Lørdag 10. januar 2015
EVIG KRIG: Den viktigste langsiktige løsningen for Vesten er å slutte å krige, slutte å støtte opp om regimer som Saudi-Arabia, sier Tariq Ali. Bare på den måten kan man unngå en langvarig konflikt. Foto: Tom Henning Bratlie
Tariq Ali mener Vesten står opp for ytringsfrihet, men er unnfallende om muslimers frihet:
Mener vestlige land hykler
VARSKO: – Jo lengre Vesten fører kriger i den arabiske og muslimske verden, desto større er faren for at unge muslimer blir radikalisert, sier den britisk­pakistanske forfatteren Tariq Ali.

FRANKRIKE

Det blodige angrepet på den franske satireavisa Charlie Hebdo onsdag har blitt møtt med sjokk og vantro i vide kretser, og svært mange har brukt slagordet «Jeg er Charlie» for å vise solidaritet med ofrene.

Den britiskpakistanske historikeren og forfatteren Tariq Ali er ikke uten videre med på dette.

– Alle sier at de er Charlie Hebdo nå. Selv er jeg virkelig ikke Charlie Hebdo. Jeg er kritisk til deres redaksjonelle linje, selv om jeg forsvarer deres rett til å mene det de mener. Jeg er like rystet og rasende som andre over drapene. Men jeg tror faktisk at mange av dem som nå sier de er Charlie, både i Frankrike og ellers, egentlig ikke står inne for innholdet i avisa, sier han til Klassekampen på telefon fra London.

Fakta

Tariq Ali:

• Britisk historiker og forfatter av over tjue bøker. Skribent i blant annet The Guardian og London Review of Books. Har også skrevet filmmanus og teaterstykker.

• Født 1944 i Lahore, Pakistan (daværende britisk India).

• Er en av redaktørene for tidsskriftet New Left Review.

• I 2002 skreiv han boka «Clash of Fundamentalisms: Crusades, Jihads and Modernity».

Fundamentalistenes tid

– Det er greit nok at folk går rundt og sier at de er Charlie. Men hvis det betyr å trykke på nytt alle de tegningene som fornærmer folk, så mener jeg at det er dumt og provokativt. Man må forsøke å forstå hvorfor ting skjer, og så handle på måter som kan hindre at det skjer igjen, sier Ali.

Forfatteren er en sentral venstreintellektuell og en av initiativtakerne til Saladindagene på Litteraturhuset i Oslo, der målsettingen har vært «å utforske toleranse og forsoning som alternativ til en forestilling om evig konflikt og essensiell forskjell på oss og dem».

I 2002, etter 11. september-angrepet, ga Ali ut boka «Fundamentalismens kamp. Korstog, hellig krig og det moderne». Der går han mot tesen om kamp mellom sivilisasjoner, og hevder at vi i stedet er vitne til en kamp mellom ulike fundamentalister: den islamske fundamentalismen mot den amerikanske, imperialistiske fundamentalismen.

Øker konflikten

– Det som skjedde i Paris er ikke verre enn 11. september, men det virker verre, fordi det er et målrettet angrep på journalister og tegnere. Men i praksis er det den samme krigen som vi så i 2002, sier Ali, og peker på at i all sin gru var angrepet effektivt organisert og gjennomført.

– Målet var klart: Å ramme folk de mente såret dem, og å si til Vesten at vi gir blaffen i deres prioriteringer og hva dere tror på, fordi det er hyklersk. Fra ekstremistene, fundamentalistenes ståsted var det en suksess, for de gir blaffen i konsekvensene. De ønsker en skarpere konflikt mellom muslimer og Vesten, fordi det er det som gir dem rekrutteringsgrunnlag.

– Frykter du at det nå blir tøffere å være fransk muslim?

– Det er allerede svært tøft. Frankrike er et land der islamofobien har herjet lenge. Det har vært helt greit å angripe muslimer og deres religion. Se bare på den islamkritiske forfatteren Michelle Houellebecqs bok som spår en fundamentalistisk muslimsk president i 2020. Dette betyr også at Marine Le Pen helt sikkert vil komme til andre valgomgang i neste presidentvalg. Og det vil bli mer overvåking, flere vilkårlige arrestasjoner av muslimer. Noe som passer fundamentalistene godt, de ønsker at muslimene skal føle seg presset.

Han peker på at de to hovedmistenkte etter angrepet mot Charlie Hebdo ble radikalisert av krigen i Irak.

– Når det ikke finnes noen sekulær krigsmotstand, så går de til moskeen, og får høre at de kan dra til Irak og slåss.

Slår hardest mot islam

Ali er også svært kritisk til måten muslimer og islam har blitt framstilt i karikaturtegninger, ikke minst i Charlie Hebdo.

Historikeren peker på at spiralen med konflikt rundt islamkritiske tegninger startet med Jyllands-Postens publisering av en karikatur av profeten Muhammed i 2005.

– Ser du på den tegninga, så er det ikke ei tegning av en araber, men av en pakistansk innvandrer. Og det er nettopp muslimske innvandrere som rammes av denne type karikaturer. Folk som allerede er nederst på rangsstigen opplever at både de selv og deres religion blir tråkket på og hengt ut. Da redaktøren i Jyllands-Posten ble spurt om han ville publisert en tilsvarende tegning av Moses, sa han nei.

Charlie Hebdos tese er at de slår mot alle religioner. Men Ali mener at det i størst grad er islam som har fått unngjelde.

– Vesten hykler

– Hvis de vil ramme alle likt, så måtte de for eksempel også publisere tegninger av Moses som voldtok palestinske kvinner. Jeg sier ikke at de burde gjøre det, men det ville skapt en slags likevekt. Men det ville de aldri gjøre, for i det franske liberale venstremiljøet er kritikk av Israel ikke sett på med blide øyne.

Etter angrepet på Charlie Hebdo står vestlig offentlighet og statsledere skulder ved skulder i et bastant forsvar for ytringsfriheten. Tariq Ali tenker høyt:

– Tenk deg hvis en publikasjon i Vesten hadde spesialisert seg på å konstant angripe jøder og latterliggjøre Holocaust. Hvis tegnerne der ble angrepet og drept, hvor mange vestlige skribenter og journalister ville stå opp for den publikasjonen? Jeg kan ikke se det for meg.

– Du mener Vesten hykler?

– Ja. Forsvaret av ytringsfriheten blir plutselig hellig når det dreier seg om hets mot islam. Men når muslimer blir arrestert, uavhengig av om de er skyldige eller uskyldige, så leverer europeiske regjeringer dem uten å blunke videre til tortur hos USA, uten at det skaper noen protestbølge. Den friheten de hyller gjelder ikke alle. En manns frihet er en annen manns fengsel. Se på Edward Snowden, han er ikke fri. Europeiske regjeringer var så opptatt av å hindre at han kom seg til Sør-Amerika at de tvang Bolivias presidentfly til å lande i Østerrike, og flyet slapp ikke videre før det var klart at Snowden ikke var om bord, sier Ali.

– Og ta den franske komikeren Dieudonne, han ble nektet å opptre etter at han ble beskyldt for antisemittisme. Det er ikke tvil om at det er lavere terskel for hets mot muslimer enn mot jøder. Det frihetsdyrkende Frankrike forbød også propalestinske demonstrasjoner under Israels angrep på Gaza, og noen av dem som trosset forbudet sitter fortsatt i fengsel.

Farlig terrorkrig

– Hva er din løsning?

– Man må forstå at jo lengre Vesten fører kriger i den arabiske og muslimske verden, desto større er faren for at unge muslimer blir radikalisert. Gitt at det ikke finnes noen venstreside som har rom for dem, og at sekulær nasjonalisme er borte, så vil de trekkes mot de religiøse ekstremistene, sier Ali.

– Den viktigste langsiktige løsningen for Vesten er å slutte å krige, slutte å støtte opp om regimer som Saudi-Arabia, Golfstatene, der disse fundamentalistene blir skapt. Og se på vestlig politikk i Syria, der Frankrike var klare for å velte Assad, da Obama sa nei. Vesten romantiserte opprørerne der i flere år, og snakket om moderate krefter, mens de faktisk trente og dyrket fram terrorister, og overhørte alle oss som sa at dette ville skje.

Ali har likevel liten tro på at USA og Vesten vil endre politikken.

– Uten Saudi-Arabia kunne de ikke senke oljeprisen for å svekke oljeproduserende land som Russland, Iran og Venezuela. Å fortsette som før er strategisk viktig for dem. Det er problemet.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.