Mandag 6. oktober 2014
På flukt: Syriskkurdiske flyktninger som i begynnelsen av oktober krysset grensen til Tyrkia fra grensebyen Kobani. Foto: Murad Sezer, Reuters/Scanpix
Kurdiske kvinner beskriver situasjonen i Kobani som desperat og forferdelig:
Mener Tyrkia hjelper IS
Kobani: Styrkene til Den islamske staten (IS) kryper stadig nærmere den kurdiske grensebyen Kobani mot Tyrkia.

Syria

Fredag kveld rettet USA-alliansen sine flyangrep mot stillingen til Den islamske staten (IS), øst for den kurdiske byen Kobani. Dette har ikke hindret framrykket til IS, som retter tungt artilleri mot den snart tomme byen i Vest-Kurdistan.

– Kampene fortsetter nå, de angriper på alle tre fronter. De forsøkte å invadere Kobani i natt, men de ble drevet tilbake, sier den kurdiske tjenestemannen Asya Abdullah til Reuters.

Den kurdiske militsen Folkets forsvarsenheter (YPG), sammen med Kvinnenes forsvarsenheter (YPJ), ser ut til å ha stagget IS i vest ved å holde dem unna et høydedrag vel åtte kilometer fra Kobani. De forventer nye harde framstøt mot byen i de kommende timene.

YPG, og allierte styrker fra Kurdistans arbeiderparti (PKK), forsøker desperat å få sendt inn soldater og frivillige, forbi de tyrkiske grensesperringene, for å komme byens forsvarere til unnsetning.

Det er kappløp med tida. IS hevder de vil erobre Kobani innen få dager for å kunne feire Id al-Adha: Avslutningen på pilegrimsferden hajj som marker Ibrahims (Abrahams) vilje til å ofre sønnen Ismail (Isak), i byens moskeer. En erobring vil gi IS kontroll over store deler av grensa mellom Tyrkia og Syria.

Fakta

IS-fronten:

• Den islamske staten (IS/Isis/Isil) presser på mot den kurdiske grensebyen Kobani i Syria.

• Lørdag erobret IS og sunniarabiske styrker Kubaisa i Irak, like ved militærbasen Ain al-Asad som vokter på Haditha-dammen over Eufrat.

• Tyrkia advarer IS mot å angripe tyrkiske soldater ved Suleiman Shahs grav i Aleppo-provinsen.

• USAs visepresident Joe Biden anklager Tyrkia og golfstater for å ha gitt ekstremister støtte.

Klemt opp mot grensa

YPG har brukt tid og krefter på å evakuere sivile fra Kobani. Mange av dem er flyktninger fra landsbyene i distriktet som IS rullet over i begynnelsen av september. Den nærmeste bebyggelsen i Kobani ligger bare drøyt hundre meter fra grensegjerdet. Der befinner for øyeblikket tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord (Rødt) seg.

– Det er merkelig å stå og se på IS angripe med tungt artilleri, raketter og tanks mens YPG bare har kalasjnikover og noen RPG å forsvare seg med, sier den mangeårige Kurdistan-aktivisten på telefon fra den tyrkiske grensa.

Spørsmålene han møter er: Hvorfor gjør ikke verden noe for oss, og støtter oss som slåss direkte med IS?

– Folk sier at bombingen fredag kveld var den første som har hatt noen effekt på IS ved at noen tanks ble ødelagt. Obama-alliansen har muligheter til å slå ut så mange stridsvogner at det monner, sier Folkvord til Klassekampen, vel én kilometer fra bombenedslagene på den andre siden av grensa.

Herfra kan de se framrykkingen til IS med stridsvogner fra øst der hvor USA-alliansen bombet fredag kveld.

Vil knuse kurdisk modell

Folkvord og Rødts representant i Bodø, Svein Olsen, har snakket med to kurdiske kvinner fra byledelsen i Kobani som beskriver situasjonen som forferdelig, desperat. De anklager Tyrkia for fortsatt å hjelpe IS, og de så blålysene fra ambulansene som fredag kveld hentet ut IS-krigere til behandling ved sjukehus i Tyrkia.

– Tyrkia gjør ikke det samme med YPG, sier Folkvord.

– Tyrkia er ikke bare ute etter å knuse YPG. De vil knuse den kurdiske styringsmodellen som Demokratisk samfunnsparti (PYD) har bygd opp, forteller de meg. Obama-alliansen synes tydeligvis at det er bra at styringsmodellen i Rojava blir knust, og Erdogan nevnte PKK blant de «terrorgruppene» som Ankara kriger mot, sier Folkvord med referanse til talen Tyrkias president og tidligere statsminister siden 2003, Recep Tayyip Erdogan, holdt til parlamentet da han ba om fullmakter til å slutte Tyrkia til USA-alliansen.

Dagen etter fikk han frie hender til å rykke inn i Kobani, inn over grensa til Syria for eventuelt å opprette en buffersone der Tyrkia kan plassere mange av de vel halvannen million syriske flyktningene som befinner seg på tyrkisk side. Ankara vil ikke ha samrøre mellom kurdiske grupper på tvers av grensa ettersom PYD tilhører «PKK-familien», det vil si støtter ideologien til PKK-lederen Abdullah «Apo» Öcalan som fortsatt sitter på fangeøya Imrali i Marmarahavet.

Kobani-distriktet har vel 400.000 innbyggere, hvorav anslagsvis 180.000 har flyktet over grensa. I 2010 hadde Kobani vel 62.000 innbyggere, overveiende kurdere, men med arabere, turkmenere og armenere i byen.

– IS skyter over grensa uten at Tyrkia foretar seg noe. I den kurdiske landsbyen vi bodde slo IS-raketter ned og ødela tre hus. Kurdiske landsbyer også på tyrkisk side blir rammet, forteller Folkvord.

Tyrkia

Tyrkia forsøker å befri seg fra anklagene om at Anakara har støttet al-Qa’ida-allierte grupper, inkludert IS som al-Qa’ida brøyt med i februar for i stedet å gi ridderslaget til Jabhat al-Nusra. Sist ute var USAs visepresident Joe Biden. Overfor en gruppe studenter ved Harvard University anklaget han Tyrkia og golfstater for å ha bistått ekstremistiske grupper i sin iver etter å styrte Assad.

– De pøste inn hundrevis av millioner dollar og titusener tonn med våpen til alle som ville slåss mot Assad, sa Biden til studentene og nevnte eksplisitt Jabhat al-Nusra og al-Qa’ida.

– Om Biden har uttrykt seg slik, er Biden historie for meg fra nå av, kvitterte Erdogan, selv kjent for sin skarpe tunge.

Utenriksminister Anwar Gargash i De forente arabiske emirater (UAE) forlanger en offisiell redegjøring fra Washington for å ha skapt «negativt og usant inntrykk av Emiratenes rolle», ifølge det statlige nyhetsbyrået WAM. Emiratene har deltatt i bombetoktene i Syria.

Ankara svarer med å anklage USA og Vesten for ikke å ha hørt på deres råd om militær intervensjon i Syria ved å opprette flyforbudssoner og humanitære korridorer og å avvikle støtten til Iraks statsminister Nouri al-Maliki på et langt tidligere stadium. Tyrkia krever at USA-alliansen nå retter bombetokter også mot regjeringsstyrkene til president Bashar al-Assad for å tvinge fram regimeskiftet i Damaskus.

Folkeretten

Uenigheter om linja har ført til at Tyrkia ikke har tillatt USA å bruke Incirlik-flybasen ved Adana ved Middelhavet. Å bruke Incirlik vil kraftig redusere flytiden og øke bombelasten.

Framrykket til IS har imidlertid satt Ankara i klemme. Lørdag rykket Erdogan ut med en kraftig advarsel til IS om ikke å angripe de tyrkiske soldatene som befinner seg ved graven til Suleiman Shah (1178–1236) bestefar til Osman I, grunnleggeren av det osmanske rike, i Aleppo-provinsen på syrisk side av grensa. Stedet, som er tyrkisk eiendom i henhold til Ankara-avtalen fra 1921, er nå fullstendig omringet av IS.

– Om noe skjer der, vil vi ikke nøle, og alt vil endre seg, uttalte Erdogan lørdag, ifølge Reuters.

Vedtaket i parlamentet i Ankara om å gi Nato-landet Tyrkia grønt lys til militært å intervenere i Syria og Irak kaster lange skygger over folkeretten som USA, EU og Nato har ridd overfor Russland i Ukraina-konflikten. Om Tyrkia rykker inn i Syria, uten samtykke fra Damaskus, er det klart brudd på folkeretten langs gamle, historiske interesselinjer som gir Suleiman Shahs grav mer enn symbolsk betydning.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Lørdag 24. juni 2017
FRYKT: Theresa May lover likebehandling av EU-borgere i Storbritannia etter brexit. Det beroliger ikke en interessegruppe for slike borgere.
Fredag 23. juni 2017
DØRENE LUKKES: Aleksandra er redd døra til EU er i ferd med å stenge. Darren satset alt på brexit, men tror sjansen er spolert. Vakaris (6) har drømmer som han ikke tør å røpe.
Torsdag 22. juni 2017
PÅ TUR: I dag kommer Michel Temer til Norge for å lokke nye investeringer til Brasil. Men i hjemlandet er nettet i ferd med å snøre seg igjen rundt den korrupsjonsmistenkte presidenten.
Onsdag 21. juni 2017
TILSPISSET: USA ønsker å gjenopprette kommunikasjonen med Russland om luftrommet over Syria.
Tirsdag 20. juni 2017
VALG: Med parlamentsflertall for Macrons parti er det klart for tøffe reformer. – Vi kan forvente streiker og demoer, sier Frankrike-kjenner Kjerstin Aukrust.
Mandag 19. juni 2017
INFERNO: Portugisiske myndigheter er under hardt press etter at landet nok en gang rammes av en kraftig storbrann.
Lørdag 17. juni 2017
SINNE: Elendig brannvern og en ny, brennbar fasade skaper raseri mot konservative politikere etter den grusomme dødsbrannen i en blokk med sosialboliger i London.
Fredag 16. juni 2017
APPELL: – Vi skal komme i havn med fredsprosessen, sier Farc-lederen Timochenko til Klassekampen. Men internasjonal støtte er avgjørende, fastslår geriljatoppen.
Torsdag 15. juni 2017
KUTT: Palestinere i Gaza forbereder seg på mørke tider når Israel kutter i strømleveransene.
Onsdag 14. juni 2017
BRUDD: Flere land melder seg til mekling i Qatar-konflikten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk