Mandag 6. oktober 2014
På flukt: Syriskkurdiske flyktninger som i begynnelsen av oktober krysset grensen til Tyrkia fra grensebyen Kobani. Foto: Murad Sezer, Reuters/Scanpix
Kurdiske kvinner beskriver situasjonen i Kobani som desperat og forferdelig:
Mener Tyrkia hjelper IS
Kobani: Styrkene til Den islamske staten (IS) kryper stadig nærmere den kurdiske grensebyen Kobani mot Tyrkia.

Syria

Fredag kveld rettet USA-alliansen sine flyangrep mot stillingen til Den islamske staten (IS), øst for den kurdiske byen Kobani. Dette har ikke hindret framrykket til IS, som retter tungt artilleri mot den snart tomme byen i Vest-Kurdistan.

– Kampene fortsetter nå, de angriper på alle tre fronter. De forsøkte å invadere Kobani i natt, men de ble drevet tilbake, sier den kurdiske tjenestemannen Asya Abdullah til Reuters.

Den kurdiske militsen Folkets forsvarsenheter (YPG), sammen med Kvinnenes forsvarsenheter (YPJ), ser ut til å ha stagget IS i vest ved å holde dem unna et høydedrag vel åtte kilometer fra Kobani. De forventer nye harde framstøt mot byen i de kommende timene.

YPG, og allierte styrker fra Kurdistans arbeiderparti (PKK), forsøker desperat å få sendt inn soldater og frivillige, forbi de tyrkiske grensesperringene, for å komme byens forsvarere til unnsetning.

Det er kappløp med tida. IS hevder de vil erobre Kobani innen få dager for å kunne feire Id al-Adha: Avslutningen på pilegrimsferden hajj som marker Ibrahims (Abrahams) vilje til å ofre sønnen Ismail (Isak), i byens moskeer. En erobring vil gi IS kontroll over store deler av grensa mellom Tyrkia og Syria.

Fakta

IS-fronten:

• Den islamske staten (IS/Isis/Isil) presser på mot den kurdiske grensebyen Kobani i Syria.

• Lørdag erobret IS og sunniarabiske styrker Kubaisa i Irak, like ved militærbasen Ain al-Asad som vokter på Haditha-dammen over Eufrat.

• Tyrkia advarer IS mot å angripe tyrkiske soldater ved Suleiman Shahs grav i Aleppo-provinsen.

• USAs visepresident Joe Biden anklager Tyrkia og golfstater for å ha gitt ekstremister støtte.

Klemt opp mot grensa

YPG har brukt tid og krefter på å evakuere sivile fra Kobani. Mange av dem er flyktninger fra landsbyene i distriktet som IS rullet over i begynnelsen av september. Den nærmeste bebyggelsen i Kobani ligger bare drøyt hundre meter fra grensegjerdet. Der befinner for øyeblikket tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord (Rødt) seg.

– Det er merkelig å stå og se på IS angripe med tungt artilleri, raketter og tanks mens YPG bare har kalasjnikover og noen RPG å forsvare seg med, sier den mangeårige Kurdistan-aktivisten på telefon fra den tyrkiske grensa.

Spørsmålene han møter er: Hvorfor gjør ikke verden noe for oss, og støtter oss som slåss direkte med IS?

– Folk sier at bombingen fredag kveld var den første som har hatt noen effekt på IS ved at noen tanks ble ødelagt. Obama-alliansen har muligheter til å slå ut så mange stridsvogner at det monner, sier Folkvord til Klassekampen, vel én kilometer fra bombenedslagene på den andre siden av grensa.

Herfra kan de se framrykkingen til IS med stridsvogner fra øst der hvor USA-alliansen bombet fredag kveld.

Vil knuse kurdisk modell

Folkvord og Rødts representant i Bodø, Svein Olsen, har snakket med to kurdiske kvinner fra byledelsen i Kobani som beskriver situasjonen som forferdelig, desperat. De anklager Tyrkia for fortsatt å hjelpe IS, og de så blålysene fra ambulansene som fredag kveld hentet ut IS-krigere til behandling ved sjukehus i Tyrkia.

– Tyrkia gjør ikke det samme med YPG, sier Folkvord.

– Tyrkia er ikke bare ute etter å knuse YPG. De vil knuse den kurdiske styringsmodellen som Demokratisk samfunnsparti (PYD) har bygd opp, forteller de meg. Obama-alliansen synes tydeligvis at det er bra at styringsmodellen i Rojava blir knust, og Erdogan nevnte PKK blant de «terrorgruppene» som Ankara kriger mot, sier Folkvord med referanse til talen Tyrkias president og tidligere statsminister siden 2003, Recep Tayyip Erdogan, holdt til parlamentet da han ba om fullmakter til å slutte Tyrkia til USA-alliansen.

Dagen etter fikk han frie hender til å rykke inn i Kobani, inn over grensa til Syria for eventuelt å opprette en buffersone der Tyrkia kan plassere mange av de vel halvannen million syriske flyktningene som befinner seg på tyrkisk side. Ankara vil ikke ha samrøre mellom kurdiske grupper på tvers av grensa ettersom PYD tilhører «PKK-familien», det vil si støtter ideologien til PKK-lederen Abdullah «Apo» Öcalan som fortsatt sitter på fangeøya Imrali i Marmarahavet.

Kobani-distriktet har vel 400.000 innbyggere, hvorav anslagsvis 180.000 har flyktet over grensa. I 2010 hadde Kobani vel 62.000 innbyggere, overveiende kurdere, men med arabere, turkmenere og armenere i byen.

– IS skyter over grensa uten at Tyrkia foretar seg noe. I den kurdiske landsbyen vi bodde slo IS-raketter ned og ødela tre hus. Kurdiske landsbyer også på tyrkisk side blir rammet, forteller Folkvord.

Tyrkia

Tyrkia forsøker å befri seg fra anklagene om at Anakara har støttet al-Qa’ida-allierte grupper, inkludert IS som al-Qa’ida brøyt med i februar for i stedet å gi ridderslaget til Jabhat al-Nusra. Sist ute var USAs visepresident Joe Biden. Overfor en gruppe studenter ved Harvard University anklaget han Tyrkia og golfstater for å ha bistått ekstremistiske grupper i sin iver etter å styrte Assad.

– De pøste inn hundrevis av millioner dollar og titusener tonn med våpen til alle som ville slåss mot Assad, sa Biden til studentene og nevnte eksplisitt Jabhat al-Nusra og al-Qa’ida.

– Om Biden har uttrykt seg slik, er Biden historie for meg fra nå av, kvitterte Erdogan, selv kjent for sin skarpe tunge.

Utenriksminister Anwar Gargash i De forente arabiske emirater (UAE) forlanger en offisiell redegjøring fra Washington for å ha skapt «negativt og usant inntrykk av Emiratenes rolle», ifølge det statlige nyhetsbyrået WAM. Emiratene har deltatt i bombetoktene i Syria.

Ankara svarer med å anklage USA og Vesten for ikke å ha hørt på deres råd om militær intervensjon i Syria ved å opprette flyforbudssoner og humanitære korridorer og å avvikle støtten til Iraks statsminister Nouri al-Maliki på et langt tidligere stadium. Tyrkia krever at USA-alliansen nå retter bombetokter også mot regjeringsstyrkene til president Bashar al-Assad for å tvinge fram regimeskiftet i Damaskus.

Folkeretten

Uenigheter om linja har ført til at Tyrkia ikke har tillatt USA å bruke Incirlik-flybasen ved Adana ved Middelhavet. Å bruke Incirlik vil kraftig redusere flytiden og øke bombelasten.

Framrykket til IS har imidlertid satt Ankara i klemme. Lørdag rykket Erdogan ut med en kraftig advarsel til IS om ikke å angripe de tyrkiske soldatene som befinner seg ved graven til Suleiman Shah (1178–1236) bestefar til Osman I, grunnleggeren av det osmanske rike, i Aleppo-provinsen på syrisk side av grensa. Stedet, som er tyrkisk eiendom i henhold til Ankara-avtalen fra 1921, er nå fullstendig omringet av IS.

– Om noe skjer der, vil vi ikke nøle, og alt vil endre seg, uttalte Erdogan lørdag, ifølge Reuters.

Vedtaket i parlamentet i Ankara om å gi Nato-landet Tyrkia grønt lys til militært å intervenere i Syria og Irak kaster lange skygger over folkeretten som USA, EU og Nato har ridd overfor Russland i Ukraina-konflikten. Om Tyrkia rykker inn i Syria, uten samtykke fra Damaskus, er det klart brudd på folkeretten langs gamle, historiske interesselinjer som gir Suleiman Shahs grav mer enn symbolsk betydning.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.
Mandag 9. oktober 2017
MAKT: Det katalanske parlamentet har lite å stille opp med mot truslene om opphevelse av selvstyret. Samtidig øker splittelsen innad i Catalonia.
Lørdag 7. oktober 2017
TILDELING: Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen får Nobels fredspris for kampen for et atomvåpenforbud i FN. Norge stemte mot forbudet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk