Lørdag 28. juni 2014
Illustrasjon: Knut Løvås
Hvordan får vi bukt med økende ulikhet i Norge? Økonomer peker blant annet på kapitalskatter og fagorganisering:
Slik kan pengegaloppen stoppes
Undersak:

Dette vil partiene på venstresida gjøre:

Vi har bedt partiene på norsk venstreside om å svare på hva de mener er de tre viktigste politiske tiltakene i Norge, for å få bukt med ulikhetsutviklingen Piketty beskriver. Ikke alle av partiene har konkrete forslag til nye tiltak som kan minske inntektsandelene til de aller rikeste i Norge. Blant forslagene som finnes er at store formuer må få en høyere skatteprosent enn i dag, et tak på lederlønninger og makslønn på 1,5 millioner kr.

Arbeiderpartiet vil:

Sikre et progressivt skattesystem både for inntekt og formue. De opplyser at de til nå ikke har utarbeidet mer konkret politikk på hvilke tiltak som skal sikre dette.

Stimulere ytterligere til høy organiseringsgrad i arbeidslivet, fordi de kollektive lønnsoppgjørene sørger for en stor grad av fordeling før skatt i Norge.

Foreslå nye tiltak mot sosial dumping.

SV vil:

Bevare og øke formuesskatten i Norge, og jobbe for en internasjonal formuesskatt.

Innføre et tak på lederlønn i staten og statseide selskaper. De skal ikke tjene mer enn statsministeren, det vil si om lag 1,5 millioner kroner.

Doble toppskatten på inntekter over 1,5 millioner, slik at disse skattlegges med mellom 20 og 25 prosent. Det innebærer å innføre et nytt tredje trinn i toppskatten.

Senterpartiet vil:

Stimulere lavinntektsgrupper til å jobbe og gi skatteletter i bunn.

Bevare formuesskatten for å sikre at de som har høye inntekter bidrar til fellesskapet.

Stimulere til flere arbeidsplasser rundt om i landet.

Rødt vil:

Øke formueskatten på store formuer, gjennom å gjøre formuesskatten mer progressiv enn i dag.

Innføre en millionærskatt på 100 prosent på inntekter over 1,5 millioner kr, i realiteten en makslønn.

Heve bunnfradraget så årslønn under 2 G ikke beskattes, for å gi barn som lever i fattigdom i dag en bedre livssituasjon.

STERKERE LUT: Mer formuesskatt og makslønn, men også en sterkere fagbevegelse, er blant forslagene for å unngå at ressursene blir like ulikt fordelt som på 1800-tallet.

Ulikhet på norsk

– Det Thomas Piketty viser er at skattesystemet er veldig viktig for fordeling, både av inntekt og formue, sier Rune Skarstein, samfunnsøkonom ved NTNU og SV-er.

I en serie med artikler har Klassekampen sett på utviklingen for de rikeste i Norge. Ved hjelp av dataene til den franske økonomen Thomas Piketty, som har levert årets store bestselger «Kapital i det 21. århundre» har vi blant annet vist at:

• Den rikeste prosenten i Norge har nesten doblet sin andel av inntektene siden slutten av 1980-tallet, og de rikeste 500 personene i Norge har nesten femdoblet inntektene sine de siste 20 årene.

• Arv blir stadig viktigere for folks økonomiske situasjon, både siden de aller rikestes finansformuer vokser langt raskere enn lønnsinntektene, og fordi nedarvet boligkapital i høy grad avgjør om man kan delta i prisgaloppen på det norske boligmarkedet.

• De blåblås kutt i arveavgift og formuesskatt setter ytterligere fart i ulikhetsutviklingen. Samtidig har vi i Norge mangelfulle data for kapitalinntektene til de rikeste, og det er forsket lite på hvordan de rikeste omsetter sine ressurser i politisk makt gjennom blant annet å kjøpe påvirkningskraft gjennom kommunikasjonsbyråene.

I dag avslutter vi serien med å spørre økonomer som er opptatt av å begrense økonomisk ulikhet om hvilke tiltak som kan snu utviklingen i Norge. I en situasjon der den politiske debatten også på venstresida lenge har handlet om å love ikke å øke skattene, forsøker de å legge noen nye forslag på bordet.

– Marginalskatten kan gjerne økes til rundt 80 prosent på høye inntekter, sier Skarstein.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analyser er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Vil ha globale skatter

Thomas Piketty advarer mot at den økende ulikheten som man ser i samtlige av de 20 landene han undersøker i sin bok, vil føre til en konsentrasjon av makt på få hender. Og dersom det blir viktigere hva du arver enn hva du utdanner deg til, vil det ikke lenger være evnene dine som avgjør om du lykkes.

For å få bukt med denne utviklingen foreslår Piketty et sett med løsninger, men blant mange på venstresida er løsningsforslagene mindre populære enn analysene.

Piketty vil nemlig ha felles overnasjonale skatter på formue og kapital, og tar blant annet til orde for å gi mer makt til EU-institusjonene for å få til det.

Fra Stortinget er det kapitalskattene som er det viktigste verktøyet, mener Jarle Møen, som er professor ved Senter for Skatteforskning ved Norges Handelshøyskole.

Han ser også betydelige ulemper ved en rekke skatteøkninger, men viser fram ulike tiltak som har det til felles at de kan få ned inntektsandelene til de rikeste, slik Piketty mener vi må gjøre.

– Menyen er i hovedsak skatt på arv, formue, eiendom, utbytte og toppskatt, sier Møen.

Kan formuesskatten økes?

Noe av det første Høyre og Frp gjorde da de kom i regjerlig var å skrote arveavgiften og senke formuesskatten, slik vi skrev om i forrige artikkel i serien. I går varslet Frp at satsen på formuesskatten skal senkes ytterligere, til 0,8 prosent.

Rune Skarstein ved NTNU mener man må motsatt vei – den må økes igjen.

– Jeg tror man kunne økt innslagspunktet (grensen for når man må betale skatten, journ.anm.) til om lag to millioner kr. Da vil det være ganske få som betaler formuesskatt, men så kan man til gjengjeld heve satsen, sier Skarstein.

Samtidig er formuesskatten er vanskelig, siden mange land ikke har en slik skatt.

– Formuesskatten er vanskelig fordi pengene kan flyttes til utlandet hvis formuesskatten økes i Norge. Derfor er det veldig positivt med alle avtalene om informasjonsutveksling som nå er på trappene. Det vil gjøre det vanskeligere for nordmenn å skjule formuer i utlandet, sier Skarstein

Møen ved Norges Handelshøyskole mener det er andre kapitalskatter enn formuesskatten som burde økes, siden rentenivået nå er så lavt at en økning ville bety at man tok av selve formuen – ikke bare avkastningen.

– I stedet må man se på eiendomsskatten og sørge for at eiendom og bedrifter verdsettes nærmere markedsverdi ved beregning av likningsformue, sier han.

Norsk makslønn

Blant venstresidens partier i Norge har skattedebatten vært lite offensiv de siste årene, og den rødgrønne regjeringen lovet velgerne ikke å heve skattene over 2004-nivå.

Mens Ap og Senterpartiet har få konkrete tiltak for å gi de rike mindre av kaka, foreslår både Rødt og SV at formuesskatten må gjøres langt mer progressiv enn den er i dag, slik at de rikeste må betale en høyere prosentandel av pengene sine til staten.

Rødt vil i tillegg ha en makslønn på 1,5 millioner kr – slik at all inntekt derover skattlegges 100 prosent. SV tok nylig til orde for å legge inn et ekstra trinn i toppskatten, slik at inntekter som overstiger 1,5 millioner skattlegges med mellom 20 og 25 prosent.

På samme måte er noe av det Thomas Piketty mener må til for å få bukt med de økende ulikhetene å øke toppskatten. I Pikettys hjemland Frankrike gikk president François Hollande til valg på å innføre en 75 prosent skatt på inntekter over en million euro. Forslaget ble imidlertid nedstemt i Frankrikes konstitusjonelle råd.

Mens Skarstein som nevnt vil øke marginalskatten til 80 prosent for de med inntekter over fem millioner kroner, er Møen ved Norges Handelshøyskole usikker på om det vil lønne seg å skatte de største inntektene mer.

– Man kan heve toppskatten noe, og da kan man også øke utbytteskatten tilsvarende. Men en sterk økning i toppskatten vil koste mye i form av at folk vil jobbe mindre. På den andre siden er vi økonomer opplært til å tenke at skatteregimet vi hadde før 1992 var et skrekkregime. Det Piketty viser er at det ser ut til å ha hatt en sterk fordelingseffekt. Det er interessant, men jeg mener nok likevel at det vil koste mer enn det smaker, sier han.

Skatter ikke nok

LO-økonom Maria Walberg er på sin side opptatt av at vi ikke bare kan omfordele oss ut av en stadig mer ulik fordeling av ressursene.

– Det er så vidt jeg kjenner til ingen eksempler på at man kan skape små inntektsforskjeller gjennom skattesystemet alene. Hvis man skal forstå ulikhet, og hvordan den oppstår, så er man nødt til å ha et breiere perspektiv på hva som skaper forskjeller, sier hun.

Hun peker på høy sysselsettingsrate – at folk faktisk har lønna arbeid – samt høy organisasjonsgrad og sentral lønnsdanning som avgjørende faktorer for å få bukt med økende ulikheter. Også det LO-økonomen kaller for «jevnt fordelt valgfrihet» er viktig, eksempelvis at skolesystemet gir alle et godt utgangspunkt for å komme inn i arbeidslivet.

– Det er begrenset hva man kan gjøre i aller siste ledd, altså når du kommer til skatteseddelen. Den innsikten ser ut til å være ulikt fordelt i partiene. Politikk i breiere forstand enn skattepolitikk har mye å si, sier Walberg.

– Selv om fagorganisering og kollektive lønnsforhandlinger har mye å si for at ulikhetene ikke blir for store i befolkningen, vokser både lederlønningene og de samla lønns- og kapitalinntekter til de aller rikeste som bare det. Har vi gode nok virkemidler innenfor den norske modellen til å hindre at de superrike får stadig mer av kaka?

– Det viktigste for de aller rikeste er ofte ikke arbeidsinntekten. Med de siste tiårenes utvikling med frie kapitalbevegelser og lite transparens, så har det blitt lettere å slippe unna skatt for de aller rikeste. Det krever en helt egen innsats for å tette hull i skattesystemet, og egne virkemidler som eksempelvis finansskatt, sier hun.

Pikettys blindsone

Heller ikke Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, mener at skatt er noen trylleformular alene.

Moene har tidligere jobbet sammen med Thomas Piketty, og skal skrive forordet i det som skal bli den norske oversettelsen av Pikettys bestselger «Kapital i det 21. århundre». I forordet planlegger han blant annet å skrive om en innvending han har mot den 700-siders store boka: Fagbevegelsen er utelatt. – En svakhet ved boka til Piketty er at det ikke står noe om sosial organisering. En viktig grunn til at noen land har lavere ulikhet er organisering av motmakt til kapitalmakt. Derfor blir det litt ensidig å bare se på skattepolitikk, sier Moene.

– Det er mange gode grunner til å øke skattene, men det handler om at velferdsstaten bidrar til utjevning og gir gode helsetjenester og liknende.

For å få ned ulikheten, må man imidlertid se til organiseringen av arbeidslivet, mener professoren.

– Det er viktig å bevare den strukturen som bidrar til at ulikheten har holdt seg forholdsvis lav i de nordeuropeiske landene.

Moene mener det er kunstig at dette ikke kommer mer fram i boka til Piketty, og tror det kan handle om statusen til fagbevegelsen i Pikettys hjemland Frankrike.

– Fagbevegelsen er ikke så populær i Frankrike som i en del andre land. Frankrike har lav organisasjonsgrad men samtidig høy dekningsgrad for avtaler.

Vil øke eiendomsskatten

Men Skarsteing og Møen er ikke enige – de har i likhet med Piketty stor tro på kapitalskattene.

Og om de ikke er enige om formuesskatten, er de i alle fall enige om at eiendomsskatten må opp.

– Det er viktig å sørge for at eiendom og bedrifter verdsettes nærmere markedsverdi ved beregning av likningsformue, sier Møen.

En klar fordel er at fast eiendom ikke kan flyttes ut av landet hvis skattene øker.

– Eiendomsskatten er mye høyere i andre land enn i Norge. Da Sverige avskaffet formuesskatten økte de eiendomsskatten enormt. Den ble så høy at den mer enn kompenserer for fjerninga av formuesskatten. Det nevner ikke politikerne på høyresida når de snakker om at Sverige ikke har formuesskatt, sier Skarstein.

I sin bok trekker Thomas Piketty fram arveavgiften som et godt verktøy mot den økende ulikheten. Både Skarstein og Møen mener denne burde gjeninnføres.

– Det vil være naturlig å gjeninnføre arveavgiften hvis man vil ha ned ulikheten, sier Møen.

Men han mener det må være bedre regler for verdsetting av arven enn det vi hadde.

– I praksis betalte de virkelig rike ingen avgift, og da hjelper det ikke.

lines@klassekampen.no

emiliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. juli 2014 kl. 08.59
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk