Onsdag 11. juni 2014
Fra tobakk til finans: Johan H. Andresen solgte i 1998 tobakksfabrikken som hans forgjenger kjøpte i 1849. Bildet er fra 2009, da Andresen holdt tale til avgangsstudenter på Handelshøyskolen BI. Foto: Damir Cvetojevic, fra boka «Andresens» av Knut Sogner
Hvordan ble de rikeste så rike? Vi går tilbake i Johan H. Andresens historie, og følger pengene fra fabrikk til finans:
Gamle penger vokser som gress
Undersak:

Nye tider for de rike

Siden 1970-tallet har spillereglene for de rikeste endret seg, mener økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res Publica, Erik Reinert.

– Den klassiske historien var at vi hadde en sirkulasjon av eliter. I USA sier de at det er tre generasjoner fra overall til overall: Første generasjon tjener pengene, andre generasjon lever av dem, mens tredje generasjon mister dem, sier han.

Kapitalismens mange finanskriser gjorde det ofte av med «gamle penger» som var plassert i finanssektoren – og det skapte en slags utrensning slik at de som overlevde var dem som var dyktige i realøkonomien, de som åpnet nye fabrikker og skapte arbeidsplasser.

– Da var det litt rettferdighet, bare de som skapte noe i realøkonomien overlevde, sier Reinert. Men med nyklassisk økonomisk teori og liberalisering av finansmarkedene, ser det ut som at kapitalismens logikk har endret seg fundamentalt.

– Man lar ikke banker og finansinstitusjoner gå konkurs i kriser lenger, bare se på redningspakkene etter finanskrisa i 2008, sier han.

– Dette skiftet startet midt på 1970-tallet da nyklassisk økonomi som ikke skiller mellom finanssektor og realøkonomi fikk overtaket, sier Reinert.

Og i dag skaper pengene verdiene.

– Det er dette som er kjernen i politikken til EUs sentralbanksjef Mario Draghi. Der man tidligere forsøkte å redde realøkonomien er det nå kapitalen i seg selv man prøver å redde. Og det er kapitalen i seg selv som skaper verdier for de rikeste, uten at det nødvendigvis gagner samfunnet, sier Reinert.

Andresens gode hjelpere: De ansatte på Tiedemanns Tobaksfabrik i Christiania i 1911. Den gang var det ikke uvanlig med barnearbeidere i norsk tobakksproduksjon. Foto: Norsk Folkemuseum, fra boka «Andresens»
Før slottet: Nicolai Andresen, Johan H. Andresens forfar, satt i 1823 i slottsbyggingskommisjonen, og organiserte finansieringen av slottet. På skissen slottets fasade slik arkitekt Linstow så den for seg. Nicolai Andresen var også med i denne idéfasen. Rettigheter: Helge Hovland, Det kongelige hoffs fotoarkiv, fra boka «Andresens»
ARVING: Stjerneøkonom Thomas Piketty varsler den nedarvede kapitals tilbakekomst. Johan H. Andresen sin arv vokser med 25 prosent i året.

Ulikhet på norsk

Han er Norges femte rikeste mann, og god for 24 milliarder kroner.

– Vil vi ha aktivt eierskap så må vi tale at noen lykkes i den grad at likningsverdiene deres stiger, sier Johan H. Andresen til Klassekampen.

For øvrig tenker han ikke på seg selv som rik. Men det skal vi komme tilbake til.

Johan H. Andresen har arvet milliarder fra sin far – også han kalt Johan H. Andresen.

Og nedarvede formuer, som den familien Andresen har bygget opp helt siden midten av 1800-tallet, kommer til å spille en stadig større rolle i tida framover, skal vi tro den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty.

I sin bestselger «Kapitalen i det 21. århundre» baserer Piketty seg på historiske data helt tilbake til den franske revolusjon, når han varsler den nedarvede kapitalens tilbakekomst.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de aller rikeste og påviser at små økonomiske forskjeller er et historisk unntak. Vi er nå på vei tilbake mot 1800-tallets enormt ulike fordeling av rikdom.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet, for mer enn 20 land. Disse dataene har Piketty og hans forskerkollegaer samlet primært fra skatteregistre, og samlet i databasen The World Top Incomes Database.

• Databasen dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne nye serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Først var fisk og brennevin

Klassekampen ser i denne serien på i hvilken grad Pikettys funn kan overføres til norske forhold, og i dag følger vi en av Norges rikeste personer – og pengene hans – tilbake i historien.

Det er historien om overgangen fra tobakksfabrikk til hedgefond – En utvikling fra industri til finans som mange andre norske rikfolk har fulgt.

Det hele begynte tidlig på 1800-tallet med kjøp og salg av fisk fra Bergen, og matvarer, tekstiler og brennevin fra Danmark. Napoleonskrigene hadde kastet om på de gamle strukturene for næringsvirksomhet. Det var duket for en ny generasjon forretningsmenn, og her dukket Nicolai Andresen opp.

Han regnes som «stamfaren» til den rike Andresen-slekta. Nicolai kom til Norge fra Danmark som ung mann i løpet av de første årene av 1800-tallet, og slo seg raskt opp innen handel og etter hvert eierskap i båter og fabrikker. Tidlig i sin forretningskarriere ble han bankier, han lånte ut penger til norske selskaper som handlet med selskaper i utlandet.

Bygget slott og børs

Niclai Andresen ble også stortingsmann og «nasjonsbygger», og var sterkt involvert i byggingen av slottet og etableringen av børsen og dagens sentralbank.

Herfra har fem generasjoner Andresen – alltid fra far til sønn – forvaltet og bygget opp familiens verdier.

Dette har BI-professor Knut Sogner skrevet om i sin bok om familien Andresen, som kom ut på Pax forlag for to år siden.

– Nicolai Andresens bankiervirksomhet ble etter hvert til en ordentlig bank, Andresens bank, som i 1913 ble etablert av flere av hans barnebarn, forteller Sogner.

Banken har siden den gang gått inn i det som i dag er Nordea.

En annen virksomhet som ble viktig for familien var Tidemanns tobakksfabrikk, som en annen Andresen kjøpte i 1849.

– Tobakksfabrikken var veldig viktig. Den ble den største tobakksvirksomheten i Norge, og kjøpte opp norske konkurrenter, forteller Sogner.

Dagslønn: 150 kroner

Norge var på 1800-tallet et land preget av stor økonomisk ulikhet. Fra Pikettys database kan vi se at den rikeste prosenten av nordmennene i 1875 tjente 18 prosent av den samlede inntekten.

På 1800-tallet lå fabrikken Andresen-familien tjente pengene sine på i Oslo sentrum. En «tobakspinder» fikk i 1880 en dagslønn på 2 kroner og 70 øre, i følge statistikk utgitt av SSB i 1899. Det tilsvarer 172 kroner og 50 øre i 2013.

Tidlig på 1900-tallet hadde Andresens tobakksfabrikk et årlig driftsoverskudd på rundt 1,5 mill. kr i året – tilsvarende 32 mill. kr i dag. Disse pengene vokser den dag i dag.

– Hvordan var det å få ansvaret for å forvalte familieformuen?

– Det var et ansvar jeg hadde blitt oppdratt til å ta og et eier- og lederskap jeg hadde forberedt meg på både når det gjelder utdannelse og yrkeserfaring. Så det var et oppdrag jeg påtok meg med både glede og en ganske stor porsjon ydmykhet, sier Andresen til Klassekampen.

I 1998 solgte han tobakksfabrikken. Nå driver Andresen selskapet Ferd, som blant annet driver hedgefond og satser på å kjøpe opp eksisterende bedrifter og videreselge dem.

Lønnsveksten i Norge lå på 3,5 prosent i fjor. Til sammenlikning hadde Johan H. Andresen samme år en avkastning på sin milliardformue på 25 prosent – eller 4,9 milliarder kroner.

Men også i dag er fabrikkarbeidere blant dem som gir penger i kassa for Andresen.

Blant selskapene i hans portefølje er drikkekartongprodusenten Elopak, som har fabrikker i blant annet Mexico, Ukraina og den dominikanske republikk.

Og gjennomsnittlig dagslønn for en industriarbeider i Mexico ligger i dag på rundt 150 norske kroner – altså noe lavere enn 1800-tallets fabrikkarbeidere i Oslo.

Omvendt problem

Ifølge Pikettys data var tiårene etter andre verdenskrig en historisk unntaksperiode, da det var mer lønnsomt å jobbe enn å forvalte «gamle penger» man hadde fått gjennom arv.

Men på lang sikt er avkastningen på kapital langt høyere enn på arbeid, viser Piketty.

Den rikeste prosenten – den som Johan H. Andresen tilhører – tjener i dag litt i underkant av åtte prosent av den samlede inntekten i Norge. Det er nesten en dobling siden tidlig på 90-tallet.

– Er det et problem at de aller rikeste i landet får en stadig større andel av samlede inntekter, Johan H. Andresen?

– Hvis vi i Norge vil ha norskeide bedrifter som skaper verdier og derfor arbeidsplasser og inntekter for det offentlige, så bør vi vel håpe at de gjør det. Og gjør de det, så stiger verdiene, også på eiernes hånd, det er vanskelig å unngå. Vi kunne jo solgt bedriftene og flyttet utenlands, men jeg tror ikke verdiskapningen i og for Norge ville økt av den grunn, sier Andresen.

– I Norge har vi altfor lite store privateide bedrifter sammenliknet med andre land. Så problemet er faktisk omvendt her, sier han.

– Tenker du at du ville vært rik i dag hvis det ikke var for arven?

– Jeg fikk et ansvar og jeg tok det. Hvem vet hva jeg ellers hadde gjort? Jeg tenker forresten ikke på meg selv som rik og det er egentlig andre enn meg som må bevise at de tusenvis av arbeidsplasser og verdiøkningen Ferd har hatt siden jeg overtok, fra 7.4 milliarder til dagens 24.3 milliarder kunne vært oppnådd under ett annet eierskap, sier Johan H. Andresen.

lines@klassekampen.no

emiliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2014 kl. 17.11
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk