Lørdag 17. januar 2015
Millioner: – Mens vi har ventet på en løsning av denne konflikten har vi gått glipp av masse penger som vi aldri vil bli kompensert for, sier Marianne Kleven, forbundsleder for Norske Filmregissører.
• Strid om opphavsrett på tv går mot slutten • Canal Digital og Get valgte forlik framfor rettssak
Duket for kjempeforlik
Undersak

Håper nå på fredelig sameksistens

Canal Digital mener å ha betalt det selskapet plikter i vederlag til Norwaco de siste årene, selv om fellesavtalen ble sagt opp i 2011.

– Vi har betalt ut så mye som vi har kunnet innenfor de områdene hvor vi har vært sikre på at vi har hatt korrekt mottaker for pengene, sier Haakon Li Dragland, direktør for strategi og innhold i Canal Digital.

Han beklager at det ikke har vært mulig å komme fram til en skisse til løsning før nå, og mener at sakens kompleksitet har vært en årsak til at det har tatt lang tid.

– Dette er et saksfelt som er så komplekst at det nesten er umulig å forstå fullt og helt, selv for oss som jobber med problemstillingen til daglig, sier Dragland.

– Den store farten i den teknologiske utviklingen har også gitt oss stadig nye utfordringer underveis, markedet for tv-formidling er i dag helt annerledes enn da konflikten startet. Men vi har uansett hatt som overordnet mål å løse opp i denne knuten. Vil også rose Norwaco for å ha vært konstruktiv og flink til å se saken fra flere perspektiver, sier han.

Dragland vil ikke si hvor mye Canal Digital må betale for å slutte fred med Norwaco og de 60.000 opphavsmennene som paraplyorganisasjonen representerer. Men han håper at styret i Canal Digital godkjenner avtalen.

– Dette har vært et veldig følsomt tema for alle parter, med mange parter i verdikjeden som har helt legitime interesser som skal ivaretas. Jeg håper nå at denne avtalen kan danne grunnlaget for en mer fredelig sameksistens i mange år framover, sier Dragland.

I årevis har norske tv- og filmarbeidere krevd at kabelselskapene betaler dem for å vise innhold de har laget. Denne uka skulle konflikten opp i tingretten, men det endte i siste liten med et utkast til forlik.

Medier

Norske kunstnere, film- og tv-arbeidere kan ha gått glipp av flere hundre millioner kroner de siste årene.

Rettighetsorganisasjonen Norwaco mener nemlig at disse innholdsprodusentene har krav på et vederlag fra kabelselskapene som formidler norske tv-kanaler.

– Dette har vært et eksempel på den ultimate krigen mellom kultur og næring, med manglende dialog og forståelse mellom partene, sier leder Marianne Kleven i Norske Filmregissører.

Fakta

Norwaco:

• Opphavsrettsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder.

• Er paraplyorganisasjon for 34 organisasjoner innen kunst- og kulturliv, representerer 60.000 medlemmer.

• Har saksøkt tv-distributørene Canal Digital og Get med krav om betaling for manglende innbetalinger for siden 2011.

• Rettssaken skulle begynne i Oslo tingrett tirsdag, men ble avlyst etter at partene ble enige om et forlik.

• Avtalen med Norwaco avhenger av styregodkjenning i Canal Digital og Get.

Går mot enighet

Vendepunktet i striden i tv-bransjen kom tirsdag denne uka. Da måtte Telenor-eide Canal Digital og Get møte i Oslo tingrett for å forsvare seg mot et gigantsøksmål fra rettighetsorganisasjonen Norwaco.

Norwaco hevder at tv-distributørene har unnlatt å betale det de skylder i vederlag for distribusjon av såkalte public service-kanaler.

– I en periode har Canal Digital og Get distribuert disse kanalene uten avtaler og uten fullt oppgjør. Partene har vært i fortløpende forhandlinger i forsøk på å finne en minnelig løsning, men på et tidspunkt så Norwaco seg nødt til å stevne Canal Digital og Get inn for Oslo tingrett, sier Jon H. Knudtzon, kommunikasjonsansvarlig i Norwaco.

– En vanskelig tid

Stridens kjerne er vederlagene som Norwaco samler inn på vegne av sine 33 medlemsorganisasjoner i kunst- og kultursektoren.

Norwaco har i flere år forsøkt å få tv-distributørene til å betale det de skylder, etter at tv-selskapene sa opp fellesavtalen for visningsrettigheter i 2011.

Opprinnelig var det satt av seks dager til hovedforhandlingene i Oslo tingrett. Canal Digital og Get ble representert av Monica Syrdal fra advokatfirmaet Hjort – og Norwaco av John Kristian Gulbrandsen i Bing Hodneland. Allerede før retten ble satt, ba partene om utsettelse for å diskutere et utenomrettslig forlik, framgår det av kjennelsen. Samme dag ble rettssaken avlyst.

Norske Filmregissører mener det er svært gledelig at en konflikt som har ridd film- og tv-bransjen som en mare nå ser ut til å gå mot en minnelig løsning.

– De siste årene har vært forferdelig vanskelige for oss som er rettighetshavere. Det har føltes som om framtida ikke eksisterer for oss, fordi Norwaco ikke har hatt anledning til å innhente vederlag på det nye digitale feltet, og heller ikke for framtida, sier Marianne Kleven.

Ny åndsverklov

Størrelsen på det samlede kravet mot Canal Digital og Get er ikke kjent, annet enn at det trolig dreier seg om flere hundre millioner kroner.

Men et vel så viktig spørsmål som pengekravet, har vært om tv-distributørene også skal betale vederlag for programmer som blir formidlet med ny digital visningsteknologi. Eksempler på dette er strømming og forsinket tv-seing via såkalte PVR-bokser. Selv om dette spørsmålet ikke var en del av stevningen mot Canal Digital og Get, kan forliket medføre at også denne uenigheten er nærmere en løsning.

– Norwaco har lenge ønsket å kunne tilby nye distribusjonstjenester og funksjoner som for eksempel on demand og start forfra, men har ikke kunnet gjøre dette innenfor rammene av nåværende åndsverklov, sier Knudtzon i Norwaco.

Det er enighet i tv-bransjen om at den teknologiske utviklingen innen tv-formidling de siste årene har ført til at dagens åndsverklov er blitt utdatert, blant annet fordi loven kun tillater rettighetshavere som Norwaco å klarere rettigheter for «samtidig og uendret» videresending av tv-kanalenes programmer.

Men også på dette området er det lys i tunnelen, sett fra rettighetshavernes ståsted. I fjor sendte kulturminister Thorhild Widvey (H) ut et forslag om revisjon av åndsverkloven på høring. Ett av forslagene er at det skal åpnes for såkalt generell avtalelisens, noe som for lengst er blitt innført i Sverige og Danmark.

Det vil i så fall innebære at også strømming og andre digitale visningsformer kan gi nye inntekter til filmbransjens opphavspersoner.

– Vår holdning er at rettighetshavere skal ha betalt for all bruk av sine åndsverk, uansett hvordan innholdet blir formidlet. Dette er et grunnprinsipp som alltid har vært forankret i åndsverkloven, sier Kleven som er glad for at også tv-distributørene nå ser ut til å anerkjenne prinsippet.

– Vi har opplevd det som helt urimelig at vederlagene fra distributørene bare sluttet å komme etter at avtalen ble sagt opp i 2011. De har dratt nytte av vårt innhold i flere år på digitale plattformer, uten å betale det vi har hatt rettmessig krav på.

Ingen av partene som møttes i retten denne uka ønsker å uttale seg om innholdet i forliket før det er endelig godkjent av styrene i selskapene. Norwacos styre har allerede gitt avtalen sitt godkjentstempel og håper nå på at motparten kommer til samme konklusjon.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk