Mandag 6. oktober 2014
Betinget tro: Leder av Norges Museums forbund tror gaveforsterkningsordningen blir utvidet med mer penger til neste år. – En romsligere ordning kan gi økt vekst i private sponsorer. Men det m å ikke gå på bekostning av den ordinære statsstøtten, mener Liv Ramskjær. Foto: Linda Bournane Engelberth
• Gaveforsterkningsordning gir geografisk skjevfordeling • Ingen museer fra Nord-Norge har fått penger:
Forsterker forskjeller
Ingen fra Nord-Norge står på lista over museer som har fått innvilget støtte etter regjeringens nye gaveforsterkningsordning. Norges Museumsforbund frykter skjevfordeling.

Museer

– Vi er bekymret for at de minste museene i Nord-Norge og andre steder som er tynt befolket ikke kommer så godt ut av denne ordningen, sier Liv Ramskjær, leder av Norges Museumsforbund.

Gaveforsterkningsordningen for museer er blitt framhevet som et av kulturminister Thorhild Widveys mest vellykkede prosjekter. Ordningen innebærer at museer som mottar private donasjoner kan søke om å få 25 prosent av beløpet i statsstøtte. I år har 10 millioner kroner vært satt av til formålet, og pågangen av søknader har vært stor. Etter det Klassekampen erfarer vil Widvey derfor forlenge og muligens utvide ordningen med enda mer penger til neste års statsbudsjett.

Fakta

Gaveforsterkning:

• 25. februar lanserte Kulturdepartementet en prøveordning for gaveforsterkning for museer.

• Museer som mottar private pengegaver kan søke om en statlig gaveforsterkning på 25 prosent av beløpet.

• Ordningen omfatter 72 museer som er med i det statlige museumsnettverket.

• Gjelder bare for kunstinnkjøp og rehabilitering av museumsanlegg.

• Det er satt av ti millioner kroner til ordningen for 2014.

Kilde: Kulturdepartementet

Mest til Oslo og Hordaland

Ordningen har fått en blandet mottakelse i museums-Norge. Flere frykter at det kan gi større forskjeller mellom museer i sentrale strøk og i distriktene. Departementets oversikt bekrefter at ordningen er mest populær blant museer i sentrale strøk. I alt ble det søkt om gaveforsterkning for 16 millioner kroner, hvor Oslo og Hordaland fylke sto for over halvparten. Ingen statlige finansierte museer nord for Nord-Trøndelag har sendt inn søknad.

– Ute i distriktene er det gjerne lenger vei til stiftelser som gjerne gir penger til slike formål. Bankene er heller ikke så gode venner og støttespillere av museer som de var før, mange av gavene er blitt mer sentralisert, sier Ramskjær i Museumsforbundet.

Totalt 72 museer kvalifiserer til å være med på gaveforsterkningsordningen. Disse mottok over én milliard kroner i støtte over statsbudsjettet i år. 15 av de 72 museene ligger nord for Trondheim. Et av dem er Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, som heller ikke står på lista over søkere.

– Men vi har forventninger om at ordningen vil bli videreført til neste år, og har planer om å søke om ikke så lenge, sier administrativ leder Bodil Kjelstrup ved Nordnorsk Kunstmuseum.

Lettere å gå i dialog

Hun mener det ikke er noen grunn til at gaveforsterkningsordningen vil føre til økte forskjeller mellom museene, eller at museer i Nord-Norge vil komme dårligere ut enn ellers i landet.

– Ordningen er fortsatt såpass ny at jeg regner med det er mange som ikke har fått summet seg til å sende inn en søknad, sier Bodil Kjelstrup.

Nordnorsk Kunstmuseum mottar i år 19 millioner kroner i statsstøtte. På lista over private givere står blant annet Sparebanken Nord-Norge og museets egen venneforening. Kjelstrup mener det er gode muligheter for å utvide kretsen av private givere nå som museet har fått staten med på sponsorlaget.

– Det gjør det lettere å gå i dialog med private givere når vi kan vise til at vi har departementet som gode samarbeidspartnere, sier Bodil Kjelstrup.

Kritisk til ordningen

300 kilometer lenger nord, i Honningsvåg, ligger administrasjonssenteret for Kystmuseene i Finnmark. Museumsdirektør Arvid Bye er ikke like optimistisk med tanke på mulighetene som gaveforsterkningsordningen gir for et museum som hans.

– Det er et faktum at jo lenger nord du kommer, desto vanskeligere er det å finne private sponsorer, sier Arvid Bye,

På Norsk Museumsforbund årsmøte i Bergen for tre uker siden, fremmet Bye en kritisk uttalelse mot mulige uheldige konsekvenser av gaveforsterkningsordningen. Forslaget fikk ikke flertall.

– Min bekymring er også knyttet til museenes frie posisjon. Hvis vi beveger oss i retning av mer privat sponsing, må vi regne med at giverne også vil forvente å få noe tilbake. Etter min mening er dette i kraftig konflikt med regjeringas uttalte mål om armlengdes avstand i kulturlivet. Er det bare armlengdes avstand til staten og det offentlige som menes, samtidig som man åpner for at private aktører skal få utøve innflytelse på innholdsproduksjonen? spør Arvid Bye.

En annen bekymring er at regjeringen skal bruke gaveforsterkningsordningen som et påskudd for å kutte i de ordnære driftstilskuddene.

– Dette er også en ordning som favoriserer en viss type museer framfor andre. Det finnes en lang tradisjon for privat sponsing av kunstmuseer, mens det ikke er lett å skaffe midler til kulturhistoriske museer som vårt, sier Arvid Bye.

Færre snille onkler

Heller ikke fagsjefen ved Helgeland Museum i Mosjøen, Espen Andresen, har tro på gaveforsterkningsordningen.

– Vår frykt er at hele museumssektoren blir mer vridd i retning av mer private sponsorer. Det kan gå på bekostning av museumsfaglige kriterier og det samfunnsoppdraget som vi er satt til å forvalte, sier Andresen.

Helgeland Museum har ikke søkt om gaveforsterkning i år, men utelukker ikke at de vil søke hvis ordningen blir forlenget. Dette er imidlertid småpenger sammenliknet med pengene som museet får i statsstøtte, 16 millioner kroner i år. Til neste år har museet søkt om 20 millioner kroner.

– Vi må bruke lengre tid på å finne snille onkler her enn museer sørpå. Vi har riktignok en opsjon på 300.000 kroner i privat støtte til neste år. I så fall kan vi få 75.000 kroner i ekstra statsstøtte. Det rekker ikke lenge, når vi mener at det er behov for fem millioner kroner ekstra for at vi skal klare å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, sier fagsjef Espen Andresen.

Leder Liv Ramskjær i Norges Museumsforbund håper ordningen blir utvidet med mer penger til neste år, gjerne med 30–40 millioner kroner.

Etter dagens kriterier gis det kun støtte til renovering av bygg, utstillinger og innkjøp av kunst. Museumsforbundet håper ordningen blir utvidet til å omfatte andre formål, som for eksempel forskning, med forutsetning om at det ikke samtidig kuttes i den ordinære statsstøtten til museene.

– Men skal man få inn mer friske penger fra private tror jeg det andre tiltak vil gi langt bedre effekt, som skattelettelser for giverne, sier Liv Ramskjær.

jonas.braekke@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 6. oktober 2014 kl. 08.43
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk