Tirsdag 11. november 2014
Nordisk høst: Fafo-forskerne Tone Fløtten, Bård Jorfald og Jon M. Hippe står bak en ny rapport om Norden fram mot 2030. Forsker og fjerdemann Jon Erik Dølvik var ikke til stede da bildet ble tatt.
Andelen sysselsatte og fagorganiserte synker mens ulikhetene vokser:
Nedgang i Norden mot 2030
Undersak

Arbeidslivet er avgjørende for modellen

Fafo-rapporten er tydelig på at det organiserte arbeidslivet, med mange fagorganiserte og sterkt innslag av tariffavtaler, er helt sentralt for å beholde den nordiske modellen.

– Fagorganisering og partsforhold i arbeidslivet er sentrale forutsetninger for å opprettholde modellen. Likhet får du ikke bare av skattesystem og velferdsordninger. Det blir først og fremst skapt gjennom lønnsdanningen, sier forsker Jon M. Hippe.

– Om den går i forvitring, kan du ha høy vekst, men med mer ulikhet.

Selv om norske fagforeninger fortsatt verver medlemmer, går organisasjonsgraden ned, siden antallet som er i jobb vokser raskere. Det betyr også at stadig flere jobber i virksomheter der det ikke er tariffavtaler.

– Det er et problem at deler av arbeidslivet blir mer useriøst, sier Tone Fløtten.

Svekkingen av det organiserte arbeidslivet får også politiske konsekvenser, påpeker Hippe.

– Det handler ikke bare om politikk, og hvilke partier som sitter i maktposisjoner, men også om maktbalanse og symmetri mellom partene i arbeidslivet, sier han.

– Du kan ha borgerlig regjering og nordisk utvikling, for det er ikke bare et partipolitisk spørsmål. Det så vi godt da regjeringen endret sitt forslag i sykelønnsspørsmålet. Det er spørsmål om motkrefter og motmakt.

MØRKE SKYER: Den nordiske modellen med små forskjeller og sterke fagforeninger har forvitret. Nå spår forskere ytterligere press mot modellen i en ny rapport.

– Selv om modellen har vært en suksess de siste 25 årene, illustrerer våre analyser at det også er forvitringer i grunnlaget for den nordiske modellen i dag, sier Fafo-sjef Jon Hippe.

I dag lanserer forskningsstiftelsen Fafo en ny, omfattende rapport om den nordiske modellen fram mot 2030.

Det er ikke lystig lesing for dem som vil slå ring om den nordiske modellen med sterke fagforeninger og små økonomiske forskjeller:

• Fram mot 2030 anslår Fafo at det bare vil bli noen få hundre tusen nye sysselsatte i Norden. Jevnført med befolkningsveksten, vil andelen sysselsatte gå ned.

• I samme tidsrom vil antallet fagorganiserte gå ned med nesten 1,5 millioner.

• Mens andelen sysselsatte og fagorganiserte synker, vil ulikhetene i Norden øke.

Rapporten legges fram for toppene i det nordiske sosialdemokratiet på den viktige Samak-konferansen på Sørmarka utenfor Oslo i dag. Samak er arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité. Der møtes ledelsen i de sosialdemokratiske partiene og de nasjonale fagorganisasjonene.

Fakta

NordMod2030:

• Ny, omfattende rapport laget av forskningsstiftelsen Fafo om utviklingen i Norden fram mot 2030.

• Oppdragsgiver for rapporten er Samarbeidskomiteen for arbeiderbevegelsen i Norden (Samak), som samler alle dem sosialdemokratiske partiene pluss LO i Norden, og Foundation for European Progressive Studies (FEPS).

• Prosjektet har vært utført av en forskergruppe fra alle de nordiske landene, og har utgitt flere delrapporter.

• Hovedrapporten er ført i pennen av Fafo-forskerne Jon M. Hippe, Tone Fløtten, Jobn Erik Dølvik og Bård Jorfald.

Hylles verden over

De siste årene har den nordiske modellen blitt hyllet både verden over. Amerikanske The Economist kåret nylig Norden til the «new supermodel».

Men i sin rapport advarer altså Fafo mot at den nordiske modellen kan miste sitt særpreg i årene som kommer.

– Det er noen kritiske faktorer som virker sammen: høy tillit, høy grad av organiserings i arbeidslivet, høy sysselsetting og stor grad av likhet. Endrer man for mye på en eller flere av disse faktorene, kan det føre til at vi ikke lenger har å gjøre med samme modell, sier Fafo-forsker Tone Fløtten.

– Høyresida både i Norge og resten av Norden har også forsøkt å få eierskap til modellen. I hvilken grad har de det?

– De har sluttet opp om modellen i navnet, men også til en viss grad i virkeligheten. Imidlertid blir det ikke noen modell igjen dersom det bare blir en besvergelse. Skal man reprodusere resultatene i Norden må de institusjonene og virkemidlene vi har pekt på som viktige, være intakte.

Nå er ikke bare én, men flere av disse pilarene under press.

Politiske muligheter

– Forvitringen av den nordiske modellen har skjedd med skiftende politiske flertall. Er dette bare historiens gang, eller kan politikerne gjøre noe for å endre utviklingen?

– Naturligvis har politikken betydning. 1990-tallet viste at utviklingstrekk kan snus og modellen ble revitalisert den gangen. Vi har fortsatt virkemidler som kan brukes for å styrke partene i arbeidslivet eller redusere ulikhet, dersom det er det vi vil, sier Hippe.

Nye utfordringer

Fafo-forskerne vegrer seg mot å komme med noen politiske svar på hvordan trenden med forvitring av den nordiske modellen kan snus, men peker på noen viktige utfordringer:

Den koordinerte lønnsdannelsen må sikres. Det innebærer at man må styrke partene i arbeidslivet.

Man må ha en aktiv politikk for å inkludere folk i arbeidslivet.

Man må finne nye måter å håndtere den store arbeidsinnvandringen til de nordiske landene på.

Man må sikre effektive offentlige velferdstjenester, og nye styringssystemer for offentlige tjenester.

– Men det handler ikke bare om politiske virkemidler, men først og fremst om å mobilisere politisk oppslutning, påpeker Hippe.

– Man må jo mobilisere millioner til å stemme på partier – ikke nødvendigvis bare sosialdemokratiske – som vil beholde modellen, og man må mobilisere folk til å fagorganisere seg.

– Den typen oppmerksomhet rundt den nordiske modellen som man får gjennom disse debattene er et godt bidrag for å få den til å leve videre, sier Tone Fløtten.

politikk@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).
Fredag 6. juli 2018
JUKS: En person uten kvalifikasjoner ga seg ut for å være tolk på Oslo universitets­sykehus. Tolke­foreningen tror det kan være flere falske tolker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk