Fredag 27. juni 2014
Flyr høyt: I valgkampen lånte Erna Solberg helikopteret til mat-milliardær Stein Erik Hagen for å komme seg rundt. Det lønte seg for Hagen. Nå vanker det en kvart million i skatteletter til de aller rikeste. Foto: Scanpix
Hva betyr blåblå regjering for ulikheten i Norge? Da den skrotet skattene på kapital, fikk de rikeste mer av kaka:
Gir mest til landets aller rikeste
MER: Den blåblå regjeringa har allerede gitt hver av de rikeste tusen personene i Norge en kvart million ekstra i lommeboka.

Ulikhet på norsk

Noe av det første Høyre og Frp gjorde etter å ha inntatt regjeringskontorene var å fjerne arveavgiften og senke formuesskatten.

Nettopp kapitalskatter som arveavgift og formuesskatt, samt toppskatt, er verktøy som økonom Thomas Piketty mener er helt sentrale for å få bukt med de økende økonomiske ulikhetene.

I sin bestselger «Kapital i det 21. århundre» viser Piketty at vi er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressurser, hvor hva du arver er viktigere enn hva du tjener. Den franske stjerneøkonomen etterlyser politiske tiltak for å utjevne forskjellene og foreslår blant annet en global kapitalskatt.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste, og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Smuler til folk flest

Skattelettelsene som den blåblå regjeringa innførte tidligere i år gir imidlertid mer til de som har mest. De som tjener over 9 millioner kroner får redusert skatten med 1,5 prosent. De som tjener mellom 350.000 og 400.000 kroner får skatteletter på 0,1 prosent.

Med andre ord: De som tjener over 9 millioner kr i året – litt over tusen personer – betaler i snitt nesten en kvart million mindre i skatt i 2014 enn de gjorde med de rødgrønnes skatteregime i 2013. De som tjener rundt 400.000 kroner i året, får fire hundrelapper mer å rutte med i året.

Det viser utregninger fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Disse utregningene tar bare med reduksjonen i formuesskatt og inntektsskatt som de blåblå har gjennomført til nå. Med i beregningen er ikke effekten av at arveavgiften er fjernet.

Også skrotingen av arveavgiften, som i 2012 ga staten en inntekt på litt over 1,7 milliarder kroner, vil gi utslag på ulikheten.

I Norge arves det stadig større beløp. Mens antallet nordmenn som arver holder seg relativt stabilt, vokser de samlede pengeoverføringene i stor fart, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 1996 ble det gitt arv og forskudd på arv på 12 milliarder kroner (2013-kroner). I 2012 arvet nordmenn til sammen 33 milliarder – nesten en tredobling.

26.000 nordmenn mottok arv og forskudd på arv i 1996, mens i overkant av 24.000 nordmenn mottok i 2012.

I de blåblås valgkamp lød refrenget om særnorske kapitalskatter, som argument for å fjerne dem.

Norge er lavskattland

Men om regjeringen i tillegg til arveavgiften helt fjerner formuesskatten – slik regjeringspartiene sier de vil – vil det bare være to eller tre av OECDs 34 medlemsland, Mexico og Estland og kanskje også Tsjekkia, som har lavere samlet skatt på formue, arv og eiendom enn Norge.

Det viser tall fra IMF Fiscal Monitor i oktober 2013.

– Formuesskatten er i en viss forstand særnorsk. Arveavgiften var overhodet ikke særnorsk – om det var noe særnorsk ved den var det at den var så lav, sier Jarle Møen, som er professor ved Senter for Skatteforskning ved Norges Handelshøyskole.

– En rekke land har dessuten høyere eiendomsskatter enn i Norge. Ser du dette i sammenheng så er det samlede skattetrykket på kapital i Norge moderat, sier Møen.

– Hvorfor er det viktig å skattlegge kapitalen, i form av formue-, arv- og eiendomsskatt?

– For det første er det ønskelig å ha en bred skattebase slik at man kan ha lavest mulig skattesatser. Det fremmer effektivitet og reduserer problemer med skatteunndragelse. For det andre er det åpenbare fordelingsargumenter. Om man ønsker å skattlegge de rike så er formue mer treffsikkert enn inntekt. Veldig mange av de rikeste opptrer nemlig med ingen eller nesten ingen skattbar personinntekt, sier Møen.

– Inntektsandelene til de rikeste vil altså øke når man senker kapitalskattene?

– Ja, det må trekke i den retningen, uten at jeg kan tallfeste hvor mye det vil bety, sier han.

Dette fenomenet, at de rikeste er flinke på å unngå inntektsskatt, fører også til et noe kuriøst men ganske sigende utslag på statistikkene:

– Blant dem som tjener mye på at formuesskatten kuttes i Norge, er overraskende nok de som på statistikken utgjør de fattigste ti prosent av befolkningen, målt i skattbar inntekt. Milliardærer som Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen er for eksempel i denne gruppen, sier Møen.

De blåblå skatteendringene, som var de endringene i de rødgrønnes statsbudsjett de rakk å gjøre i sine første uker i regjeringskontorene, fører til at de aller rikeste nå får en større andel av inntektene enn de gjorde i fjor.

Avviser at Norge er likest

Endringen fører bare til en marginal økning i det norske ulikhetsmålet – den såkalte gini-koeffisienten – som øker fra 0,258 til 0,259, igjen uten at effekten av den fjernede arveavgiften er regnet med.

Ginikoeffisienten måler inntektsulikheten i befolkningen som et tall mellom 0 og 1, der verdien 0 betyr at inntekten er helt likt fordelt, og verdien 1 betyr at én person eier alt.

Thomas Piketty er imidlertid svært kritisk til dette ulikhetsmålet, som han mener undervurderer kapitalinntekter og tåkelegger de reelle ulikhetene. Det er nettopp denne målemetoden som ligger til grunn for blant annet EU og OECDs årlige rangeringer av økonomisk ulikhet, som viser at Norge er landet med lavest økonomisk ulikhet i Europa.

Piketty og hans kolleger baserer seg derimot på andelen av et lands samlede inntekter og formue som går til de rikeste.

Det viser dermed en annen historie om den økonomiske ulikheten i Norge, der ulikhetsutviklingen likner mer på den i Storbritannia enn den i for eksempel Frankrike og Tyskland.

Ikke bare Solbergs feil

Det er imidlertid ikke bare de blåblå som er årsaken til at ulikhetene øker. Det har de gjort sakte, men sikkert over mange år – og det er ikke overraskende en sterk sammenheng mellom skattesatsene for de rikeste og de rikestes inntektsandeler:

Forskningen til den amerikanske professoren Emmanuel Saez, som er en av Pikettys samarbeidspartnere, viser at Norge er blant de vestlige landene hvor ulikheten har økt mest og toppskattene har blitt mest senket mellom 1960 og 2005.

Av de 18 landene han måler, har bare USA, England og Irland opplevd en større prosentvis økning i ulikhet. I denne perioden har marginalskatten i Norge blitt redusert med om lag 25 prosentpoeng. I kun seks land har den blitt redusert med flere prosentpoeng.

Professor Jarle Møen mener det er på sin plass å rette kritikk mot dem som styrte før de blåblå.

– Arveavgiften og formuesskatten har slett ikke vært godt forvalta av Arbeiderpartiet. Dårlige verdsettelsesregler har ført til store avvik mellom reell formue og skattebelastning. Litt spissformulert kan man si at de aller rikeste har betalt advokatsalærer i stedet for arveavgift. Når arveavgiften ikke var en viktig inntektspost for staten og langt på vei ble opplevd som en skatt på familiehytter, så ble det enkelt for den nye regjeringen å fjerne den, sier Møen.

innenriks@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk