Onsdag 16. juli 2014
OLJESPONSET: Musikkfestivalen Moldejazz undertegnet i år en samarbeidsavtale på tre år med Shell. Her under åpningen i 2012. FOTO: PER TORMOD NILSEN, SCANPIX
Festival-Norge er oljesmurt
Minst 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper. Moldejazz er såkalt miljøfyrtårn, men har samtidig Shell som hovedsponsor.

Kultur

Den norske festivalsommeren omfavnes ikke bare av publikum. Også oljebransjen rykker inn på populære festivaler som Malakoff og Trænafestivalen.

Så mange som 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper, viser en gjennomgang utført av Klassekampen. 14 av dem har et oljeselskap som hovedsponsor. Blant dem er Moldejazz, som i år undertegnet en samarbeidsavtale på tre år med Shell.

– Norsk økonomi er i stor grad basert på fiskeri, olje og gass, og det er naturlig at vi samarbeider med disse selskapene. At et oljeselskap sponser festivalen, betyr ikke at publikum eller administrasjonen er helt tankeløse overfor oljebransjen, sier festivalsjef Anders Eriksson.

Fakta

Oljesponsing:

• 20 norske festivaler sponses i år av oljeselskaper, viser Klassekampens oversikt.

• Statoil og Det norske oljeselskap er de mest aktive sponsorene, med henholdsvis seks og fire festivaler som samarbeidspartnere.

• I tillegg blir flere festivaler sponset av leverandører til oljebransjen, som FMC og Kværner.

• Oljesponsingen blir møtt med kritikk av flere kunstnere.

– Tør ikke kritisere

Musiker Maja S.K. Ratkje har flere ganger forsøkt å reise debatten om oljesponsing. Hun er opprørt over omfanget av fenomenet.

– Sponsingen er aggressiv reklame fra fossilindustrien, som har til hensikt å kjøpe godvilje og skape legitimitet for å kunne fortsette med uetisk virksomhet, sier musikeren, som er en av initiativtakerne til aksjonsgruppa «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv».

Hun mener konsekvensen blir at kulturaktører vegrer seg for å kritisere oljebransjen.

– Pengene stiller festivalene i en moralsk spagat mellom å ønske den frie kunst velkommen og å spille på lag med sponsoren, fastslår Ratkje.

Dilemma

Eriksson tror ikke at oljesponsingen demper miljødebatten. Han ønsker likevel diskusjonen om en armlengdes avstand mellom sponsor og mottaker velkommen.

– Samarbeidet skal være basert på gjensidig tillit og respekt. Vi skal ha lov til å være kritisk til oljebransjen og invitere artister som har uttalt skepsis til selskapene, sier han.

Festivalsjefen har tidligere jobbet for Festspillene i Nord-Norge, som sponses av Statoil, og viser til at årets åpningsforestilling kom med kraftig kritikk av oljeselskapet.

– Jeg er ikke naiv, jeg ser at private tilskudd kan gjøre at man havner i et dilemma. Men så lenge hele Norge er avhengig av inntekter fra oljebransjen, er det en komplisert problemstilling, sier Eriksson.

Miljøfyrtårn

Musiker Maja S.K. Ratkje mener det er stor forskjell på oljesponsing og statlige midler.

– Sponsing er reklame, mens statlige overførte midler bevilges på bakgrunn av politiske beslutninger. Vi må dessuten slutte å tro at vi er så avhengige av oljen, vi lever av mye annet også, sier hun.

– 14 av festivalene har et oljeselskap som hovedsponsor. Klarer kulturlivet seg uten oljeselskapene?

– Ja, selvfølgelig. Sponsingen utgjør ofte en liten del av budsjettene, men oljeselskapene får vanvittig mye igjen for det, sier Ratkje.

Moldejazz er sertifisert miljøfyrtårn, noe som innebærer at festivalen oppfyller flere krav om miljøvennlige tiltak. På festivalens nettside står det at Moldejazz gjennom sin miljøsertifisering «viser at vi er troverdige i vår miljøsatsing».

– Er miljøsatsingen troverdig når Shell er en av hovedsponsorene deres, Eriksson?

– Ja, det synes jeg. Men som jeg sa, er det et komplisert spørsmål. Du vil også kunne spørre om det Stortinget er troverdig når Norge vil gå foran i å begrense CO2-utslipp, samtidig som vi utvinner masse olje.

Penger fra oljeleverandører

Alle oljeselskapene i Klassekampens oversikt jobber med å utvinne olje på norsk sokkel. Men også oljeserviceselskaper og leverandører til oljebransjen er tungt inne i Festival-Norge.

Kongsberg jazzfestival, Canal Street i Arendal, Glommafestivalen, Vanylvsrock, Tysnesfest, Midtsommerjazz og Jugendfest er blant festivalene som sponses av selskaper som Kværner, Tratec og National Oilwell Varco.

– Jeg vil oppmuntre alle som blir sponset til å ha en etisk diskusjon og stille krav til sponsorene, sier Ratkje.

Eriksson mener det er vanskelig å unngå selskaper med oljetilknytning.

– Du kan spørre deg selv: Hvor får de tilsynelatende «uskyldige» selskapene som sponser kulturlivet pengene sine fra? Det er få norske bedrifter som ikke eksisterer på grunn av oljeindustrien.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk