Tirsdag 30. desember 2014
SAMLET: Radidokumentarkollektivet «Frekvens» publiserer sine første podkaster i februar. Her er noen av medlemmene: Kristian Bålsrød (32), Eivind Lie Nitter (30), Elida Høeg (24) og Sven Arild Storberget (29).
Det nye skandinaviske radiodokumentarkollektivet «Frekvens» lager gravejournalistikk i form av podkaster:
Spår gullalder for podkast
Også i Norge kan podkasten få en storhetstid. Det mener uavhengige produsenter som nå satser for fullt på formatet.

MEDIER

15. februar lanseres tre rykende ferske radiodokumentarer. Men ikke på radio. Før å lytte må du ha nettforbindelse: Dokumentarene kringkastes som podkast.

– Så vidt jeg vet er vi et unikt initiativ innenfor uavhengig «podkast-only» opplevelsesradio i Norge, sier Peter Daatland.

Han er leder i Frekvens, et nystiftet journalistisk kollektiv som skal tilby kvalitetsjournalistikk i podkastformat. Inspirasjon henter kollektivet fra Sverige og USA.

– Det er veldig mange ubenyttede muligheter for dette formatet her til lands, mener Daatland.

Fakta

Podkast:

• Et lydopptak som enten lastes ned eller strømmes via nettet.

• Apples kunngjorde i fjor at iTunes nå har mer enn én milliard podkastabonnementer.

• Amerikanske suksesser som «Serial», «This American Life», «Radiolab» og «Strangers» har fått mange til å mene at vi er i en gullalder for podkasten.

• I forhold til antall innbyggere er svenskene de mest ivrige podkastlytterne.

Spennende og intim

En podkast er et lydopptak som kan lastes ned eller strømmes fra nettet. Men om du ikke er helt dus med konseptet, er du ikke alene. NRK kartlegger årlig folkets podkastvaner, og tall fra desember viser følgende:

Over 40 prosent av oss vet ikke hva en podkast er.

• Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.

• Om lag fem prosent hører på podkast daglig, 17 prosent ukentlig.

Både profesjonelle aktører og privatpersoner kan distribuere podkaster. Innholdet kan være alt fra forskning til fitness. Men for tida er det dokumentarer og lydfortellinger som gjelder.

Fenomenet «Serial»

I høst har amerikanske «Serial», føljetongen hvor journalist Sarah Koenig prøver å finne ut hva som egentlig hendte da en tenåringsjente ble drept i 1999, spredt seg som ild i tørt gress. Podkasten har hatt mer enn fem millioner nedlastinger på verdensbasis. I manges øyne er den en bekreftelse på at den amerikanske podkasten er inne i en gullalder: Lydfortellingene er både spennende, komplekse og intime, der de fortelles til lytteren gjennom hodetelefoner.

– Vi legger ikke skjul på at vi har lyttet til «Serial». Men vi ser også til Sverige, hvor det skjer veldig mye, sier Frekvens-leder Peter Daatland.

Han vil ikke røpe innholdet i kollektivets første produksjoner. I stedet framhever han kollektivets sammensetning av folk.

Frekvens består av tolv medlemmer fra Norge, Danmark og Sverige med ulik bakgrunn. De som kunne stille på fotosesjon med Klassekampen er henholdsvis en tidligere NRK- journalist, en er gravejournalist og to er dokumentar- og filmskapere. Eivind Lie Nitter har tidligere vunnet Prix Radio for sin første radiodokumentar.

Kollektivets visjon er ikke utelukkende å fylle nye felt på det norske medielerretet.

– Vi gjør dette både for å skaffe alternative arbeidsplasser til alle de flinke folka som ryker først når det kuttes i mediebransjen, og for å skape et alternativt innhold, hvor vi selv er portvokteren og forteller historier vi selv synes er interessante, sier Daatland.

Bussunderholdning

Frekvens er kanskje Norges første reine podkastleverandør, men det finnes flere nye aktører som har troen på lydfortellingen.

– Den muntlige fortellingen er noe grunnleggende for mennesker, noe som likner måten vi kommuniserer på til vanlig, oss imellom. I journalistisk sammenheng blir den ofte sett litt ned på, sier journalist Askild Matre Aasarød.

Han er initiativtakeren bak magasinet Plots egen podkast: Plotkast. Det er ikke mer enn rundt 1000 mennesker som lytter til magasinets sendinger. Men tidligere i år ble Plots radiodokumentar «Hallik og feminist» nominert til Prix Radio, som den første reine podkasten noensinne.

Aasarød er ikke i tvil om lydjournalistikkens potensial. Han peker på at det ikke kreves dyrt utstyr for å lage en produksjon av god kvalitet, og at det derfor vil komme stadig flere uavhengige produksjoner. Podkasten vil også være med på å forandre folks medievaner, mener han.

– Podkasten kan gi plass til den komplekse fortellingen. Fordi folk har mulighet til å høre når det passer dem, kan man forvente at folk får med seg hele sendingen fra start til slutt, sier Aasarød, og trekker fram kollektivreiser som eksempel på en ny arena for å fordype seg i dokumentarer.

– I de 20 minuttene man sitter på bussen, er det er et tomrom som ingen journalistikk har fylt. Der kan radiodokumentaren komme inn. Hvis man har økonomi, kan dette gi et utrolig rom for journalistikk, tror Aasarød.

Usikker økonomi

I USA er det sponsing og donasjoner som holder mange av de store, uavhengige produksjonene gående. Episode ni av «Serial» ble innledet av at programleder Koenig ba lytterne om penger.

Peter Daatland er foreløpig den eneste som jobber fulltid med Frekvens. Kollektivet satser på å legge ut en ny sending annenhver uke. Målet er å videreselge en del av produksjonene til større mediekanaler. Annonser har kollektivet ikke budsjett til.

– Det gode ordet er vår hovedtaktikk. Og så er vi spent på hvor stort markedet viser seg å være. Foreløpig er Frekvens reklamefritt. Men vi er jo selvsagt ute etter å leve av dette, medgir Daatland.

Plotkast er helt og holdent et frivillig prosjekt, forteller Plots Askild Matre Aasarød. Det fungerer foreløpig.

– Nå må man belage seg på at man har lønn fra noe annet, og på en måte er det noe fint i det, at lidenskapen er til stede. Men skal man på lang sikt ha en levende podkast, må man finne en måte å få økonomi i det. Annonser er en mulighet, men problemet er at man når ut til et lite marked med norsk podkast, sier Aasarød.

Han tror at det kanskje også her til lands må sponsorpenger til for å realisere en norsk podkast-gullalder.

– Kanskje må man også tenke andre typer sponsing enn det som er vanlig i Norge. Der kan vi lære litt av de amerikanske podkastenes eksperimentering.

tinaa@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk