Sant nok: Norman Mailer har den realistiske romanens krise å takke for all den vitaliteten som finnes i hans epos fra virkeligheten.

Romanen er blitt erklært død mange ganger siden sin storhetstid som borgerlig kunstform på slutten av 1800-tallet. Så tidlig som i 1923 erklærte T.S. Eliot at Gustave Flaubert og Henry James hadde uttømt romanens muligheter. Med James Joyces «Ulysses» hadde vi ifølge Eliot forlatt romanens område og var inne i det episke, i mytenes, ja, i bøkenes verden – a book, det er ordet Eliot stadig griper til i essayet «Ulysses, Order and Myth.» Litteraturforsker Arne Melberg var altså neppe banebrytende da han i 2004, som en konsekvens av sine studier av reisebøker, selvfiksjoner og andre litterære kentaurer, foreslo å oppheve skillet mellom fiksjon og sakprosa og rett og slett kalle alt – som ikke er drama eller poesi, formoder jeg – prosa.