Torsdag 3. juli 2014
TILDEKKET: Somia Salaouatchi og venninnen som kaller seg Shirin-Gol, på grunn av ønske om anonymitet, mener at heldekkende hodeplagg ikke er kvinneundertrykkende.
• Frp vil forby bruk av heldekkende plagg • Niqabkledde kvinner føler press fra storsamfunnet
Fortviler bak niqaben
Undersak:

Vil ikke kjempe mot et forbud

Basim Ghozlan er forstander for Det islamske forbundet i Norge, en islamsk menighet. Han er i tillegg ansvarlig for Den islamske informasjonsforeningens nettsted islam.no. Ghozlans erfaring er også at det bare er et lite fåtall kvinner i Norge som bruker heldekkende hodeplagg, og at de bruker det frivillig.

– Dette er unge kvinner med egne meninger. Noen av dem er konvertitter og noen er fødte muslimer. Noen bruker niqab en stund og går så fra den, så det blir en mote for en periode, sier Ghozlan.

– Hva mener du om et eventuelt forbud?

– Personlig ser jeg ingen grunn til å gå med niqab, verken religiøst eller praktisk. Men jeg hadde ønsket at det var andre veier å gå for å få folk til å se det. Likevel tenker jeg at det er et behov for klare regler enkelte steder, som skoler og universitet. Dersom det blir et forbud mot niqab, så vil jeg ikke kjempe mot det, sier han.

Ghozlan understreker at han uttaler seg om spørsmålet om et forbud på egne vegne, og at spørsmålet ikke er diskutert og tatt stilling til i Det islamske forbundet.

Nekt: Norske kvinner i niqab er opprørt over menneskerettsdom. I Norge vil et forbud kunne ramme 50 til 100 kvinner.

hodeplagg

– Et samfunn blir ikke mindre sivilisert av bruk av niqab. Det å nekte oss deltakelse i samfunnet fordi vi bruker niqab, det er det som gjør samfunnet mindre sivilisert.

Leyla Hasic har brukt niqab i tre år. Sammen men andre niqab-brukere i Norge diskuterte hun temaet i går. Tirsdag bestemte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at forbudet mot heldekkende hodeplagg i Frankrike ikke er i strid med europeiske menneskerettigheter.

Når Klassekampen snakker med Hasic uttaler hun seg på vegne av seg selv, Somia Salaouatchi og to andre kvinner som bruker niqab, som ønsker å være anonyme.

– Dommen er basert på synsing, uten grunnlag i forskning. Vi prøver iherdig å delta i samfunnet, ved å ta utdanning og jobbe. Vi blir nektet adgang til flere arenaer i samfunnet.

Fakta

Heldekkende ­hodeplagg:

• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kom denne uken til at det franske forbudet mot bruk av heldekkende religiøse hodeplagg ikke bryter med menneskerettighetene.

• Frp er det eneste partiet på Stortinget som i dag vil forby bruk av heldekkende religiøse hodeplagg.

• I går åpnet Ap-leder Jonas Gahr Støre for at Arbeiderpartiet kan komme til å støtte et forbud, dersom regjeringen fremmer et slikt forslag.

Åpner for å revurdere

Frp har i flere år kjempet for et niqab- og burkaforbud også i Norge. Mazyar Keshvari, Frps integreringspolitiske talsmann, sa tirsdag til VG at partiet vil vurdere å fremme forslaget på nytt etter dommen i Strasbourg. Onsdag åpnet også Ap-leder Jonas Gahr Støre for å revurdere Aps syn.

– Arbeiderpartiet ser ikke behov for å fremme et lovforslag om å forby heldekkende plagg, men vil se på saken dersom regjeringen velger å fremme et forslag, sa Støre til NTB.

Fikk ikke studere

Hasic forteller at hun selv ble nektet undervisning i den videregående skolen ikledd niqab og at en venninne ikke fikk studere.

– Slik vi tolker islam er niqab obligatorisk. Det er ikke bare et plagg, det er en utvidelse av hijab.

Det finnes ingen statistikk på hvor mange i Norge som bruker niqab. Hasic anslår av det er mellom 50 og 100 kvinner.

– Det er stadig noen som begynner og noen som slutter. Det er et veldig press fra samfunnet. Mange opplever både verbal og fysisk trakassering.

Hasic har selv opplevd å bli angrepet.

– Det verste er at man blir trakassert også når barna er til stede, sier hun.

Ifølge de fire kvinnene opplever mange også et sterkt press fra egen familie om å slutte å ikle seg niqab.

– Mange foreldre og andre familiemedlemmer blir bekymret når de ser trakasseringen vi blir utsatt for.

Holdningene til niqab og islam generelt går i bølger som følger medienes dekning, mener Hasic.

– Da NRK sendte en dokumentar om kvinner som brukte niqab i Norge ble holdningene overraskende positive. Men når islam og niqab blir omtalt negativt merker vi økt trakassering.

– Hva vil dere gjøre hvis det skulle bli et forbud mot heldekkende hodeplagg i Norge?

– Et niqabforbud vil medføre at vi blir fratatt bevegelses- og trosfriheten. Vi vil ikke ha noe annet valg enn å sitte hjemme. Det påstås at et forbud er for å fremme samfunnsdeltakelse, men vil i praksis virke mot sin hensikt, sier Hasic.

– Det er et personlig valg vi tar. Det er kvinneundertrykkende når vi blir tvunget til å ta den av.

– Forsvinnende få

Daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk Linda Alzaghari mener også at det er maksimalt 50 til 100 kvinner i Norge som bruker heldekkende hodeplagg.

– Det fins ingen oversikt, men det er en forsvinnende liten minoritet. En del av de unge kvinnene tar den også litt av og på, så det spørs om man skal regne med dem som bruker den litt sporadisk, sier Alzaghari.

Ifølge Alzaghari har det vært en liten oppsving i niqabbruk blant unge kvinner i enkelte miljøer.

– Det er unge kvinner knyttet til miljøer rundt Islam net og Profetens ummah, sier hun.

Alzaghari sier at for kvinnene som velger å bruke niqab handler det om å identifisere seg som muslimske kvinner.

–­ De ønsker å skape et skille mellom seg og den verdslige verden, sier hun.

Kvinnene som velger å gå med heldekkende hodeplagg ikke blir presset til å dekke seg til, sier Alzaghari.

–­ At det er en oppsving blant unge kvinner, kan det ses på som et ungdomsopprør?

– Ja, og noen av dem sier det selv. De vil markere at det er deres kropp, og det er et statement mot et seksualiserende kvinnesyn. Dette er jenter som i hovedsak er vokst opp i Norge, sier hun.

Minotenk har ikke tatt standpunkt i debatten.

– Jeg forstår begge sider. Men jeg synes det er dumt å lage lover mot noe som ikke er et problem. Samtidig synes jeg også at sikkerhetsargumentet er et godt argument for forbud av maskering i det offentlige rom, sier hun.

anneh@klassekampen.no

astridr@klassekampen.no

Lørdag 21. juli 2018
debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.
Fredag 20. juli 2018
TREIGT: Betring av vilkår for tekstil­arbeidarar går altfor sakte, meiner Framtiden i våre hender. Dei ønskjer seg modigare politikarar.
Torsdag 19. juli 2018
VERSTING: Cruisetrafikken er miljø­svinet alle vil til livs. Men ikkje eitt av dei 100 cruiseskipa som er under planlegging verda over, siktar mot null­utslepp.
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk