Tirsdag 8. juli 2014
ALENE: Her er Tom Schmidt på feltarbeid på Hvaler i Østfold, i bukta Helleskilen. Navnet kan stamme fra det gammelnorske «hella» (flat stein) eller «hellir» (hule), mener Schmidt. FOTO: OLA SÆTHER
Norsk forskning på stedsnavn er i ferd med å forsvinne. Professor Tom Schmidt ber regjeringen gripe inn:
Den siste stedsforsker
Undersak:

– Viktig for samfunnet

Johan Myking, leder ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, er i likhet med professor Tom Schmidt opptatt av språksamlingenes betydning for samfunnet.

– Både samlingene i Oslo og i Bergen handler i veldig stor grad om navn. Og staten Norge har et kartverk som er ansvarlige for pålitelige kart i stort og i smått. Og der er det viktig å ha dokumentasjonsressurser som sikrer navnekonsulentene muligheter for å gi kartverket gode råd, sier han.

Men både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har nå problemer med å sikre den vitenskapelige driften av sine språksamlinger. Det bekymrer Myking.

– Navneforvaltningen ligger også ute på universitetene i samarbeid med Språkrådet. Og i Bergen er den situasjonen akutt, for der har vi et tomrom på den vitenskapelige siden. I Oslo kan de veldig lett få samme situasjon. Og da er det virkelig alvorlig – for da er det vår digitale infrastruktur på kartsiden som står i fare, sier Myking og legger til:

– Universitetets samfunnsoppdrag er berørt av det som nå utspiller seg.

Når den siste professoren i stedsnavnforskning takker av neste år, finnes det ingen til å ta over plassen. Tom Schmidt frykter at faget blir utradert.

kultur

Hva er den riktige måten å skrive stedsnavn på? Hvor kommer de fra, og hvilken historie forteller de? Det er slike spørsmål stedsnavnsforskere kan svare på. Men nå er de i ferd med å forsvinne fra Norge.

– Vi trenger folk som er utdannet i dette faget, sier en bekymret Tom Schmidt, professor i navnegransking ved Universitetet i Oslo.

Han er Norges siste professor i stedsnavnsgransking, og neste år går han sannsynligvis inn i pensjonistenes rekker.

Det skjer etter at Universitetet i Oslo (UiO) har besluttet å frasi seg ansvaret for språksamlingene sine.

– Det er vedtatt at stedsnavnssamlingene skal stues bort, eller eventuelt deponeres, sier Schmidt, som fram til i fjor delte lokaler med leksikografene og «Norsk Ordbok» på Blindern.

Klassekampen har tidligere skrevet om hvordan universitetet nå har frasagt seg ansvaret for språksamlingene og det tidsavgrensede prosjektet «Norsk Ordbok 2014».

– Vi går også med i dragsuget, selv om vi ikke er underlagt prosjektet «Norsk Ordbok» som blir lagt ned neste år.

– Det betyr at dere også må legge ned virksomheten?

– Ja.

Fakta

Språksamlingene ved Universitetet i Oslo:

• Klassekampen skrev nylig at Universitetet i Oslo frasier seg ansvaret for språksamlingene sine.

• Blant annet betyr det at prosjektet «Norsk Ordbok 2014» blir skrinlagt.

• Kulturdepartementet har bedt ledelsen ved universitetet redegjøre for saken.

• Nå frykter professor Tom Schmidt at også navneforskningen går med i dragsuget.

Klassekampen 16. juni

Store samlinger

Schmidt forteller at faget han står i spissen for ble grunnlagt i 1921 under navnet Norsk stadnamnarkiv.

– Siden den gang er det blitt bygget opp veldig store samlinger med stedsnavn fra hele landet. Etter hvert er det også kommet opp andre større og mindre samlinger, blant annet ved Universitetet i Bergen. De er for øvrig i samme situasjon og trues av nedleggelse.

– Hva betyr det for folk flest at navnegranskingen er under press?

– Kunnskapen vi har opparbeidet brukes til å hjelpe både kartverket og statsforvaltningen i spørsmål som gjelder navn. For eksempel har Kulturdepartementet noe som heter Stedsnavntjenesten som ligger under Språkrådet. Her kan kommuner og kartprodusenter få råd om hvordan navn bør skrives på kartet. Her stiller vi opp som rådgivere.

Stor interesse

Og det er nettopp til slike rådgivningsoppgaver vi trenger kvalifiserte fagpersoner, mener Schmidt.

– Navnegransking er faktisk et eget fag og ikke noe man bare kan plassere inn under norrøn filologi eller norskfaget i sin alminnelighet. Hvis samlingene av norske stedsnavn blir nedlagt, og stillingene knyttet til faget forsvinner, vil vi heller ikke kunne undervise i faget. Dermed vil staten og forvaltningen få problemer med å skaffe folk med nødvendig kompetanse, sier Schmidt, og legger til.

– Nå er jeg den siste i landet som er ansatt for å drive på med stedsnavn.

– Er ikke dette også et litt sært fagfelt?

– Jo, det er sært, det er veldig sært. Men det sære er at folk flest, det vil si folk på bygda og folk i byen, synes dette er veldig spennende. Jeg holder mange populærvitenskapelige foredrag rundt om på Østlandet og oppslutningen tyder på stor interesse blant folk flest. Og jeg får stadige henvendelser fra folk som vil vite hva navn betyr, eller som har meninger om hvordan navn bør skrives, for eksempel på kart og veiskilt.

– Hvorfor finner så mange utenfor akademia navneforsking interessant?

– Ut fra å studere hva navn betyr, kan vi lese masse kulturhistorie og språkhistorie. Vi finner for eksempel ord som ikke lenger er i bruk, men som likevel kan kaste lys over annen ordlaging. Navn er også viktige for andre kulturfag som arkeologi, religionshistorie og ikke minst lokalhistorie.

Pengene rår

Siden 1978 har Norsk stadnamnarkiv ligget under Universitetet i Oslo. Det var Stortinget som i sin tid ga universitetet i oppdrag å ta vare på, og fortsette oppbyggingen av samlingene. Med dette oppdraget fulgte også finansiering av stillingene og store driftsmidler.

I et brev Kulturdepartementet sendte universitetet tidligere i vår understrekes det at universitetet ikke uten videre kan avvikle langsiktige oppgaver det er gitt særskilt finansiering til.

I 1978 var det tilknyttet fem vitenskapelige stillinger, en vitenskapelig assistent og en kontorstilling til faget. Men siden i fjor har Schmidt altså vært alene.

– Nå er jeg blitt 66 år gammel, og dersom samlingene skal pakkes bort – slik alt tyder på at de blir, går jeg av med pensjon til neste sommer. Egentlig hadde jeg hadde tenkt å sitte til jeg ble 70 år, så det er litt synd, synes jeg.

Ser til Danmark

I Danmark opplever navnegranskerne en helt annen situasjon.

– Det er et knøttlite land, med langt færre stedsnavn enn i Norge, men i løpet av de siste årene har Nordisk forskningsinstitutt ved Universitetet i København fått tre nye lektorer i navneforskning.

Schmidt understreker også at navnegransking er et internasjonalt fagfelt.

– Stedsnavnforskning er stort i både Finland, Sverige og Danmark, ja selv Island og Færøyene har navnesamlinger.

– Hva mener du må gjøres for å redde faget i Norge?

– Jeg tror ikke lenger på universitetet. Det som kan redde samlingene, er at Kulturdepartementet kommer på banen. For eksempel håper jeg det kan opprettes en egen norsk institusjon som får ansvar for å dokumentere det norske språket og drive leksikografi og navnegransking.

En slik institusjon må også kunne drive undervisning, påpeker Schmidt.

– Helt siden jeg ble ansatt ved universitetet i 1983 har vi hatt studenter i navnegransking, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk