Lørdag 14. juni 2014
Fikk kjøpt: Da det ble slutt med samboeren bestemte Marie Wood Moe (29) seg for å kjøpe sin egen leilighet. I januar ble hun boligeier. Det hadde ikke latt seg gjøre uten hjelp hjemmefra. Foto: Linda Bournane Engelberth
Hvor viktig er arv i Norge? Det vi får blir stadig viktigere enn det vi gjør, advarer bestselger-økonom Thomas Piketty:
Å eie bolig er det nye privilegiet
Arv: Boligmarkedet gjør at arv blir viktigere, sier professor Marianne Nordli Hansen. Foto: Siv Dolmen
ARV: I dag må du få hjelp av mor og far for å bli med på prisfesten i boligmarkedet. Nedarvet boligkapital gjør at de rikeste i Norge trekker fra resten.

Ulikhet på norsk

– Jeg hadde ikke greid det uten foreldrene mine, konstaterer Maria Wood Moe.

29-åringen er fersk eier av sin første bolig - en 24 kvadratmeter stor leilighet i Oslo sentrum. Prislapp: 1,4 millioner kroner.

Klassekampen møter Moe på Kulturhuset i Oslo, hvor hun er driftssjef. Til tross for at hun har greid å spare opp nesten 100.000 kroner i løpet av tjueårene, av en årsinntekt mellom 120.000 og 400.000 kroner i året, kunne hun ikke kommet seg inn på eiersiden i boligmarkedet på egenhånd.

– Det er jo ikke nok, jeg ville ikke fått lån, sier Moe.

Heldigvis for Moe kunne moren og stefaren hennes gjøre som stadig flere gjør, hjelpe henne med de 200.000 i kr. i egenkapital som nå må til for å få lån til selv en så liten bolig.

– Det er kjedelig at det er sånn. Det er jo mange som ikke får foreldrehjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, sier Moe.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Vår tids jordeiere

Å eie bolig i byene har i dag fått samme rolle som det å eie landjord hadde på 1800-tallet.

Det skriver økonomen Thomas Piketty i sin kioskvelter «Kapitalen i det 21. århundre»

Denne kapitalen Piketty skriver om, som vokser stadig raskere og langt raskere enn lønnsinntektene, tar i stor grad form av boligkapital - både i Norge og i resten av landene Piketty har studert.

Klassekampen ser i denne serien på i hvilken grad Pikettys funn kan overføres til norske forhold, og i dag ser vi nærmere på hva nedarvet boligkapital betyr for ulikhetsutviklingen her hjemme.

I tråd med Pikettys overordnede poeng om at den nedarvede kapitalen vokser stadig raskere enn lønnsinntektene, blir kapitalinntektene fra bolig sakte men sikkert viktigere enn lønnsinntektene for de økonomiske mulighetene i livet.

Seks av ti får foreldrehjelp

I dag forteller seks av ti boligkjøpere i Oslo at de har fått økonomisk hjelp fra foreldrene sine.

Over halvparten av disse har fått forskudd på arv eller et pengebeløp, mens resten har foreldre som har kausjonert eller gitt lån direkte til barna. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat i fjor.

Og om du har mulighet til å kjøpe deg en bolig eller ikke har svært mye å si for hva du får av inntekter senere i livet. Boliginvesteringer gir over tid en årlig avkastning på 3-4 prosent, skriver Piketty. I Norge har prisene vokst i taket:

Om du kjøpte en 70 kvadratmeter stor leilighet i Oslo i 1992 og selger den i dag, tjener du tre millioner kroner bare på å ha bodd. Prisen på leiligheter i Norge har nemlig vokst med 600 prosent siden 1992.

Det viser boligprisstatistikken fra SSB og Norges eiendomsmeglerforbund.

Men for å få tilgang på en slik pengemaskin som boliger har blitt, må man ha stadig mer i utgangspunktet.

I 1990 kostet en 70 kvadratmeter stor leilighet i Oslo omtrent tre årslønner. I dag må du ut med seks og en halv årslønn.

Professor Marianne Nordli Hansen, som er del av et forskningsprosjekt som studerer den økonomiske eliten i Norge, er ikke i tvil om at det norske boligmarkedet spiller en betydelig rolle i det som Piketty kaller for den nedarvede kapitals tilbakekomst.

– På grunn av det norske boligmarkedet blir arv stadig viktigere for vanlige folk, og vi har blitt mye mer opptatt av det, sier Nordli Hansen.

Arvet boligkapital kan ofte bli viktigere enn utdanningen du tar for størrelsen på pengeboka siden i livet.

– Piketty har et svært viktig poeng når han spør om vi er på vei mot et samfunn der det er viktigere hva du får enn hva du selv gjør i livet. Det er viktigst for rike arvinger. Men for vanlige folks økonomiske situasjon kan også ha større betydning om gjør en gunstig eiendomsinvestering enn om de gjennomfører en god utdanning, sier hun.

De rikestes boligkapital

For de aller rikeste, den rikeste prosenten, er ikke boligkapitalen avgjørende for rikdommen deres, finner Piketty. Men for de ni prosentene som utgjør resten av de rikeste ti prosent - en gruppe som utgjør nesten en halv million mennesker i Norge - er det nettopp boligkapitalen som gjør at de får en stadig større del av den totale kaka. Den utgjør i snitt mellom halvparten og tre fjerdedeler av formuen deres.

Fra de norske dataene i den databasen Piketty baserer funnene sine på, ser vi at de rikeste ti prosent i Norge på slutten av 1800-tallet hadde 40 prosent av de totale inntektene, mens de på starten av 1990-tallet «bare» hadde rundt 20 prosent.

Siden – i samme periode som prisen på en norsk blokkleilighet altså har vokst med 600 prosent - har deres andel steget igjen, og i dag nærmer de rikeste ti prosent i Norge seg en inntektsandel på 30 prosent.

Denne gruppen har forøvrig tidoblet gjennomsnittsinntekten sin siden 1875, målt i dagens kroner, og har nå årlige lønn- og kapitalinntekter på 900.000 kroner, viser tallene i Pikettys database.

Ikke lenger sjanselikhet

Før var det avgjørende å få Obos-medlemskap i konfirmasjonsgave, forteller Jardar Sørvoll, stipendiat på forskningsinstituttet NOVA.

– Det var kønummeret ditt i Obos som bestemte sjansene dine på bologmarkedet. I dag er det inntekt og formue som bestemmer, og mamma og pappa er kausjonister, sier Sørvoll, som er historiker og har forsket på norsk boligpolitikks historie.

Han mener vi er i ferd med å bevege oss bort fra sjanselikheten, som har preget det norske samfunnet.

– Foreldrekjøp på boligmarkedet gjør noe med hvordan goder og byrder fordeles i samfunnet. Vi går fra å belønne prestasjoner til å belønne flaks. Dette er et tankekors, ikke bare for venstresida. Sjanselikheten som man forsøker å skape gjennom velferdsstaten, er en sentral verdi også for liberalister, sier han.

Piketty baserer sine utregninger og analyser på historiske data helt tilbake til 1800-tallet

I Norge viser statistikk fra Norges Bank at boligprisene i i våre største byer for alvor begynner å vokse på 1890-tallet. Etter en nedgang går prisene opp igjen under og etter første verdenskrig. På denne tida er det imidlertid aller mest vanlig å leie seg tak over hodet.

På 1920-tallet i Oslo leide mellom 90 og 95 prosent boligen sin.

– Selv om de hadde godt med penger, leide folk ofte bolig. Det boligmarkedet som vi har i dag, med frie priser, har en ganske kort historie, forteller Sørvoll.

I perioden 1940 til 1969 var boligmarkedet strengt regulert, og i den første delen av denne tida sto prisene nesten helt stille. På 70-tallet begynte gradvis den voldsomme prisveksten som fortsatt pågår.

I det som Piketty kaller for det historiske unntaket, tiårene etter andre verdenskrig, var ikke kapitalinntekter viktigere enn lønnsinntektene. Avkastningen fra både aksjer og eiendom var historisk lav, det siste først og fremst på grunn av en utstrakt bruk av ulike former for priskontroll.

Helt fram til 1980-tallet var deler av det norske boligmarkedet prisregulert.

NOVA-forsker Sørvoll mener boligmarkedet i Norge godt illustrerer poengene til Thomas Piketty.

– Det viser veldig konkret hva ulikheter i inntekt og kapital får å si for neste generasjon.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2014 kl. 14.57
Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk