Mens vi ser på at soldatene i Den islamske staten (IS) herjer i Midtøsten og river fra hverandre de moderne nasjonalstatene Syria og Irak, grunnlagt av europeiske koloniherrer som var i ferd med å trekke seg ut, kan det være vanskelig å fatte at vi lever i det tjueførste århundret. Synet av enorme mengder livredde flyktninger, og den rå og vilkårlige volden, minner oss altfor mye om de barbariske stammene som feide vekk Romerriket, eller mongolhordene til Djengis Khan som skar seg gjennom Kina, Anatolia, Russland og Øst-Europa og utslettet hele byer og massakrerte innbyggerne. Bare det kjedsommelig velkjente bildet av bomber som nok en gang faller over byer og tettsteder i Midtøsten – denne gangen sluppet av USA og noen få arabiske allierte – og den dystre spådommen om at dette kan bli nok et Vietnam, minner oss om at dette vitterlig er en meget moderne krig.