Onsdag 12. november 2014
FORETREKKER SVERIGE: Ali Esbati mener Norge har utviklet seg negativt, og foretrekker den offentlige samtalen i Sverige. 8fOTO: ANNIKEN C. MOHR
Tidligere Manifest-leder Ali Esbati:
Sverige er tryggere
Undersak

– Antirasisme er upopulært i Norge

Mina Adampour, leder i Ungdom mot rasisme, er enig med Esbati i at det antirasistiske miljøet er sterkere i Sverige enn i Norge.

– Miljøet er helt klart sterkere i Sverige. Mye av grunnlaget her i Norge ble ødelagt med SOS rasisme, sier hun.

SOS Rasisme ble slått konkurs i fjor etter å ha blitt fratatt statsstøtte som følge av omfattende medlemsjuks.

– De hadde faktisk mobilisert mase mennesker og «Ikke mobb kameraten min» var en sterk kampanje. Men alt falt sammen som et korthus og det har vært vanskelig å bygge opp. Antirasisme i Norge er upopulært og vanskelig.

Adampour forteller at flere av dem som har vært med på å danne Ungdom mot rasisme har opplevd trusler fra rasistiske miljøer. Selv har hun opplevd å bli slått ned på gata utenfor sin egen leilighet i fjor.

– Hensikten var å få meg til å være stille, sier hun.

BEDRE: Det er lettere å ha innvandrerbakgrunn i Sverige, mener Ali Esbati, som nylig flyttet tilbake til Stockholm. Han etterlyser mer anstendighet i den norske offentlige debatten.

RASISME

– Det er en trygghet i å vite at samtidig som det finnes reaksjonære og rasistiske krefter, finnes det også motkrefter, sier Ali Esbati.

Etter å ha bodd i Norge i seks år har den tidligere lederen for Manifest Analyse flyttet tilbake igjen til Sverige for å sitte i den svenske Riskdagen for Vänsterpartiet.

I den nye utgaven av magasinet Plot forteller Esbati at han føler seg tryggere i Sverige enn han gjorde i Norge:

«Jo visst har vi rasistisk vold, men jeg føler meg tryggere i Sverige likevel, fordi jeg vet at det finnes aktive antirasister, som skjønner hva hverdagsrasismen er. Det gir en trygghet og samhørighet som er viktig for meg hver dag».

Fakta

Ali Esbati:

• Iransfødt svensk politiker. Sitter i Riskdagen for Vänsterpartiet.

• Var med på å opprette tankesmien Manifest, hvor han inntil nylig var daglig leder.

• Har tidligere vært leder i ungdomspartiet Unge Vänstern og leder for Vänsterpartiets programkommisjon. Var i 2008–2009 debattredaktør i Klassekampen.

• Esbati var til stede på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.


Negativ utvikling

Esbati har bodd i Sverige siden familien innvandret fra Iran på midten av 80-tallet. Han har blant annet vært leder for ungdomspartiet Unge Vänstern og leder for Vänsterpartiets programkommisjon.

Esbati forteller til Klassekampen at han foretrekker den offentlige samtalen i Sverige, som i Norge ofte blir latterliggjort for sin «anstendighet».

– Noe som er veldig viktig, er hvordan innvandrerbefolkningen blir beskrevet i mediene og i den offentlige debatten, om man blir beskrevet som et problem eller ikke. Det gjør en forskjell å hele tida se seg selv bli beskrevet i problem-­termer, sier Esbati.

Til Plot sier han: «For meg, som er svarthåret og alltid kommer til å være født i Iran, spiller det en rolle for min daglige velferd at det liksom er friskt i Norge å komme med rasistiske stereotyper»

Esbati flyttet til Norge i 2008. I løpet av de seks årene han har bodd her, mener han det har skjedd en glidning i den norske offentligheten.

– Jeg har merket en negativ utvikling. Det har blitt normalisert å beskrive innvandrere som et problem, sier han.


Vil ha flere flyktninger

Sverige tar imot langt flere asylsøkere enn Norge. Og mens Norge slipper inn 1000 flyktninger fra Syria, slipper Sverige inn mer enn 15 000. Når det kommer til syn på innvandring, er det store ulikheter mellom landene.

To av tre svensker mener at Sverige bør ta imot flere eller like mange flyktninger som i dag. Det viser en undersøkelse utført av SOM-instituttet. Bare sju prosent av nordmenn mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, ifølge tall fra SSB.

I valget i september fikk imidlertid det høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige Sverigedemokratene nesten 13 prosent oppslutning og 49 representanter i Riksdagen.

– Er ikke framveksten av Sverigedemokraterna baksiden av den anstendige svenske debatten?

– Nei, absolutt ikke. Tvert om. Sverigedemokraterna har jo den samme type argumentasjon som man ser blant fremmedfiendtlige i Norge og i andre land. Det at man har hatt en mer anstendig debatt har bidratt til at Sverige i lang tid var annerledes enn andre europeiske land når det kommer til slike partier, og hvordan de deltar i politikken.

Selv om partiet nå er det tredje største i Riksdagen, blir det holdt på en armlengdes avstand av de andre partiene.

– Frp har hatt større påvirkning på hele det norske samfunnet enn hva Sverigedemokratene har på det svenske samfunnet i dag, sier Esbati.

– Sammenlikner man hele landskapet er det nok mange ting som opp oppfattes som ytterliggående i Sverige, som er helt mainstream i Norge.

– Har du noen eksempler?

– For eksempel når Frp-politikere sier at det er sharialov som styrer Malmö. Sverigdemokraterna har forsøkt å tone ned den typen uttalelser på toppnivå.

lines@klassekampen.no


Onsdag 22. mars 2017
NYE TIDER: Sist Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Ola Borten Moe.
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.
Lørdag 18. mars 2017
SPRENGKRAFT: Ei rekkje delegatar arbeider no for at SV skal utvide si liste over hovudkrav med eitt punkt: kamp for atomvåpenforbod. SV-leiinga avviser ikkje kravet.
Fredag 17. mars 2017
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.
Torsdag 16. mars 2017
KAMP: SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski vil forby omskjæring av guttebarn. Lederduoen Audun Lysbakken og Snorre Valen advarer mot forslaget.
Onsdag 15. mars 2017
ULIKT: I dag legg Audun Lysbakken fram «35 tiltak for et rettferdig Norge». Han innrømmer at Noreg ikkje blir rettferdig, sjølv om han får gjennomslag for alle 35.
Tirsdag 14. mars 2017
SPENT: Staten må ikkje vera næringsnøytral, seier bransjeorganisasjonen Norsk Industri. – Ein kino, ei pølsebu og industrien må ikkje bli behandla likt, seier Stein Lier- Hansen.
Mandag 13. mars 2017
EGGLØYSING: KrF fekk eit meir verdikonservativt Høgre i helga. KrF-topp meiner Høgre gjer seg klar for blågrøn regjering.
Lørdag 11. mars 2017
PYRRHOS: Ei fersk måling stadfestar trenden: Høgresida ligg dårlegast an til å vinne haustens val. Nøkkelen ligg i at Venstre klarer sperre­grensa.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk