Onsdag 14. januar 2015
KISTE: Tusenvis møtte fram da de fire fransk-jødiske ofrene for terroren i Paris ble begravet i Jerusalem i går. Her ankommer en av kistene Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv.Foto: Kobi Gideon, GPO,Reuters/NTB Scanpix
Det er delte meninger rundt spørsmålet om franske jøder bør flytte til Israel:
Flest franske innvandrere
FLERE: En gruppe franske jøder viser fram sine nye israelske ID-kort i Jerusalem i 2009. Antall franske innvandrere til Israel øker.Foto: AFP/NTB Scanpix
I PARIS: Israels statsminister Benjamin Netanyahu ankommer den jødiske butikken som ble angrepet i Paris.Foto: Reuters/NTB Scanpix
ALIYAH: Antall jøder som flytter fra Frankrike til Israel øker bratt. I Israel mener mange at europeiske jøder bør bli værende i Europa.

FRANKRIKE

– Til alle jøder i Frankrike og i Europa, jeg vil fortelle dere at Israel ikke bare er stedet dere er vendt mot når dere ber, den israelske staten er deres hjem, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tv-sendt tale lørdag.

Frankrike har Europas største jødiske befolkning, over en halv million mennesker. Mange jøder er mer redde for framtida etter terrorangrepet i Paris sist uke.

Fakta

Terroren i Paris:

• Forrige onsdag ble tolv mennesker drept da det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet av to terrorister.

• Torsdag ble en politikvinne drept. Fredag ble fire mennesker drept i et jødisk supermarked av en annen terrorist.

• Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gått ut og sagt at alle jøder i Frankrike og Europa er velkomne til å flytte til Israel.

Største innvandrergruppe

I fjor var franske jøder den største gruppa som «gjorde aliyah» – immigrerte til Israel. Antallet franske innvandrere har økt dramatisk, fra 1917 i 2012, til 3289 i 2013, ifølge israelske aviser. Nyhetsbyrået AFP anslo i høst at tallet ville nå nesten 6000 i 2014, over én prosent av franske jøder.

Førsteamanuensis Hanne Eggen Røislien ved Forsvarest Ingeniørhøgskole/Cyberforsvaret understreker overfor Klassekampen at det likevel ikke er snakk om store tall, og at det totalt fra Vest-Europa kommer rundt 8–10.000 innvandrere årlig.

– Innvandringen til Israel har sunket fra en topp på 1990-tallet. Det har vært en bølge fra Frankrike de siste årene, men det er også det landet i Europa der man mener at det er tøffest for jøder, sier Røislien.

Hun understreker at Israel også opplever at mange utvandrer, særlig fra unge som ønsker seg høyere utdanning.

– De som reiser er gjerne sekulære folk, som ikke har den religiøst-nasjonalistiske lojaliteten til Israel. Og de drar ikke til Frankrike, men til landene med de beste universitetene, som Tyskland, Storbritannia, USA.

Fallitterklæring

– Jeg anser det som en fallitterklæring for de liberale demokratiene i Europa dersom jødene forlater land som Frankrike, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn.

– Netanyahu burde heller sagt at nå er det viktig at jødene blir Frankrike, i det som jeg ser som en skjebnetime for Europas liberale demokratier.

Kohn sier at det å flytte til Israel ikke er en diskusjon i det jødiske miljøet i Norge.

– Vi er borgere i landet, jødiske nordmenn, ikke norske jøder. Det er forskjell på de to definisjonene, sier Kohn, som likevel mener at situasjonen i Europa understreker hvor viktig Israel er for jødene.

I israelske aviser går debatten etter Netanyahus utspill. Mange mener at å oppfordre til jødisk emigrasjon fra Europa betyr å kapitulere for antisemittismen. Mange påpeker også at Israel trenger jøder i andre land som kan støtte dem.

«Gjøre Frankrike jødefritt»

«Å oppfordre til jødisk masseemigrasjon ville hjelpe de fanatiske terroristene med å avslutte jobben som ble startet av nazistene og deres Vichy-kollaboratører: å gjøre Frankrike Judenrein (jødefritt)», skriver Chemi Shalev i avisa Ha’aretz, og understreker at Netanyahu tramper i klaveret når han omtaler Frankrike som om det var et land der jøder ikke kan regne med å bli beskyttet av myndighetene.

«Bare se for dere skandalen dersom en fransk politiker etter massakren i Park Hotel i Netanya i 2002 hadde sagt til franske statsborgere i Israel at det var på tide å komme hjem, til sitt trygge og friske fødeland», skriver Shalev.

Røislien sier at formaninger om å bli i Frankrike også kan bli et spørsmål om i hvilken grad et individ skal ta et kollektivt ansvar.

– Israel er jo tuftet på at man skal gi alle jødiske individer en trygghet. Hvis franske jøder skal velge å la være å dra når de føler seg utrygge, kan nok det oppleves som å måtte ofre individuelle interesser til fordel for hele den jødiske gruppa i Europa, sier hun.

Kohn går i rette med bildet av at problemene i Frankrike skyldes konflikt mellom jøder og muslimer.

– Tall viser at 37 prosent av den franske befolkningen har antisemittiske forestillinger, og muslimer utgjør bare 8 prosent i Frankrike, påpeker han, og understreker at antisemittismen må bekjempes ikke fordi man synes synd på jødene, men fordi graden av antisemittisme er et mål på hvor friskt et samfunn er.

– Vil ikke en eventuell økning av innvandringen til Israel fra Europa bety økte konflikter med palestinerne, økt bygging av bosettinger?

– Nei. Å avvikle bosettingene er en politisk beslutning. Det har Israel gjort før, i Gaza, og det kan gjøres igjen. Innvandring vil nok påvirke Israels demografi, men da ved at de som kommer fra Vest-Europa vil komme med demokratiske referanserammer av en annen type enn innvandrerne fra Øst-Europa, sier Kohn.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk