Fredag 27. juni 2014
Flyr høyt: I valgkampen lånte Erna Solberg helikopteret til mat-milliardær Stein Erik Hagen for å komme seg rundt. Det lønte seg for Hagen. Nå vanker det en kvart million i skatteletter til de aller rikeste. Foto: Scanpix
Hva betyr blåblå regjering for ulikheten i Norge? Da den skrotet skattene på kapital, fikk de rikeste mer av kaka:
Gir mest til landets aller rikeste
MER: Den blåblå regjeringa har allerede gitt hver av de rikeste tusen personene i Norge en kvart million ekstra i lommeboka.

Ulikhet på norsk

Noe av det første Høyre og Frp gjorde etter å ha inntatt regjeringskontorene var å fjerne arveavgiften og senke formuesskatten.

Nettopp kapitalskatter som arveavgift og formuesskatt, samt toppskatt, er verktøy som økonom Thomas Piketty mener er helt sentrale for å få bukt med de økende økonomiske ulikhetene.

I sin bestselger «Kapital i det 21. århundre» viser Piketty at vi er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressurser, hvor hva du arver er viktigere enn hva du tjener. Den franske stjerneøkonomen etterlyser politiske tiltak for å utjevne forskjellene og foreslår blant annet en global kapitalskatt.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste, og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Smuler til folk flest

Skattelettelsene som den blåblå regjeringa innførte tidligere i år gir imidlertid mer til de som har mest. De som tjener over 9 millioner kroner får redusert skatten med 1,5 prosent. De som tjener mellom 350.000 og 400.000 kroner får skatteletter på 0,1 prosent.

Med andre ord: De som tjener over 9 millioner kr i året – litt over tusen personer – betaler i snitt nesten en kvart million mindre i skatt i 2014 enn de gjorde med de rødgrønnes skatteregime i 2013. De som tjener rundt 400.000 kroner i året, får fire hundrelapper mer å rutte med i året.

Det viser utregninger fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Disse utregningene tar bare med reduksjonen i formuesskatt og inntektsskatt som de blåblå har gjennomført til nå. Med i beregningen er ikke effekten av at arveavgiften er fjernet.

Også skrotingen av arveavgiften, som i 2012 ga staten en inntekt på litt over 1,7 milliarder kroner, vil gi utslag på ulikheten.

I Norge arves det stadig større beløp. Mens antallet nordmenn som arver holder seg relativt stabilt, vokser de samlede pengeoverføringene i stor fart, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 1996 ble det gitt arv og forskudd på arv på 12 milliarder kroner (2013-kroner). I 2012 arvet nordmenn til sammen 33 milliarder – nesten en tredobling.

26.000 nordmenn mottok arv og forskudd på arv i 1996, mens i overkant av 24.000 nordmenn mottok i 2012.

I de blåblås valgkamp lød refrenget om særnorske kapitalskatter, som argument for å fjerne dem.

Norge er lavskattland

Men om regjeringen i tillegg til arveavgiften helt fjerner formuesskatten – slik regjeringspartiene sier de vil – vil det bare være to eller tre av OECDs 34 medlemsland, Mexico og Estland og kanskje også Tsjekkia, som har lavere samlet skatt på formue, arv og eiendom enn Norge.

Det viser tall fra IMF Fiscal Monitor i oktober 2013.

– Formuesskatten er i en viss forstand særnorsk. Arveavgiften var overhodet ikke særnorsk – om det var noe særnorsk ved den var det at den var så lav, sier Jarle Møen, som er professor ved Senter for Skatteforskning ved Norges Handelshøyskole.

– En rekke land har dessuten høyere eiendomsskatter enn i Norge. Ser du dette i sammenheng så er det samlede skattetrykket på kapital i Norge moderat, sier Møen.

– Hvorfor er det viktig å skattlegge kapitalen, i form av formue-, arv- og eiendomsskatt?

– For det første er det ønskelig å ha en bred skattebase slik at man kan ha lavest mulig skattesatser. Det fremmer effektivitet og reduserer problemer med skatteunndragelse. For det andre er det åpenbare fordelingsargumenter. Om man ønsker å skattlegge de rike så er formue mer treffsikkert enn inntekt. Veldig mange av de rikeste opptrer nemlig med ingen eller nesten ingen skattbar personinntekt, sier Møen.

– Inntektsandelene til de rikeste vil altså øke når man senker kapitalskattene?

– Ja, det må trekke i den retningen, uten at jeg kan tallfeste hvor mye det vil bety, sier han.

Dette fenomenet, at de rikeste er flinke på å unngå inntektsskatt, fører også til et noe kuriøst men ganske sigende utslag på statistikkene:

– Blant dem som tjener mye på at formuesskatten kuttes i Norge, er overraskende nok de som på statistikken utgjør de fattigste ti prosent av befolkningen, målt i skattbar inntekt. Milliardærer som Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen er for eksempel i denne gruppen, sier Møen.

De blåblå skatteendringene, som var de endringene i de rødgrønnes statsbudsjett de rakk å gjøre i sine første uker i regjeringskontorene, fører til at de aller rikeste nå får en større andel av inntektene enn de gjorde i fjor.

Avviser at Norge er likest

Endringen fører bare til en marginal økning i det norske ulikhetsmålet – den såkalte gini-koeffisienten – som øker fra 0,258 til 0,259, igjen uten at effekten av den fjernede arveavgiften er regnet med.

Ginikoeffisienten måler inntektsulikheten i befolkningen som et tall mellom 0 og 1, der verdien 0 betyr at inntekten er helt likt fordelt, og verdien 1 betyr at én person eier alt.

Thomas Piketty er imidlertid svært kritisk til dette ulikhetsmålet, som han mener undervurderer kapitalinntekter og tåkelegger de reelle ulikhetene. Det er nettopp denne målemetoden som ligger til grunn for blant annet EU og OECDs årlige rangeringer av økonomisk ulikhet, som viser at Norge er landet med lavest økonomisk ulikhet i Europa.

Piketty og hans kolleger baserer seg derimot på andelen av et lands samlede inntekter og formue som går til de rikeste.

Det viser dermed en annen historie om den økonomiske ulikheten i Norge, der ulikhetsutviklingen likner mer på den i Storbritannia enn den i for eksempel Frankrike og Tyskland.

Ikke bare Solbergs feil

Det er imidlertid ikke bare de blåblå som er årsaken til at ulikhetene øker. Det har de gjort sakte, men sikkert over mange år – og det er ikke overraskende en sterk sammenheng mellom skattesatsene for de rikeste og de rikestes inntektsandeler:

Forskningen til den amerikanske professoren Emmanuel Saez, som er en av Pikettys samarbeidspartnere, viser at Norge er blant de vestlige landene hvor ulikheten har økt mest og toppskattene har blitt mest senket mellom 1960 og 2005.

Av de 18 landene han måler, har bare USA, England og Irland opplevd en større prosentvis økning i ulikhet. I denne perioden har marginalskatten i Norge blitt redusert med om lag 25 prosentpoeng. I kun seks land har den blitt redusert med flere prosentpoeng.

Professor Jarle Møen mener det er på sin plass å rette kritikk mot dem som styrte før de blåblå.

– Arveavgiften og formuesskatten har slett ikke vært godt forvalta av Arbeiderpartiet. Dårlige verdsettelsesregler har ført til store avvik mellom reell formue og skattebelastning. Litt spissformulert kan man si at de aller rikeste har betalt advokatsalærer i stedet for arveavgift. Når arveavgiften ikke var en viktig inntektspost for staten og langt på vei ble opplevd som en skatt på familiehytter, så ble det enkelt for den nye regjeringen å fjerne den, sier Møen.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk