Tirsdag 30. desember 2014
BRANN: – Dessverre handler nok dette om islamofobi. Jeg bor i nærheten og føler meg ikke trygg lenger, sier imam Samir Muric i Eslövs islamske kulturforening. Foto: DRAGO PRVULOVIC, NTB scanpix
• Minst 13 moskéangrep i Sverige i år • Brann i to moskeer den siste uka
Føler seg ikke trygge
Undersak

Mange angrep i 2014:

Det har vært 13 angrep mot moskeer og bønnelokaler i Sverige i 2014. Expo/NTB har satt opp denne oversikten:

Januar, Stockholm: Den store Stockholms-moskeen på Söder får inngangspartiet tilsølt med hakekors.

Mai, Eskilstuna: Under kveldsbønnen sperres moské­lokalets dører for med tre­bjelker og en betongblokk.

Juli, Norrköping: Bygge­brakker og et moskébygg under oppføring settes i brann.

September, Flen: Moskeens vinduer knuses.

September, Avesta: Noen setter fyr på tepper i moskeen.

September, Södertälje: Vindu knuses i den somaliske foreningens bønnelokaler. Også den palestinske foreningens lokaler blir vandalisert.

Oktober, Helsingborg: En moské i et kjellerlokale blir vandalisert.

Oktober, Flen: Vindusruter knuses.

November, Eslöv: Vindus­ruter knuses på moské.

November, Örebro: Brannfarlig væske kastet inn gjennom et vindu.

Desember, Eslöv: To vindusruter knuses og fasaden på moskeen spraymales.

Desember, Eskilstuna: Fem skadd i brann i moské.

Desember, Eslöv: Brann i moské. Politiet mistenker at brannen var påsatt.

BRANN: 1. juledag brant en moské i Eskils­tuna. Natt til i går brant en moské i Eslöv. – For svenske muslimer fører dette til sterk uro og utrygghet, sier ­Daniel Poohl, redaktør i tidsskriftet Expo.

SVERIGE

Det har vært et tøft år for svenske muslimer. Den antirasistiske stiftelsen Expo har satt opp en oversikt som viser at det har vært i gjennomsnitt ett angrep i måneden mot moskeer og muslimske bønnelokaler.

Den siste uka har det vært to moskebranner: 1. juledag var det brann i en moské i Eskilstuna i Södermanland, vest for Stockholm, natt til i går brant det i en moské i Eslöv i Skåne.

– Om disse to brannene faktisk er påsatt, og hva som i så fall er motivet, vet vi ikke sikkert ennå, sier Daniel Poohl, redaktør i det tidsskriftet Expo.

– Men det er klart at er man muslim i Sverige, så skaper dette sterk uro og utrygghet. Som vi i Expo har påvist, er det et gjentakende mønster at moskeer og forsamlingslokaler for muslimer blir angrepet. Slik trakassering tilhører hverdagen for svenske muslimer. Det er vanskelig å si om det er et økende problem, men at det er et stort problem, er sikkert.

Fakta

Moskeangrep:

• Den siste uka har det vært to branner i moskeer i Sverige, i Eskilstuna og Eslöv.

• Politiet mistenker at brannene er påsatt, men har ikke klart å påvise brannstiftelser i Eskilstuna.

• Den antirasistiske stiftelsen Expo har satt opp en oversikt som viser at det hittil i år har vært 13 angrep av ulike slag mot moskeer og muslimske bønnelokaler i Sverige.

Uklart om brannstifting

Politiet mistenkte i første omgang at begge brannene var mordbranner, men har seinere sagt at de ikke har kunnet påvise at brannen i Eskilstuna var påsatt. De utelukker fortsatt ikke at så er tilfelle, men et vitne som sa at det ble kastet en brannfakkel inn i moskeen har ikke meldt seg, og det er ikke funnet tekniske bevis på brannstiftelse der.

Det var et 70-talls mennesker inne i moskeen i Eskilstuna da brannen startet. Fem ble skadd, en av dem alvorlig.

Ingen kom til skade i brannen i Eslöv, men politiet etterforsker saken som en mordbrann, og mener at mye tyder på at brannen var påsatt.

Det er tredje gang på kort tid at moskeen i Eslöv er angrepet. Tidligere er ruter knust og fasaden tilgriset.

Den islamske kulturforeningen ligger i nederste del av bygget. Ovenfor er det flere leiligheter. Moskeen har fått begrensede brann- og røykskader, men dette spredte seg ikke til leilighetene. Redningstjenesten mener likevel, ifølge NTB, at liv kunne ha gått tapt dersom brannen hadde blitt oppdaget seinere.

– Dessverre handler nok dette om islamofobi. Jeg bor i nærheten og føler meg ikke trygg lenger, sier imam Samir Muric i Eslövs islamske kulturforening, ifølge NTB.

– Vi vet jo ikke motivene for alle angrepene, og det har vist seg vanskelig for politiet å ta de skyldige, siden angrepene ofte skjer om natta, uten vitner, sier Daniel Poohl.

– Det vi derimot tydelig kan se, er et mønster der muslimer tvinges til utrygghet når de skal gå til bønn, og man kan anta at motivene ofte er at de som står bak angrepene ikke liker islam.

– Ser du noen sammenheng mellom disse angrepene og den store oppslutningen om Sverigedemokraterna (SD)?

– Ikke direkte, men vi lever i ei tid der islamofobi både rammer muslimer og er politisk gangbart. Sånn sett er det et mønster, der angrep på moskeer og framgangen til SD begge er uttrykk for motstand og hat mot islam.

Poohl viser til at det også har vært angrep mot synagoger i Sverige, særlig under Gazakrigen, «som ellers i Europa».

– Vi har ikke like mange synagoger, men det spiller jo ingen rolle. For dem som rammes, er det like ille.

Solidaritet

Det antirasistiske nettverket «Tilsammans for Eskilstuna» arrangerte «kjærlighetsbombing» av moskeen der 26. desember, dagen etter brannen.

Rundt 300 mennesker møtte opp i sju minusgrader for å sette opp hjerter på den brannskadde bygningen. Aksjonsformen kalles kjærlighetsbombing, og har blitt tatt i bruk flere steder i Sverige for å ta avstand fra voldshandlinger og overgrep mot minoriteter.

Hjertene fylte etter hvert platene som var satt opp for å dekke til dører og vinduer i moskeen, ifølge det antirasistiske nettstedet vepsen.no.

Behøver sikkerhet

Expo-redaktøren mener at uansett motiv, så viser de mange angrepene på muslimske lokaler et behov for bedre sikring.

– De kunne trenge utstyr som overvåkingskameraer, noe mange ikke har råd til. Moskeene er ofte ikke egne bygninger, men kjellerlokaler, førsteetasjer i leilighetsbygg, eller vanlige lokaler som ikke er bygd til det formålet.

– Hva kan gjøres?

– Politiet må vise at de tar angrepene på alvor. Kommuner og staten må stille opp, og sikre sikkerhetsutrustning som fungerer. Man kan tenke seg en løsning der svenske trossamfunn kan søke støtte til sikkerhetsutstyr. Og kommunene kan ta ansvar for å sikre skikkelig belysning rundt slike steder, slik at det blir vanskeligere å angripe uten å bli sett. I det store bildet handler det om at vi må forstå at rett til religionsfrihet er alles ansvar, og ikke snakke om «svensker» og «muslimer». Muslimene i Skåne er også skåninger, også svensker, og dette angår oss alle. I første omgang rammer angrepene de mest utsatte, men i neste omgang er det vi alle som rammes.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 19. august 2017
DILEMMA: Den islamistiske terroren skader europeiske samfunn hardt, sier forsker Petter Nesser. Han mener strenge mottiltak vil presse seg fram, som mer overvåking av internett.
Fredag 18. august 2017
BRÅK: Donald Trump sanket støtte i valgkampen på løfter om å skape jobber. Nå trekker stadig flere seg fra rådet som skal få dette til.
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk