Fredag 12. september 2014
FORSVAR: Forfatter Jo Eggen sier at dramatiker Peter Handke utfordrer vestlige mediers framstilling av konflikten på Balkan.
Dramatiker Peter Handke utfordrer mediedekningen av krigene på Balkan, sier forfatter Jo Eggen:
Refser Handke-kritikk
Undersak:

– Debatten har stilnet i Tyskland

Den tyske teaterkritikeren Thomas Irmer er overrasket over Handke-debatten som har blusset opp i Norge. Han forteller at denne har stilnet i Tyskland og Østerrike, etter mye bråk da Handke ble nominert til Heinrich Heine-prisen i 2006.

– Folk er mer bevisste på hvor komplisert diskusjonen om krigene i Jugoslavia er. Handkes bøker om Jugoslavia kan lære oss om et annet syn og at vi ikke bør være for raske med å konkludere, sier han til Klassekampen.

Irmer har skrevet om Peter Handke i det nyeste nummeret av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Der kaller han Handkes opptreden i Milosevic’ begravelse og besøket hos krigsforbryter Radovan Karadzic for «bisarre».

– Jeg skjønner Handkes interesse som forfatter for å gjøre disse tingene. Han var opptatt av å se hele historien. Men det er nødvendig å diskutere valgene hans, ettersom det kan oppfattes som støtte. Vi har gjort det i Tyskland og kommet fram til at det var hans personlige rett å gjøre det han gjorde.

Irmer påpeker at Handke har en sterk tilknytning til tidligere Jugoslavia, på grunn av sin slovenske herkomst.

– Talen blir oppfattet som heder av en krigsforbryter, er ikke det problematisk?

– Jo. Men på det tidspunktet mente Handke at det serbiske folket var blitt gjort til syndebukker for hele konflikten. Handkes kamp er rettet mot den ensidige mediedekningen av konflikten.

Den tyske forfatteren Lothar Struck har skrevet bok om Peter Handkes forhold til Jugoslavia. Han sier at det ikke er ett eneste av dramatikerens utsagn som bagatelliserer krigsforbrytelser.

Struck spør om Handke-kritikerne faktisk har lest tekstene hans. Han sier at Handke ofte blir feilsitert og at viktige poenger blir utelatt. Det framstiller ham i feil lys, mener forfatteren.

– Det er interessant at ingen nektet for at Harold Pinter burde få Nobelprisen for litteratur i 2005. Pinter hadde en ekstremt proserbisk holdning. Handke har alltid omtalt seg selv som støttespiller for det serbiske folket, aldri «pro Serbia».

Ibsenprisvinner Peter Handke er en viktig motstemme i diskusjonen om Balkankrigene, fastslår forfatter Jo Eggen. Han mener at kritikken mot forfatteren er urimelig.

STRIDEN OM HANDKE

Det er ingenting i veien for å gi den internasjonale Ibsenprisen til Peter Handke.

Det mener forfatter Jo Eggen. Den siste uka har debatten rast om Handkes kontroversielle politiske utsagn. Flere mener at han ikke bør få anerkjennelse gjennom en stor pris.

– Peter Handke prøver å være en motstemme. Og det er først og fremst vestlige medier han er ute etter, både i essayform og i skuespill, sier Jo Eggen.

Han har lest store deler av det dramatikeren har skrevet og har også oversatt essayet «Daimiels tavler» til norsk.

Handke-kritikerne mener at forfatteren bagatelliserer serbiske overgrep i krigene i Jugoslavia på 90-tallet. Eggen sier at dramatikeren tvert imot forsøker å nyansere bildet av konflikten.

– Det å framstille konflikten som at serberne var den onde kraften som ødela alt, blir feil. Handke mener at vestlige medier forenkler og skaper fiendebilder.

Fakta

Debatten om Handke:

• Det har vakt sterke protester at den internasjonale Ibsenprisen 2014 går til den østerrikske dramatikeren Peter Handke.

• Handke beskyldes for å bagatellisere serbiske overgrep under Balkankrigene.

• Tirsdag sa forfatter Øyvind Berg at juryen for Ibsenprisen må trekke seg.

• Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen mener prisen kan gjøre forsoning på Balkan vanskeligere.

• Forfatter Jo Eggen sier i dag at Handke er en viktig motstemme.

• Peter Handke mottar prisen i Skien 21. september.

Protest mot demonisering

Ifølge Eggen betviler ikke Handke at massakren i Srebrenica var en alvorlig krigsforbrytelse. Han stiller imidlertid spørsmål ved den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic’ rolle i hendelsen. I essayet «Daimiels tavler» skriver Handke at han ikke tror at Milosevic er skyldig «etter tiltalen».

– Milosevic ble blant annet tiltalt for folkemord, og det var en anklage en av dommerne i Haag ville fjerne. Men i essayet er det tydelig at Handke ikke mener at Milosevic er helt uskyldig, sier Eggen.

Milosevic døde mens rettssaken mot ham pågikk og ble aldri dømt.

Eggen sier at medier i Tyskland og i Handkes hjemland Østerrike utvilsomt har skapt et forenklet bilde av krigene. Den tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung er en av Handkes hovedmotstandere, forteller han.

– Avisa gikk tidlig veldig langt i å gjøre Milosevic til den nye Hitler. Det ville ha vært forferdelig om det ikke fantes motstemmer som mener at vi ikke bør konstruere en slik demon.

Krigfører og forhandler

Noe av det som har skapt mest kontrovers er at Peter Handke holdt tale i Milosevic’ begravelse. Eggen ser på dette som uproblematisk.

– Milosevic var blitt gjort til syndebukk for alt. Min rettferdighetssans sier at jeg ville ha gjort noe for å rette opp det stempelet. Handke har et mer nyansert syn på det.

– Men var det greit å hedre ham? Han var tiltalt for folkemord, alvorlige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten?

– Ja, men han ble ikke dømt. Jeg kan ikke si hvor mye skyld han hadde og hva han direkte hadde skyld i. Det vet jeg ikke om det er så mange som kan.

– Helsingforskomiteen mener at Handke er med på å relativisere skyldspørsmålet for forbrytelsene på Balkan og at han dermed gjør forsoning vanskeligere?

– Milosevic hadde også en viktig rolle som forhandler og var helt sentral i å få partene sammen om en felles fredsløsning. Han var med på krig, men også i forhandlinger. Det er en side Helsingforskomiteen glemmer, sier Eggen, som presiserer at han ikke er ute etter å hvitvaske ekspresidenten.

– Driver mediekritikk

De fleste som har engasjert seg i de jugoslaviske krigene har vært flinke til å framstille motparten som den store skurken, mener Eggen.

– Det blir gjerne en situasjon der europeiske intellektuelle står og roper til hverandre og velger å høre mest på én av partene.

– Har Handke vært blind for den andre sida?

– Kanskje. Gjennom reisene sine til Jugoslavia, som han skriver om, har han snakket med forskjellige miljøer, men han kan nok ha vært det.

I motsetning til forfatter Øyvind Berg, mener ikke Eggen at Handkes dramatikk bærer preg av serbisk nasjonalisme. Det er særlig stykket «Reisen i trestammen», om to regissører som lager film om krigen i Bosnia, som har blitt tolket som en støtte til serbisk krigføring.

– Hovedpoenget i stykket er at vestlige medier øker spenningen mellom partene. Handke har sans for dem som gjør motstand mot den globaliserte mediemilitære virkeligheten. mariv@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk