Før de store tenkernes inntog var religion i stor grad basert på transaksjoner med det hinsidige.

Ordskiftet etter hendelsene i Paris viser at vi fremdeles har vanskelig for å snakke om religion på samme måte som andre sosiale, historiske eller psykologiske fenomener. På tross av at stadig færre mennesker regner seg som «religiøse», er religion fortsatt omgitt av en aura som forhindrer en saklig, evidensbasert diskusjon. En mulig grunn til dette kan være frykt for å støte eller krenke religiøse mennesker, men i en tid der religion (uansett hvor «falsk» den måtte være) anføres som motivasjon til handlinger som det vi så i Paris, virker dette lite hensiktsmessig.