Onsdag 18. juni 2014
PROTESTER: Den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA, TTIP, har møtt sterk kritikk både i Frankrike og Tyskland. Her tyske protester i Berlin i mai. Foto: AFP PHOTO / JOHN MACDOUGALL
Manifest-rapport: Handelsavtale mellom USA og EU kan få kostbare konsekvenser for Norge:
Risikerer milliardsøksmål
Undersak:

– Får betydelige ringvirkninger

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Lars Jacob Hiim sier til Klassekampen at «det er vanskelig å ta stilling til» kritiske innvendinger knyttet til TTIP «før man vet hva som blir forhandlet fram av positive og eventuelle negative ting for Norge» i forhandlingene mellom USA og EU.

Han sier at han ikke kjenner grunnlaget for analysen Manifest Analyse har gjort når det gjelder selskapers mulighet til å saksøke nasjonalstater som innfører politiske tiltak som selskapene taper penger på.

– Men gitt at beskrivelsen er riktig, så er det noe vi må vurdere inn i helheten, sier han.

– Men er dette en praksis dere finner problematisk?

– Det synes jeg blir vanskelig å ta stilling til. For det første er dette en forhandling som det er mye igjen av og det blir vanskelig å ta stilling til noe som foreløpig er litt hypotetisk, sier Hiim.

Ifølge statssekretæren «har ikke regjeringen på noen måte tatt standpunkt til om det er aktuelt å be om eventuelle forhandlinger med for eksempel USA».

– Men avtalen vil åpenbart skape betydelige ringvirkninger for Norge ettersom en stor del av norsk import- og eksport er med USA og EU. Der har våre bedrifter sine konkurrenter, men selvfølgelig også sine markeder, og at en avtale vil påvirke deres konkurransesituasjon er åpenbart. Vi må se hvordan vi kan sikre våre bedrifter tilgang og at de får en lik konkurransesituasjon vil være et viktig hensyn i vurderingen av hva vi skal gjøre, sier Hiim.

UNDER ANGREP: Norge vurderer å bli med i den omstridte frihandelsavtalen til USA og EU. Det kan ifølge Manifest Analyse ende med at multinasjonale storselskaper saksøker Norge for politikken norske velgere stemmer fram.

EU

Tenk deg at verdens største multinasjonale selskaper saksøker Norge om vi innfører politikk selskapene tjener mindre penger på. Det kan bli konsekvensen av en ny gigantisk handelsavtale mellom EU og USA.

– Ja, det er det vi til sjuende og sist risikerer her. For eksempel kan en framtidig regjerings eventuelle ønsker om å reversere utslippstillatelser, gruvekonsesjoner eller oljeboring i Lofoten, bli om ikke umulig, så i alle fall ekstremt dyrt, sier Lars Gunnesdal i Manifest Analyse til Klassekampen.

Fakta

TTIP-avtalen:

• USA og EU forhandler om å danne verdens største frihandelssone gjennom frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• Forhandlingene er omgitt av stort hemmelighetskremmeri og manglende offentlig innsyn.

• Avtalen legger opp til storstilte avreguleringer innen områder som arbeidsliv, matsikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelse.

• TTIP skal også gjøre det lettere for selskaper å saksøke nasjonalstater for politiske endringer gjennom såkalte investor/stat-tvisteløsninger (ISDS).

«Kappløp mot bunnen»

I dag lanserer tenketanken sin nye rapport ««Transatlantisk trøbbel» om den gigantiske frihandelsavtalen USA og EU er i ferd med å forhandle fram: Transatlantic Trade and Investment Partnership, bedre kjent under den noe kronglete forkortelsen TTIP.

Ledere på begge sider av Atlanteren lover gull og grønne skoger fra sitt nye hjertebarn. Men ifølge kritikere er ikke handelsavtalen noe lysglimt i krisetid, men et angrep på velferdssamfunn, arbeidsplasser og miljø, og en intensivering av et «kappløp mot bunnen» for vanlige mennesker i både Europa og USA.

Manifest-rapporten viser til at avtalens vekstprognoser er høyst usikre, og Gunnesdal sier TTIP er mer en «avreguleringsavtale» enn en avtale om handel. Avtalen legger opp til å fjerne «handlingshindringer» mellom EU og USA. Det betyr i stor grad å fjerne reguleringer innen «arbeidsliv, matsikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelse».

Skal saksøke stater

Men ifølge Manifest-rapporten og mange TTIP-kritikere i både USA og Europa, er det mest dramatiske ved TTIP at avtalen åpner for at rundt 75.000 selskaper skal få det langt enklere om de vil saksøke stater som fører politikk som kan føre til «tapt framtidig profitt».

– Det er et stort demokratisk problem om nasjonalstater ikke kan gjøre politiske endringer uten å bli saksøkt, sier Gunnesdal.

Søksmålene behandles i såkalte tvisteløsningstribunaler utenfor nasjonale rettssystemer. Søksmål mot stater har blitt langt vanligere det siste tiåret, og selskapene går ofte seirende ut av dem. Ifølge tall fra FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) ble det i 2013 satt i gang minst 57 slike saker globalt, og av dem var 27 rettet mot i-land.

Norge vil med?

Nærings- og fiskeriminister Monica Mæland og europa-minister Vidar Helgesen har sagt at TTIP vil «få store konsekvenser for Norge».

«TTIP vil føre til endringer i EUs lovverk, som igjen vil påvirke oss gjennom EØS», sa Helgesen da Nærings- og fiskeridepartementet la fram en konsekvensutredning om TTIP i april.

NHO ønsker at Norge skal med i handelssamarbeidet på «likeverdige» vilkår. Regjeringen sier til Klassekampen at de ikke har tatt stilling til eventuelle forhandlinger med USA. Men Det europeiske frihandelsforbund (Efta), som Norge er en del av, har sett på muligheten for en framtidig tilleggsavtale med USA.

USA har sagt at de ikke ønsker å slippe andre land til i forhandlingene. Men det kan bli mulig å slutte seg til avtalen i etterkant. Det vil ifølge Gunnesdal i praksis bety at man godtar en ferdig pakke som inneholder store innrømmelser overfor næringslivet.

– Konsekvensutredningen sier avtalen vil skape vinnere og tapere i norsk økonomi, men at den i sum vil være positiv for Norge. Det er luftige anslag basert på at om avtalen er bra for USA og EU, så blir dette bra for Norge også, sier Gunnesdal.

Mens «de åpenbare negative effektene av avtalen» lyser mot kritikere som Gunnesdal, mener han at fraværet av en kritisk holdning til TTIP hos den norske regjeringen «er urovekkende».

– At de ikke allerede har påpekt de åpenbare negative sidene ved TTIP burde gi grunn til bekymring. Det er påfallende hvor lett de tar på kritiske aspekter, ikke minst når det gjelder søksmål fra multinasjonale selskaper mot nasjonalstater. Det er ikke bra om regjeringen har norske eksportinteresser for mye i tankene, og vil sikre Statoil og Telenor retten til å saksøke stater for å få bedre rammebetingelser rundt om i verden, men er mindre bekymret for hva man åpner for andre veien, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 20. juli 2018
STENGT: EU sliter med å finne felles løsninger til tross for langt færre migranter og flyktninger enn tidligere somre. Spania overtar som største mottaksland for båt­flyktninger etter hvert som stadig flere ruter stenges.
Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk