Klassekampen.no
Tirsdag 23. desember 2014
Det norske folket har ikke stemt for mer midlertidighet. I januar vil vi vise det.
Organisert motmakt

For noen måneder siden begynte medlemmer å ringe til forbundet. De var forbanna. De lurte på når det ble streik. Hvor lang den skulle bli denne gangen.

Det dreier seg ikke om lønn nå, men om verdigheten til vanlige arbeidsfolk. Datoen er satt. Vi har varsla politisk streik på vegne av 1,5 millioner organiserte 28. januar, mot Robert Erikssons varsla lovendringer.

Arbeidsmiljølovens kanskje fineste setning finner vi i paragraf 14–9, i loven om midlertidige ansettelser. Paradoksalt nok begynner ikke loven med å prate om midlertidighet. Den første setningen slår tvert om krystallklart fast at «arbeidstakere skal ansettes fast», punktum. Ikke innleie, ikke midlertidig, men fast. Loven åpner for midlertidighet, men under strenge vilkår. Folk kan ansettes midlertidig om det er i et vikariat, eller dersom de utfører arbeid som ellers ikke utføres i bedriften. Varer arbeidet i over fire år, skal de ansettes fast.

Dette er kjernen i angrepet fra Robert Eriksson. Han vil fjerne disse kriteriene. Frislipp.

Arbeidsmiljøloven skal utjevne styrkeforholdet mellom ansatt og arbeidsgiver. Det som er foreslått, er en alvorlig maktforskyvning. Ministeren ønsker å endre reglene i arbeidsgivernes favør. Hadde Eriksson styrt fotball, hadde han tillatt det ene laget å bruke stålknotter, og fratatt det andre laget muligheten for leggbeskyttere. Samtidig som han hadde gitt dommeren slagstøvler å løpe i.

Det er prøvd før. Mange land i Europa har åpna for flere midlertidige, og det har ikke gått bra. Det blir ikke flere jobber. Ikke blitt å få seg jobb. Det eneste som skjer, er at flere blir midlertidige.

Fagforeningsfolk i Storbritannia forteller om fabrikker med flere hundre innleide fra bemanningsbyråer. Eller temporary work agencies: midlertidig ansettelsesbyrå. De har kjeledresser med logoen til bemanningsbyrået på ryggen. En kamerat bodde hos en bussjåfør i England som hadde jobba i 25 år. Han har nå tre faste arbeidsdager i uka. Resten får han om arbeidsgiver ønsker det. Om han er snill. Helgetillegg, nattillegg, helligdagstillegg – alt er fjerna. Inkludert verdigheten. En femtifem år gammel bussjåfør må krype for å ha arbeid.

Eriksson vil også fjerne muligheten for søksmål ved ulovlig innleie. Dette rammer hardest i de bransjene som allerede er useriøse. Det er som å fjerne sikkerhetsselene i gamle biler uten airbag og stålbjelker. De som er dårlig sikret, mister den sikringen de har. Som i en julekalender fra helvete har ministeren åpna luke etter luke i løpet av desember. Søndagsarbeid, utvida arbeidstid, overtid uten betaling er bare noen av endringene han åpner for.

Loven er ikke perfekt i dag heller. Ulovligheter forekommer. Vi nærmer oss nå 200 enkeltvarsler om søksmål for fast ansettelse mot oljeselskapene alene. Endringene vil gjøre disse sakene umulige. Arbeidsgivers fleksibilitet går på direkte bekostning av vår frihet til et forutsigbart liv.

Erna Solberg hevder at dette stemte folk på. De som stemte borgerlig ønsker flere midlertidig ansatte. Argumentet er desperat. Ja, jeg kjenner folk som er forbanna på bomstasjoner. Som synes kjøretøyforskriftene er rigide og som vil bygge seg garasje uten en fryktelig lang behandlingsprosess i forkant. De ville kanskje ha med seg en ekstra vinflaske på taxfree-en. De stemte kanskje for det. I denne saken har de borgerlige det norske folk imot seg. Folk stemte ikke for dette.

Regjeringen har alt å tjene på at denne saken drukner i taxfree, Segway og bensinpriser. For oss er saken for viktig til det. Derfor går vi til politisk streik.

Det eksplosive i denne streiken er ikke at produksjonen stoppes i to eller flere timer. Det er styrkingen av den politiske bevisstheten. Organiserte kommer til å diskutere lovendringene, ut fra sitt eget liv og sin egen situasjon. De kommer til å prate om hvordan endringene slår ut på deres arbeidsplass. De vet at dette går på sikkerheten løs i industrien. Folk som er midlertidige sier ikke ifra om farlige forhold – de ser en annen vei. En kranfører som har jobba i 3,5 år har ikke hodet sitt i heisekranen. Han funderer på om han har jobb fremover.

Dette er 1,5 millioner velgere. Erna Solberg vet det. De som ringte forbundet hadde allerede hatt denne praten. Offshore har det aldri vært flere på medlemsmøtene. Det er ikke stoler nok, folk står langs veggene.

Det blir store demonstrasjoner i de største byene. Jeg prata med en kamerat som har stemt borgerlig hele livet. Han skulle aldri mer gjøre det. Han var forbanna, følte seg lurt. Mange er i samme situasjon.

I forgårs var jeg på medlemsmøte om lovendringene på Hydro Karmøy. Flere enn på lenge hadde møtt opp. Det blir mange medlemsmøter fremover.

Regjeringen har snudd tidligere. CO2-kompensasjon, reservasjonsrett og kuttene i sykelønna er alle saker der regjeringen har endra standpunkt. De må ta til vettet i denne saken også.

ommund.stokka@industrienergi.no

Artikkelen er oppdatert: 26. januar 2015 kl. 15.23

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk