Lørdag 13. desember 2014
SNARVISITT: Den franske økonomen Thomas Piketty fylte Universitetets aula under sitt korte Oslo-besøk i går. Marte Gerhardsen (t.h.) i tankesmia Agenda var vert.
Bestselger-økonom Thomas Piketty mener blåblå skattekutt tar Norge i feil retning:
Piketty advarer Norge
POPULÆR: Mange ville ha Thomas Pikettys autograf i går.
OMSVERMET: VG livestreamet Pikettys foredrag, og de fleste hovedstadsavisene var til stede.
SKRØPELIG: Den norske modellen er mer skrøpelig enn vi liker å tro, mener Piketty. På sitt Norges-besøk advarer han mot å kutte i skatten for både selskaper og de rikeste.

ulikhet

– Norge burde være bekymret, sier Thomas Piketty til Klassekampen, når vi møter ham under de store søylene foran den gamle universitetsbygningen i Oslo sentrum.

Den franske økonomen hadde nettopp talt til det meste som kan krype og gå av toppolitikere og intellektuelle i Universitets vakre aula. Etterpå sto tilhørere i kø for å få signert den ferske norske oversettelsen av hans bestselgerbok «Kapital i det tjueførste århundre».

Til Klassekampen sier Piketty:

– Vi må være klar over at også den norske modellen, som nok er den mest avanserte sosiale modellen vi har i Europa, er mer sårbar enn vi tror.

Fakta

Thomas Piketty:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analyser er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land.

Scheel bekymrer

Den franske økonomen, som i løpet av 2014 har fått stjernestatus langt utover akademiske miljøer, advarer mot det nye skatteforslaget til det regjeringsutnevnte Scheel-utvalget. De vil kutte selskapsskatten i Norge fra 27 til 20 prosent.

– Jeg tror ikke det tar Norge i riktig retning. Regjeringen har allerede fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten, og dette er beslutninger som tar Norge ganske langt vekk fra sine sosialdemokratiske verdier. Det finner jeg bekymringsfullt, sier Piketty, som også advarer Norge mot å lede an i den internasjonale konkurransen om å ha lavest mulige skatter.

Pikettys hovedtese er at de små økonomiske forskjellene som preget tiårene etter andre verdenskrig var et historisk unntak, og at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av rikdom. Dette har etter hvert blitt kjent som Pikettys U-formede kurve.

Selv om utviklingen i Norge ikke er like ekstrem som i USA, viser tallene fra Pikettys database at også her har de aller rikeste fått en stadig større del av formue og inntekt de siste tjue årene. For eksempel har de rikeste 500 personene (0,01 prosent av befolkningen) økt sin snittinntekt med hele 458 prosent fra 1991 til 2011.

Piketty viser til at reduksjoner i selskapsskatt og formuesskatt fører til ytterligere økende ulikhet, og frykter at dette vil gjøre oss dårlig rustet for framtida.

Samfunnskontrakten i fare

– Jeg forstår at små land senker skattene fordi man ønsker å tiltrekke seg store multinasjonale selskaper og rike mennesker. Men Europas framtid ligger ikke i mer og mer skattekonkurranse, men mer investeringer i utdanning, innovasjon og grønn teknologi. Dette krever skatteinntekter.

Han mener at både de blåblå skattekuttene for de rikeste i Norge, og det foreslåtte kuttet i selskapsskatten, kan ødelegge for samfunnskontrakten.

– Hvis du har høye skatter på lav- og mellominntektsgrupper, samtidig som du har lave skatter på formue og utbytte for de rikeste, vil ikke vanlige folk lenger akseptere de høye skattene og den sosiale modellen vi har i Europa, sier Piketty.

– Hvor bekymret burde vi være i Norge?

– Min bok er ikke en pessimistisk bok. Jeg prøver å gi elementer av håp. Men konkurransen mellom stater for å tiltrekke seg store multinasjonale selskaper og rike mennesker, er sterke krefter som kan true den sosiale kontrakten. Norge burde være bekymret for denne tendensen, sier Piketty, som tror løsningen er mer internasjonalt samarbeid.

Piketty er en varm forkjemper for EU, selv om han innrømmer at unionen ikke fungerer optimalt nå. Han mener også at en internasjonal skatt på kapital ville vært et godt tiltak for å tøyle de voksende ulikhetene.

– Arveavgiften er viktig

Arveavgift er også et viktig verktøy. I sitt foredrag i Universitetets aula viste Piketty fram en oversikt over arveavgift i ulike land. I Frankrike ligger den på over 30 prosent, og i Tyskland på nærmere 40 prosent.

– Også åpne økonomier kan ha et slikt nivå på arveavgiften. Og Angela Merkel er ikke akkurat venstrevridd, bemerket Piketty.

Her til lands fjernet den blåblå regjeringen arveavgiften med en gang de kom til makten i fjor. Siv Jensen og Erna Solberg var imidlertid ikke blant tilhørerne i den ellers politikerspekkede forsamlingen, og fikk dermed ikke med seg oppfordringene fra Piketty.

– Når du ikke har arveavgift, har du heller ingen informasjon om arveformuer. Det er vanskelig å ha en demokratisk samtale om ulikhet uten den informasjonen, sa han fra scenen.

Noe av det som har gitt Piketty så stort gjennomslag, er nettopp det enorme datamaterialet han, sammen med sine samarbeidspartnere, har samlet inn. Ved å bruke dagens skatteregisterdata og ulike historiske datakilder for både arbeidsinntekter og kapitalinntekter for en rekke land, har Piketty vist en annen historie enn den om at forskjellene gjennom historien blir mindre.

– Litt ulikhet er nyttig

Etter forelesningen deltok Piketty i en panelsamtale sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre, NHO-leder Kristin Skogen Lund, professor Kalle Moene (UiO) og førsteamanuensis Ingvild Almås (NHH). På spørsmål om man må godta et visst nivå av ulikhet, svarte Piketty:

– Man må ha noe ulikhet for å vokse og skape insentiver. Men ulikheten må være nyttig for samfunnet. Problemet er at ekstrem ulikhet kan skade vekst, og underminere demokratiske institusjoner.

Piketty viser til utviklingen i sitt hjemland Frankrike, hvor det høyrepopulistiske Front National har fått stor oppslutning.

– Hvis du ikke kan overbevise om at vi alle kan vinne på globalisering, risikerer vi å få en framvekst av nasjonalisme og høyreekstremisme. Det er ekstremt farlig.

innenriks@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk