Tirsdag 25. november 2014
PERSONLIG ANSVAR: Korrupsjonsjeger Eva Joly viser til at Telenors styremedlemmer i Vimpelcom har et personlig styreansvar, og at de må sørge for at selskapet leverer inn korrekte regnskap. Foto: FRED DUFOUR, AFP/NTB Scanpix
Eva Joly mener Økokrim må åpne sak mot Telenor-toppene som har sittet i Vimpelcoms styre:
– Telenor må etterforskes
TEMA

Denne artikkelen er en del av temaserien:

Telenor-skandalen

Gå til temaserien

Kun tilgjengelig for Biblioteket-abonnenter

Undersak

– Bevisene ligger i Nederland

Marianne Djupesland

«Vimpelcoms hovedkontor ligger i Nederland, og sentrale beviskilder forventes derfor å ligge i Nederland», skriver førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrims korrupsjonsteam til Klassekampen.

Hun viser til at Økokrim har bistått med å hente inn informasjon fra Telenor i Norge og at flere ansatte i Telenor har vært inne til avhør.

«Slik situasjonen er i dag, mener Økokrim det er riktig at nederlandske myndigheter sitter i førersetet når det gjelder etterforskningen».

Djupesland mener det er viktig å skille mellom Telenor og Vimpelcom, og at det i første omgang må bli klart om det er betalt bestikkelser fra Vimpelcom.

«Det er også viktig å presisere at et norsk foretak kun kan bøtelegges for korrupsjon dersom bestikkelsene er foretatt ‘på vegne av’ det norske selskapet», skriver hun.

Klassekampen har de siste to ukene bedt om et intervju med Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas. Han ønsker ikke å svare på våre spørsmål om Vimpelcom-saken. I stedet gir Telenors kommunikasjonssjef Glenn Mandelid følgende svar på e-post:

«Vi registrerer Eva Jolys synspunkt. Ønsker å minne om at Vimpelcom allerede er under det som selv i internasjonal målestokk er en omfattende etterforskning der etterforskningsorgan fra flere land deltar. Telenor er vitne i saken, og Økokrim har på vegne av nederlandske og sveitsiske myndigheter bistått med å innhente og videresende vitneavhør og relevante saksdokumenter. Vi har stor tillit til gjennomføringen av denne etterforskningen, og jeg kan forsikre dere om at vi i Telenor er interessert i at alle faktaene kommer på bordet.»

MÅ HA VISST: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener Telenor-toppene i Vimpelcoms styre må ha vært kjent med betalingene til det korrupsjonsmistenkte selskapet Takilant.

TELENOR

– Det er helt usannsynlig at Vimpelcoms styre, og dermed også Telenors medlemmer i dette styret, ikke har vært kjent med betalingene til selskapet Takilant, sier den anerkjente korrupsjonsjegeren Eva Joly.

Den tidligere franske høyesterettsdommeren har ledet en rekke korrupsjonsgranskinger, og har sendt enda flere hvitsnippforbrytere i fengsel. Arbeidet har ført til at hun i en årrekke har levd under beskyttelse av livvakter.

Nå tar Eva Joly til orde for en egen norsk etterforskning mot Telenor for å finne ut av hvilken rolle selskapet spilte da det delvis Telenor-eide Vimpelcom etablerte seg i Usbekistan fra midten av 2000-tallet.

– Økokrim må starte etterforskning av Telenor. Deres styremedlemmer i Vimpelcom har et personlig ansvar for å sikre at selskapet publiserer korrekte regnskap, sier hun.

Fakta

Usbekistan-saken:

• Klassekampen har dokumentert at Vimpelcom, der Telenor er storeier, i 2007 og 2011 har betalt til det Gibraltar-registrerte postboksselskapet Takilant for å få telelisenser i Usbekistan.

• Takilant er etter alt å dømme kontrollert av Usbekistans presidentdatter Gulnara Karimova, og penger fra Takilant har finansiert flere luksuseiendommer tilhørende presidentdatteren.

• En rekke Telenor-topper i Vimpelcoms styre har satt sitt godkjentstempel på lisenskjøpene, blant dem Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas.

– Vitnestatus ikke nok

Det har stormet rundt Telenor-ledelsen etter at Klassekampen i forrige uke dokumenterte hvordan Vimpelcom, hvor Telenor kontrollerer 43 prosent av stemmene, har betalt over 600 millioner kroner til selskapet Takilant for å få telelisenser i Usbekistan.

Både Vimpelcom og Takilant etterforskes nå for korrupsjon i forbindelse med disse betalingene i flere land. Nederlandske etterforskere mener at overføringene til det Gibraltar-registrerte selskapet Takilant i praksis har endt opp hos den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova.

Her i Norge har Telenor kun status som vitne i saken. Det har ført til at Telenor-sjef og styremedlem i Vimpelcom, Jon Fredrik Baksaas, sammen med en rekke andre Telenor-topper har blitt kalt inn til avhør hos Økokrim.

Eva Joly slår fast at dette ikke er tilstrekkelig.

– Hvert land må etterforske sine egne, og en nasjonal etterforskning vil avdekke mye mer enn om man bare avventer samarbeidende land, sier hun.

Tette bånd

– Telenor viser til at de kun er en minoritetsaksjonær i Vimpelcom. Hvorfor bør de likevel etterforskes?

– De kan ikke gjemme seg bak at de er en liten aktør når de kontrollerer 43 prosent av stemmene og har flere styremedlemmer. Vimpelcom har også en norsk konsernsjef med bakgrunn i Telenor. Det er veldig direkte og sterke bånd mellom de to selskapene, sier Joly.

– Du sier at Vimpelcom-styret må ha kjent til betalingene. Kan ikke dette ha skjedd bak styrets rygg?

– Det er snakk om så store utbetalinger at styret må ha blitt informert. Dette er det enkelt å finne ut av, og det må Økokrim sjekke. Dersom styret er informert, så har også Telenor kjent til betalingene.

Skylder på skatteparadis

Klassekampen har tidligere dokumentert hvordan Vimpelcom overførte penger til Takilant via et datterselskap på skatteparadiset De britiske jomfruøyene.

Eva Joly mener slike skatteparadis er en av de viktigste årsakene til korrupsjon i dag.

– Korrupsjon bunner ut i at det er mulig å skjule pengestrømmene, og skatteparadisene er kun til for at korrupte regimer skal berike seg.

Hun peker på korrupsjon som en av de viktigste faktorene for å bremse demokrati og utvikling.

– Korrupsjon bygger opp formuene til diktatorer og forhindrer demokratibygging. Derfor må norske firmaer være helt sikre på at de ikke bidrar til denne utviklingen, sier hun.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. november 2014 kl. 15.54
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk