Mandag 28. juli 2014
Buzz: Fra Nordlys’ lokaler i Tromsø jobber journalister med å spre saker via sosiale medier. F.v. vaktsjef Tord Olander Pedersen, sommervikar Viljar Sæbbe og konstituert nyhetsredaktør Jostein Larsen Østring. FOTO: KATARINA GOLDFAIN JOHNSEN
• Det nye delenettstedet Buzzit.no gjør stor suksess • Sprer artikler gjennom sosiale medier
Vokser seg stor på deling
Undersak:

Forsker: Reindyrka publikumsfrieri

– Når man lager avis, er det ikke så uvanlig å krydre den med morsomme notiser eller kuriøse saker. Men hos Buzzit er det hovedingrediensen.

Det sier medieforsker Arne Krumsvik om hvorfor nettstedet har slått an. Han kaller siden for reindyrka publikumsfrieri.

– Jeg tror ikke dette er en nettside som det er sosialt akseptert å ha oppe på jobben, sier medieviteren ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Krumsvik er usikker på hvor mye lokalaviser tjener på at Buzzit spriter opp og sprer sakene deres.

– Spørsmålet er hvor viktig det er at en lokalsak leses av hele landet. Hvis vi i Oslo deler saker fra Nordland mellom hverandre, er ikke det relevant for annonsørene der oppe.

– Er sosiale medier avisenes nye forside?

– Det er heller den nye distribusjonen. Avisene har lenge trodd at hvis man er på nett, når man ungdommen. Det er litt for enkelt. Facebook er den nye folkekanalen, og det koster kunnskap, arbeid og oppfølging for å få distribusjonen der til å fungere på en god måte, sier han.

Medieforskeren mener at Buzzit har klart å knekke koden for deling i sosiale medier. Samtidig påpeker han at saker som blir delt på Facebook ofte er lett underholdningsjournalistikk.

– Det kan være en risiko for at nettavisene påvirkes i retning av å bare skrive klikksaker, frykter han.

Krumsvik tror imidlertid at det ligger muligheter i de nye distribusjonskanalene.

– Hvis man ønsker å få fram viktige saker på en ny måte, kan det godt hende at det må skje indirekte. For eksempel ved å henvise til disse etter at man har klart å lure leserne inn på en tullesak.

Det nye nettstedet Buzzit.no gjør nyhetssaker delbare på nett og har fått over 120.000 daglige brukere på seks uker.– Sosiale medier blir vår nye forside, tror Nordlys-redaktør.

medier

Bare seks uker gammel er Buzzit.no i ferd med å endre norsk medielandskap. Buzzit sprer artikler som egner seg for deling på Facebook og har hatt over 400.000 brukere på én dag. Suksessen viser at det blir stadig viktigere å nå leserne på sosiale medier, sier Jostein Larsen Østring i avisa Nordlys.

– Sosiale medier er på vei til å bli vår nye forside. Vi må være tilgjengelig på plattformene publikum beveger seg på, sier den konstituerte nyhetsredaktøren.

Det var ansatte i Nordlys som tok initiativ til nettsida, som er sterkt inspirert av amerikanske Buzzfeed. 10. juni ble den lansert, og i forrige uke hadde Buzzit i snitt 123.000 unike brukere hver dag. Enkelte dager har den vært bedre besøkt enn nettutgaven til Aftenposten, Norges største avis.

– Vi jobber hele tiden for å stimulere delingsfaktoren hos folk. Det å få folk til å dele en sak er ikke det samme som å få dem til å klikke på den, sier Østring.

Fakta

Buzzit.no:

• Nettsted som produserer artikler som egner seg for deling i sosiale medier.

• Lansert 10. juni i år.

• Skapt og eid av avisa Nordlys.

• Distribuerer artikler fra Amedias lokalaviser og andre nettaviser, i tillegg til egenproduserte saker.

• På seks uker har nettstedet fått over 120.000 daglige brukere.

Deler Amedia-artikler

Som del av Nordlys er Buzzit.no innlemmet i Amedia-konsernet. Avisa har fått med seg de ti største nettstedene i konsernet til å markedsføre det nye nettstedet. Buzzit henter mye stoff fra utlandet, men jobber også med å sprite opp saker fra Amedias 79 lokalaviser.

– Buzzit skal gi noe tilbake til Amedia-avisene. Vi prøver å selge inn artikler fra lokalavisene på en måte som kan appellere til folk, ved å endre titler og spre sakene på Facebook, sier han.

Artikkelen «Lene føler seg svindlet etter hundekjøp» fra Telemarksavisa har for eksempel blitt til «Lene trodde hun kjøpte rasehund for 25.000. Så begynte hun å tvile». Når man klikker på tittelen hos Buzzit, kommer man rett til den opprinnelige artikkelen.

– Titler er ekstremt viktig og kan fort utgjøre forskjellen på om en sak blir lest og delt, sier Østring.

Kompis med leseren

Tord Olander Pedersen er vaktsjef for Buzzit.no og jobber med å gjøre artikler interessevekkende.

– Delbare saker er saker som treffer folk i hodet eller hjertet; ved at de blir rørt, kjenner seg igjen eller blir sjokkert, sier han.

Typiske eksempler er «Pappaen kommer sliten hjem fra jobb, men hopper rett inn i den søteste dansen med sin lille datter» og «Slik gjenkjenner du en kvinnelig psykopat». Buzzit produserer også egne saker.

– Folk setter ofte pris på at man skriver i klartekst hva saken handler om. Og hvis du er litt personlig i måten du skriver på, treffer du gjerne bredere. Man bør ikke være redd for store ord og adjektiver, sier Pedersen, og legger til:

– Vi blir en slags kompis som tipser deg om noe du bør få med deg.

Ser til New York Times

New York Times er en av flere store aviser som nå jobber hardt med å hanke inn lesere via sosiale medier. I april konkluderte en selvransakende rapport med at avisa var for dårlig til å distribuere nyheter på nett og at delenettstedet Buzzfeed i så måte var en stor konkurrent.

– Rapporten var en vekker for oss. Når New York Times med sin tradisjon og tyngde innrømmer at nettsteder som Buzzfeed truer deres forretningsmodell, innså vi at også vi må ta det til oss, sier Jostein Larsen Østring.

Foreløpig har Buzzit en hovedvekt av lettbeinte saker av typen «Etter å ha lest dette vil du aldri vaske ørene dine igjen». Målet er å favne bredere.

– Vi er i en oppbyggingsfase og kan ikke hive oss på alt som skjer i Norge og verden. Men vi vil bli bedre på samfunnsstoff og på å dekke løpende nyheter, sier Østring.

Journalistikk under press

I skrivende stund har Buzzit over 22.000 følgere på Facebook. Tre av de 20 mest delte sakene på sosiale medier i Norge så langt i år, kommer fra Buzzit, ifølge tjenesten Storyboard.

– Ser du noe problematisk ved at folk bruker et delenettsted i mye større grad enn redigerte nettaviser?

– Nei, vi må forholde oss til hva markedet vil ha. Tradisjonelle nettsteder er nødt til å forholde seg til at deling er den nye valutaen eller inngansporten for leserne. Å lukke øynene for det er bakstreversk.

– Er det en fare for at de viktige sakene forsvinner i alt det delbare?

– Ja, det tror jeg er en problematikk som mange journalister kjenner på. Viktig journalistikk som ikke er like lett kommuniserbar er under press. Men jeg tror ikke det er nettsteder som Buzzit som skaper problemet. Vi må heller finne nye måter å kommunisere disse sakene på.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk