Mandag 13. oktober 2014
KURDERLEDERE: Iliya Sidî, Secîn Mehmûd, og Helin Hajem, sitter alle i Kobanis byregjering. Nå har de flyktet fra hjembyen som angripes av IS. Foto: Svein Olsen/Erling Folkvord
• Kampene fortsetter i kurdiske Kobani • Rødt-observatører slakter Natos rolle
Fortviler over sviket
Undersak

Krever norsk støtte

– Vi vil nå kreve et møte med utenriksminister Børge Brende, hvor vi vil fortelle han om virkeligheten vi har møtt og om hvordan hans Nato-allierte opptrer, sier Svein Olsen, etter at han og Erling Folkvord har erfart hvordan Tyrkia legger til rette for at Den islamske staten (IS) skal knuse kurdernes politiske framskritt i det nordlige Syria.

Rødt-politikerne sier at de samtidig på nytt vil kreve at Norge sørger for humanitær hjelp til de kurdiske område i Syria. De forteller at Tyrkia presser sine Nato-allierte til ikke å sende slik hjelp.

– Men om Tyrkia sier nei, så går det an å til å sende hjelpen via de kurdiske områdene i Nord-Irak, sier Olsen.

Folkvord mener det vil være en enkel oppgave å sørge for at hjelpen når kurderne som nå er under knallhardt angrep fra de militante islamistene i IS.

– Grensa fra Tyrkia til Irak er åpen, og det er fritt fram for Norge å sende hjelp. Man trenger ikke engang å frakte hjelpen med Hercules-fly fra Norge til nærmeste flyplass. Det er mulig å kjøpe inn varene i Hewler (kurdisk navn på byen Erbil i Irak, journ. anm.) som er en moderne by og det finnes trailere, så det er enkelt å frakte varene til grensa, og enkelt å få en avtale med selvstyremyndighetene for å frakte det over. Spørsmålet vårt er hvorfor dette ikke skjer, sier Folkvord.

Kurderne i Kobani har holdt ut lenge med små midler. Men uten forsyninger frykter Rødt-politikerne at byen vil falle i IS’ hender.

– Byen har fått en symbolsk betydning. Om den faller vil det vil være et enormt svik mot håpet om en demokratisk og fredelig framtid for folk i Kurdistan og hele Midtøsten, sier Olsen.

OVERLATT: Vesten, Tyrkia og resten av Midtøstens stormakter svikter kurderne. – De ser det demokratiske alternativet kurderne vil opprette i Syria som en større trussel enn IS, sier Rødt-politiker Erling Folkvord.

Kurdistan

– Kurderne i Rojava prøver å lage et nytt og demokratisk alternativ. Når kurderne slåss til siste mann og kvinne i Kobani, så er det fordi de tror på ideen de prøver å sette ut i livet i de kurdiske områdene i Syria, sier Svein Olsen fra Rødt til Klassekampen.

Sammen med partikollega Erling Folkvord kom han hjem på lørdag etter ti dager ved Tyrkias grense til Syria, bare noen lange steinkast fra Kobani. Den kurdiske byen har i snart en måned vært under blodig beleiring fra Den islamske staten (IS).

I løpet av krigen har Syrias kurdere tilrevet seg selvstyre. Nord i landet har de opprettet den autonome regionen Rojava og forsøkt å skape et politisk system som utfordrer den sekteriske eller sterkt nasjonalistiske praksisen som dominerer i resten av Midtøsten.

– Kurderne og mange andre grupper ser kampen som nå utkjempes som en historisk og avgjørende kamp mellom regionens mørke fortid og en mulig framtid som er mer demokratisk og lysere enn det folk har opplevd i regionen, sier Olsen.

Fakta

Kobani:

• By i de selvstyrte kurdiske områdene nord i Syria, helt på grensa til Tyrkia.

• Har blitt angrepet fra Den islamske stat i snart en måned uten å motta støtte fra Tyrkia.

• Over 200.000 mennesker skal ha flyktet fra byen og over grensa til Tyrkia.

• Byen er en viktig del av de kurdiske selvstyreområdene, Rojava, som har blitt opprettet i løpet av den syriske borgerkrigen.

• Rojava er i regional sammenheng et radikalt demokratisk eksperiment.

Virkelighetsfjern Nato-sjef

Fortsatt raser kampene i Kobani, og i løpet av helga skal den kurdiske YPG-militsen ha stoppet minst fem selvmordsbombe-biler fra IS som kjørte mot kurdernes forsvarslinjer. Fra grensa ved Kobani har Olsen og Folkvord kunnet observere «hvordan kampene har bølget fram og tilbake i byen», hvor det fortsatt skal oppholde seg flere hundre sivile.

– Vi har hørt mange sterke historier som det er veldig vanskelig å fortelle videre, sier Olsen.

– Og fra kampene hører man hvordan IS-sitt tunge artilleri blir besvart av knitringen fra kurdernes kalasjnikover, sier Folkvord.

Kurdere over hele verden er i harnisk over Tyrkias manglende støtte til Kobani, og mange mener Tyrkia til og med støtter IS. Olsen og Folkvord mener det finnes en rekke bevis som støtter en slik analyse.

– Vi har sett hvordan tyrkiske ambulanser har kjørt i skytteltrafikk til IS-dominerte områder som nettopp hadde blitt truffet av koalisjonens luftangrep, sier Folkvord.

– Da han besøkte Tyrkia, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at Nato stiller seg hundre prosent bak Tyrkias kamp mot IS. Det var et bilde av en virkelighet som er snudd helt på hodet. Tyrkia har ingen strategi for kamp mot IS, sier Olsen.

En trussel mot stormakter

USA har den siste tida bombet IS-mål rundt Kobani, men har sagt at byen ikke er særlig viktig for amerikanerne.

Rødt-politikerne forteller at kurdere flest mener at Tyrkia og resten av Nato vender ryggen til Kobani fordi de ønsker å knuse de politiske og demokratiske framskritt kurderne har gjort i løpet av borgerkrigen i Syria.

– Det ser ut som ledelsen i Nato-landene støtter Tyrkia, som ser på den fredelige folkestyremodellen i Rojava som en farligere trussel en IS, og at det er grunnen til at verken den norske, franske, eller britiske myndigheter gjør noe som helst annet enn å opprettholde gode forbindelser til president Erdogan, sier Folkvord.

– Det de har skapt i Rojava er et tverrkulturelt selvstyre der alle religiøse grupperinger stiller likt. Både ulike varianter av kristne, både sjia og sunnimuslimer og mange andre etniske og kulturelle grupper som har ulike identiteter, sier Folkvord,

– Vi traff for eksempler assyrere som brukte mye tid på å forklare at nå blir for første gang assyrerne tatt på alvor i en stat og for første gang er språket deres offisielt anerkjent. Noe sånt har ikke skjedd før, sier han.

Rojava har samtidig vært langt tryggere enn resten av Syria og har bygd opp en administrasjon som sørger for sikkerhet med politi og selvforsvarsstyrker.

Olsen mener hele prosjektet «er en stor trussel mot Tyrkias statsideologi» og mot stormaktenes interesser i hele Midtøsten.

– Det foregår en kamp om hegemoniet i Midtøsten. Sivilbefolkningen er helt underordnet dette, og Rojava som et eksempel på en helt annen framtid enn hva disse statene representerer, blir en trussel, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
HISTORISK: Robert Mugabe falt for eget grep og må gi fra seg tronen til eks-visepresident Emmerson «Krokodillen» Mnangagwa. Nå venter trolig en ny samlingsregjering, der fagbevegelsen krever mer makt.
Lørdag 18. november 2017
OVER: Partiet vender president Robert Mugabe ryggen og forbereder hans avskjed.
Fredag 17. november 2017
NY BOK: Eks-korrespondent Luke Harding kommer i en ny bok med ville historier og harde anklager mot Donald Trump. Mange av påstandene i boka er svært vanskelig å faktasjekke.
Torsdag 16. november 2017
COUP DE GRÂCE: Veteranene fra frigjøringskrigen vil stanse president Robert Mugabes utrenskninger.
Onsdag 15. november 2017
KEEP CALM: Det blir ingen katastrofe om Stor­britannia går ut av EU uten en handelsavtale. Det mener den britiske økonomen Roger Bootle.
Tirsdag 14. november 2017
SPENT: Libanons «avgåtte» statsminister Saad al-Hariri vender hjem til Libanon om noen dager. Det er uklart hva som vil skje med ham.
Mandag 13. november 2017
SPLID: Mens høyrenasjonalister og anti-fascister tok til gatene på Polens nitti­niende uavhengighetsdag, manet president Andrzej Duda og Donald Tusk til samhold. Men de er uenige om hvordan samholdet skal se ut.
Lørdag 11. november 2017
EGET HUS: Norsk skatteekspert mener EU må svarteliste egne medlemsland om unionen mener alvor med sin kamp mot skatteparadiser. – Det skjer ikke, sier Eva Joly til Klassekampen.
Fredag 10. november 2017
PAPIRTIGER: Donald Trumps tøffe retorikk mot Kina forduftet under presidentens besøk i Beijing.
Torsdag 9. november 2017
VENSTREGLEDE: Democratic Socialists of America jubler etter flere lokale valgseiere. Nå vil de fylle Kongressen med sosialister i 2018.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk