Det er ikke godt å si hva vi hadde forventet å finne på Hans Geelmuydens nyinnredede kontor. Litt mahogni, kanskje. I det minste en ørelappstol, et persisk teppe, en liten skinnsofa eller noe slikt. Dette kontoret tilhører tross alt den samme mannen som bare for et øyeblikk siden, da vi satt inne på et møterom og drakk hvert vårt glass med vann, beskrev sin egen lederrolle i firmaet omtrent slik: «Hvis Hans er glad, er det fint. Og hvis Hans ikke er glad, har man et problem.» Så smilte han litt og sa ikke mer.
Å gå på bransjemøter i kommunikasjonsbransjen for tida kan minne litt om å være i en bunker i Berlin i våren 1945, mener Hans Geelmuyden. Heldigvis er livet fremdeles poetisk.