Onsdag 25. juni 2014
Vil bruke Piketty: Civitas fagsjef Marius Doksheim trykker Thomas Piketty til sitt bryst. Pikettys bok inneholder flere klassiske høyreside-resonnementer, mener Doksheim.
Er det så farlig om de rike blir rikere, dersom resten får det bedre? Ikke nødvendigvis, mener fagsjefen i Civita:
Jakter på den rettferdige ulikhet
Undersak:

Makt og kapital fester sammen

Thomas Piketty skriver i sin bok at for stor økonomisk ulikhet er et problem fordi de aller rikeste da kan skaffe seg priviliegier og påvirke politiske institusjoner.

I hvilken grad gjelder dette her i Norge?

Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud mener at Norge begynner å ligne stadig mer på langt mindre egalitære samfunn enn det norske, og trekker fram de berømte 16. mai-festene til hotellkonge Petter Stordalen – Norges 9. rikeste person i følge Kapitals lister – som eksempel på det.

– Rikdom er statusgivende, det gir forsider og spalteplass, og det er rimelig å tro at det også gir innflytelse. De inviterer til flotte selskaper og dyre turer der man kan bygge opp kontaktnett. Dette er veldig utbredt i land der ulikhetene er enda større enn i Norge, sier Østerud. Han var leder for den store norske makt- og demokratiutredningenen, som leverte sin sluttrapport i 2003. Østerud er ikke i tvil om at det har blitt langt enklere å omsette økonomiske ressurser i politisk innflytelse i Norge siden den gang, og at det er en klar sammenheng mellom graden av økonomisk ulikhet og muligheten til å kjøpe politisk makt.

– Vi vet at ulikheten som kommer fra kapitalinntekter har økt siden den gang, og når ulikheten øker så øker også muligheten for rike enkeltpersoner og små interessemiljøer til å kjøpe seg beslutningspremisser, påvirkningskanaler og kontaktnett gjennom de såkalte kommunikasjonsbyråene, sier han. Østerud beklager samtidig at det er forsket altfor lite på betydningen av First House og co.

– Det skyldes både at dette er et relativt nytt fenomen som har vokst veldig de siste årene, og at bransjen holder hemmelig hvem de har på sine kundelister, og hvor mye kundene betaler dem, sier han.

– De superrike forsterker mønstrene

– Det spørsmålet burde være like passé som å spørre om det finnes menneskeskapte klimaendringer, sier økonom Ali Esbati om spørsmålet «er det så farlig om de rikeste blir rikere dersom resten får det bedre?».

Han er tidligere daglig leder ved Manifest Senter for samfunnsanalyse og vararepresentant for Vänsterpartiet i den svenske riksdagen.

– Det finnes en enorm overvekt av forskning på felt etter felt som viser de negative konsekvensene av økonomiske ulikheter, sier Esbati, og trekker blant annet fram boka «Ulikhetens pris», skrevet av epidemiologene Richard Wilkinson og Kate Pickett. Ifølge deres forskningssammenstilling er det sterke sammenhenger mellom økonomisk ulikhet og blant annet kriminalitet, helseproblemer og graden av tillit i et land. Det er for øvrig en bok Civitas Marius Doksheim avfeier som full av overdrivelser og forenklinger.

Det viktigste argumentet er de imidlertid enige om.

– Noe annet som er veldig viktig, også i den liberale retorikken, er at man skal ha muligheten til å velge sitt eget liv, at man skal ha likhet i forutsetninger. Når arv får så stor betydning går det ut over meritokratiet, sier Esbati.

– Er vi der nå i Norge?

– Ikke heller i Skandinavia har vi hatt et så meritokratisk system som vi kanskje tenker at vi har, men det finnes uansett en del ting som peker på at nivåene er på vei tilbake til før første verdenskrig. Noen hevder at det ikke er så farlig om de superrike blir rikere – de er jo så få. Men denne utviklingen har effekter på hvordan samfunnet er organisert og hvordan mennesker oppfatter samfunnet. Rikdom gir mulighet til å påvirke samfunnet politisk, og dermed forsterke de mønstrene som finnes.

– På hvilken måte?

– Et eksempel er hvordan PR-bransjen påvirker det parlamentariske spillet. Noe annet og viktigere er at det oppstår ideologiske forestillinger om at hvis du har mye penger, har du gjort noe rett. Det er en veldig enkel idé som har lite å gjøre med virkeligheten.

FAVORITT: Civita vil bruke Thomas Pikettys bestselger til å øke oppslutningen om kapitalismen. Det er for øvrig en av de beste økonomibøkene fagsjef Marius Doksheim noen gang har lest.

Ulikhet på norsk

– Liberalismen er jo i sin natur en kamp mot arv og privilegier, sier Civita-fagsjefen, som kaller Thomas Pikettys bok om kapitalen i det 21. århundre for en pageturner.

På venstresida har boka om hvordan nedarvet kapital vokser raskere enn lønnsinntektene, og hvordan den økonomiske ulikheten sakte, men sikkert er på vei tilbake mot 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene, skapt stor begeistring.

Ved første øyekast kan det se ut til at høyresida nå er drevet på defensiven i ulikhetsdebatten, men det virker til å være en sannhet med store modifikasjoner når man snakker med Marius Doksheim.

– Først og fremst vil jeg si at det er en veldig god bok, faktisk en av de beste økonomibøkene jeg har lest. Og Piketty er også viktig for høyresida. Han er jo for kapitalismen, og argumenterer for at vi må ta vare på det fundamentale prinsippet om at hardt og ærlig arbeid lønner seg for å sikre oppslutningen om den, sier Doksheim.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Vekst ikke nok alene

I et notat om boka som Doksheim har skrevet for Civita, står det: «Det er blitt klarere at det ikke er noen entydig sammenheng mellom at de rike blir rikere og at resten får det bedre».

Han utdyper:

– Det har vært den rådende oppfatning, og ikke kun på høyresida, at markedsøkonomien løfter oss alle. Både Tony Blair og Erik Solheim har sagt det samme, investeringer og økonomisk vekst skaper utvikling. Men Piketty viser at det ikke er åpenbart. vekst alene er ikke nok om den bare går til de rikeste, sier Doksheim.

Civita vil også gjerne komme norsk venstreside i forkjøpet, i det også Doksheim mener er en endret ulikhetsdebatt som følge av Piketty-boka. Og når Piketty kommer på Norgesbesøk i høst, kunne det like gjerne vært som gjest hos Civita som hos Ap-tenketanken Agenda, mener han.

– Ulikhetsdiskusjonen vil komme sterkere framover, og vi vet at dette temaet blir viktig når Arbeiderpartiet nå skal utmeisle ny politikk. Men på samme måte som debatten om velferdsstaten er ikke ulikhetsdebatten noe vi må overlate til venstresida, sier han.

Vil helst utelate Norge

Likevel; de nye innsiktene får ikke Civita-økonomene til å snu helt. Tenketanken og Doksheim insisterer nemlig på at Norge er et unntak, at Pikettys norske tall er sterkt preget av skattereformer og derfor overdriver forskjellsøkningen, og at hans analyse dermed ikke er særlig relevant her hjemme.

– Det er ingen grunn til å ta av på radikale løsninger og innføre nye kapitalskatter i Norge, når økningen ikke er større. Men vi må være på vakt slik at ulikhetene ikke blir slik som i USA og Storbritannia, mener Doksheim, som for øvrig ikke er prinsipiell motstander av en global formuesskatt, som Piketty foreslår.

Slik Klassekampen tidligere har skrevet mener SSB-forskeren som står bak de norske tallene i Thomas Pikettys store database over inntektsandelene til de rikeste imidlertid at ulikhetsutviklingen i Norge de siste 20–30 årene likner mer på utviklingen i nettopp Storbritannia enn i Tyskland og Frankrike.

I Norge får den rikeste ene prosenten av befolkningen nå nesten åtte prosent av inntektene, nesten dobbelt så mye som i 1991, mens de rikeste ti prosent får nesten 30 prosent, viser tallene i Pikettys database.

Bra for Polen og Kina

– Er den økonomiske ulikheten for stor i Norge i dag? Hvor mye større ulikhet er eventuelt greit?

– Det er veldig vanskelig å tallfeste, og det er vanskelig å si om økningen vi har hatt er rettferdig. Også en noe økende ulikhet kan være tolererbar om den belønner innsats og skaper insentiver for hardt arbeid, sier Doksheim.

– Er en viss grad av ulikhet nødvendig for at alle skal få det bedre? Er det en sammenheng mellmom at ulikhetene øker i Norge og at mennesker i fattige land får det bedre?

– Ja, det er en viss sammenheng. Lavere lønninger i den vestlige verden og til dels også i Norge, skyldes at vi får konkurranse fra Kina – og det gir en enorm fattigdomsreduksjon der. Den polske arbeidsinnvandringen til Norge gir litt lavere lønninger her, men velferdsforbedringen for de polske arbeiderne er større enn velferdstapet for de norske.

– Kan det tolereres om de rikeste ti prosent i Norge får 40 prosent av inntektene, slik de gjorde på 1800-tallet?

– Jeg synes det er helt umulig å si, det avhenger av hvordan ulikhetene oppstår. Om John Fredriksen flytter tilbake til Norge og begynner å skatte her vil ulikhetene øke. Om en nordmann finner opp det nye Apple vil også ulikhetene øke. Men jeg er for å se på nye løsninger om ulikhetene bare øker på grunn av arv, sier Doksheim.

– Det som til sjuende og sist betyr noe er oppfatningen i befolkningen av hva som er rettferdig, hvordan ulikheten oppsto, sier han.

– Stordalen og Reitan har jo blitt folkekjære, de går igjen på Skavlan.

– Så det er rikingenes popularitet det kommer an på?

– Ja, kanskje. I alle fall når det gjelder disse aller rikeste.

Rettferdig ulikhet

Det er nettopp denne rettferdighetsfølelsen som er avgjørende for å sikre oppslutningen om kapitalismen, mener han.

– Det er et stort problem dersom det blir viktigere hva du arver enn hva du gjør selv i form av utdanning og arbeid, det vil være et brudd med meritokratiet som både liberliasmen og kapitalismen bygger på, sier Doksheim.

– Men er ikke det nettopp Pikettys poeng, at avkastningen på kapital er høyere enn på arbeid, og at ulikheten dermed vil være selvforsterkende om man ikke regulerer markedskreftene og skattlegger kapitalen i langt større grad enn i dag?

– Jeg mener at Piketty viser faren for at det kan skje. Ikke at det har skjedd, sier Doksheim.

lines@klassekampen.no

emiliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2014 kl. 15.41
Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk