Mandag 15. desember 2014
PESSIMISTER: Tiltakene for å løse klimakrisa er langt fra i boks hvis vi skal tro demonstrantene utenfor COP 20 i Lima i Peru. Partene på konferansen kom i går til enighet om rammene som skal danne grunnlaget for en avtale i Paris neste år. Foto: Enrique Castro-Mendivil, Reuters/NTB scanpix
Skepsis etter klimakrøll
ENIGE: To dager på overtid ble partene på klimatoppmøtet i Peru enige om rammene for en global klimaavtale. Miljøorganisasjonene liker ikke det de leser.

KLIMA

– Vi fikk det vi ønsket. Rike nasjoner må lede an i å redusere utslipp, uttalte Prakash Javedekar, Indias miljøminister, etter at konferansen i Perus hovedstad Lima i går var over.

Det var lenge stor uenighet mellom partene. Forhandlingene ble forlenget med to dager i et desperat forsøk på å komme fram til enighet. I går vedtok konferansen dokumentet, Lima Call for Climate Action, som skal legge grunnlaget for en global klimaavtale under den internasjonale konferansen i Paris neste år.

Delegatene var uenige om fordelingen av handlingsansvaret mellom rike og fattige stater. Mens fattige land hevder industrialiserte land måtte ha mest handlingsansvar, siden de i flere hundre år bidro mest til utslipp, mente rike land at alle måtte gjøre like mye for å minske CO2-utslipp. I sluttdokumentet heter det at det er et «felles, men differensiert ansvar».

Fakta

Klimatoppmøtet i Peru:

• Delegatene i klimakonferansen i Lima ble i går enige om byggeklossene for en global klimaavtale som skal forhandles fram i Paris neste år.

• Uenigheten om fordelingen av handlingsansvaret mellom rike og fattige land for å redusere utslipp, endte opp med et kompromiss om et likt, men differensiert ansvar.

• Miljøorganisasjoner mener at avtalen mangler det som skal til for å gjennomføre radikale tiltak for å bremse klimaforandringene.

«Ikke perfekt»

– Dette er ikke en perfekt tekst, men den inkluderer synspunktene til partene, uttalte Perus miljøminister, Manuel Pulgar-Vidal, som ledet konferansen til pressen.

I dokumentet blir fattige land også lovet økonomisk hjelp gjennom fondet Green Climate Fund, slik at de kan sikre en bærekraftig økonomi uten å øke utslipp. Meningen er at fondet skal øke med nesten 680 milliarder kroner i året fram mot 2020.

Men så langt ligger summen på rundt 68 milliarder kroner i året, og det er ikke klart hvordan resten skal finansieres, skriver The Independent. Utsendingene i Lima var også uenige om hvorvidt avtalen som skal tegnes i Paris skal binde landene til å bidra til fondet.

I sluttdokumentet står det at landene «kan»–istedenfor «skal»–legge fram kvantitativ informasjon i Paris for hvordan de planlegger å oppnå reduksjonen i utslipp, skriver BBC.

Avtalen har som mål å begrense temperaturøkningen til under to grader celsius, som mange hevder vil få katastrofale følger. Mange tviler på om Paris-konferansen neste år vil kunne klare dette.

Verdensbanken publiserte forrige måned en rapport om at en temperaturøkning på en og en halv grad allerede er uunngåelig på grunn av tidligere utslipp og nødvendig framtidig utslipp.

Skeptiske til resultatet

Mohamed Adow, seniorrådgiver for klimaendring i Christian Aid, mener afrikanske land og andre små utviklingsland er blitt ignorert.

– De mislykkes med å finne en rettferdig fordeling av de globale anstrengelsene for å takle klimaendringene. Landene som lider mest av klimaforandringene ble tilsidesatt i prosessen som kan hjelp dem, sier han til The Independent.

– COP 20 leverte kun det absolutt nødvendige, en skisse til en global klimaavtale som det skal forhandles videre om i Paris. Mye mer ble det dessverre ikke, sier John Nordbo, klima- og miljøsjef i Verdens naturfond WWF, ifølge NTB.

Men miljøorganisasjonene mener det er et lyspunkt at flere og flere land tar klimakrisa på alvor.

– Det er voksende enighet om at konferansen i Paris må ha et langsiktig mål om å redusere CO2-utslipp kraftig fram mot 2050. Det er en viktig endring sammenliknet med bare et år siden, sier Alden Meyer, politisk direktør for Union of Concerned Scientist til The Independent.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
BISMAK: Grasrota som brakte Jeremy Corbyn til makten i Labour, mener ledelsen nå bremser demokratiseringen av partiet.
Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk