Fredag 8. august 2014
KONTROVERS: Habima har spilt flere ganger på kultursenteret i bosetter-byen Ariel, som ligger på okkupert område på Vestbredden. Kulturbygget skapte kontroverser i israelsk kulturliv da det ble innviet i 2010. FOTO: JACK GUEZ, AFP/NTB Scanpix
I et brev fra Habima til Nationaltheatret refser den israelske teaterdirektøren vurderingen om å trekke seg:
Innfrir ingen av kravene
Undersak:

Sammenlikner med Russland

I sitt svar til Nationaltheatret forklarer Habima-direktør Ilan Ronen at det kun er et fåtall av i alt 1500 forestillinger som spilles i okkuperte områder, og da som regel på den nye teaterscenen i bosetterbyen Ariel.

«I likhet med andre tilsvarende statsstøttede institusjoner, er vi også pålagt å opptre over hele landet», skriver Ronen.

Han synes det er beklagelig at Nationaltheatret vurderer å trekke seg fra samarbeidet, og mener det er feil vei å gå hvis man ønsker å bidra til en åpen dialog.

«Vårt teater har gått i bresjen med en rekke produksjoner som tar sikte på å bygge bru over den store avgrunnen i regionen, samt at vi har tilrettelagt for meningsfylt dialog med palestinske kunstnere.»

Videre stiller han spørsmål ved hvorvidt Nationaltheatret ville opptrådt på samme måte hvis det var snakk om et russisk og ikke israelsk teater. «Jeg tviler for eksempel på om dere ville nektet å invitere Russian Theatre til Oslo, til tross for den pågående konflikten med Ukraina,» skriver han til Tømta, som tok regiutdannelse i St. Petersburg og som har programmert inn i en rekke russiske stykker på Nationaltheatret.

I brevet går den israelske teaterdirektøren langt i å fordømme en eventuell kulturell boikott fra norsk side. «Det er akseptabelt, til og med anbefalelsesverdig, å protestere og uttrykke ens følelser, men det er ikke akseptabelt å forhindre meningsfylt dialog gjennom å begrense ytringsfriheten til et teater.»

Ronen hadde i går ikke anledning til å stille til intervju, ifølge hans assistent Noga Ashkenazi.

Teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret.
Sjefen for det israelske teateret Habima sier han ikke kan gå med på Nationaltheatrets krav om å slutte å spille på Vestbredden. Dermed går det trolig mot boikott.

Kultur

«Habima kan ikke bekrefte at det ikke vil bli satt opp en håndfull forestillinger i bosettingene i framtiden.».

Det skriver det israelske teatret Habimas direktør Ilan Ronen i et brev til Hanne Tømta, som ble sendt 24. april til Nationaltheatrets ledelse. Klassekampen har fått tilgang til brevet, hvor den israelske teaterdirektøren slår fast at det ikke er aktuelt å innfri noen krav om å holde seg unna de okkuperte palestinske områdene.

Tømta har tidligere sagt at Habima må slutte å spille på Vestbredden for at Nationaltheatret skal fortsette samarbeidet.

– Da er svaret i realiteten gitt. Jeg syns det er trist at Habima lever under så strenge krav at ikke er rom for mer valgfrihet, sier Birgitte Larsen som er tillitsvalgt for skuespillerne ved Nationaltheatret, og som har vært en av pådriverne for å få satt saken på dagsorden.

Fakta

Teaterboikott mot Israel:

• Nationaltheatret er med i et treårig samarbeidsprosjekt hvor Israels nasjonalteater Habima i Tel Aviv også er en av deltakerne.

• Samarbeidet er en del av et større prosjekt i regi av den europeiske teaterorganisasjonen Union of Theatres of Europe (UTE), og er finansiert av midler fra EUs kulturprogram.

• En rekke skuespillere og ansatte ved Nationaltheatret krever at samarbeidet blir avsluttet, fordi Habima også spiller for bosetterne i de okkuperte områdene på Vestbredden.

• I tillegg til Nationaltheatret deltar institusjonsteatre fra Tyskland, England, Serbia, Frankrike, Israel og Palestina.

Stor motstand

Det planlagte samarbeidet mellom Nationaltheatret, Habima og flere andre europeiske teatre har lenge vært gjenstand for kritikk, men de siste ukene har motstanden mot prosjektet vokst i omfang.

En rekke skuespillere ved Nationaltheatret krever at samarbeidet blir avsluttet, fordi Habima turnerer i de okkuperte bosetter-områdene på Vestbredden. Et opprop blant norske kunstnere har også samlet over 900 underskrifter for å presse direktør Hanne Tømta til å trekke seg fra samarbeidet, deriblant et titall skuespillere og tillitsvalgte ved Nationaltheatret.

Neste uke skal representanter for de tillitsvalgte ved teatret i møter med ledelsen for å diskutere framtida for det videre samarbeidet.

Stiller krav

På et møte i St. Petersburg i desember i fjor ga teatersjef Hanne Tømta klar beskjed til Habimas direktør om forutsetningene for et videre samarbeid:

«Under møtet sa vi at vi ikke kan delta i noe prosjekt med Habima med mindre Habima bekrefter at de ikke vil vise forestillinger i bosettingene», oppsummerer Nationaltheatret i en e-post etter møtet.

Til mediene har Tømta tidligere kommet med en skriftlig uttalelse om saken, men ønsket i går ikke å uttale seg før hun har fått konsultert med de ansatte og fagforeningene i neste uke.

– Nationaltheatret har ikke noe annet valg enn å kutte samarbeidet, sier Birgitte Larsen.

En av de andre tillitsvalgte for Skuespillerforbundet ved Nationaltheatret, Heidi Goldmann, tror også det går mot en boikott. I går sendte hun ut en mail til alle medlemmene hvor hun ba om innspill i forkant av neste ukes møter med ledelsen.

– Det er mange som har sterke følelser for dette og som ønsker en boikott. Og hittil har jeg ikke fått en eneste tilbakemelding fra noen som ønsker at samarbeidet skal fortsette, sier Heidi Goldmann.

Hun støtter i utgangspunktet teatersjefens ønske om å bidra til dialog mellom partene i Israel og Palestina. Men etter sommerens bombardement og invasjon av Gaza, hvor over 1600 sivile palestinere er blitt drept, mener mange av skuespillerne at grensen for lengst er nådd.

– Selv om jeg ikke er for boikott generelt og støtter tanken om å bidra til en åpen dialog, så spørs det om ikke taushet er det sterkeste våpenet likevel, sier Heidi Goldmann.

Skuespiller Eindride Eidsvold mener det ikke er noen annen farbar vei for Nationaltheatrets ledelse enn å avslutte samarbeidet.

– Jeg vet ikke om det er den veien det går, men jeg får håpe det for teaterets skyld. Dette teateret spiller på okkupert jord med ulovlige bosettinger. Jeg har ingen tro på den type «dialog» på et okkupert område.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk