Lørdag 7. juni 2014
Rikere: Fra slutten av 1930-tallet gikk inntektene til de rikeste noe ned, men siden 1990-tallet har de steget raskt. Fra venstre eiendomsinvestor Christian Ringnes (Norges 72. rikeste ifølge Kapitals liste), Gunhild Stordalen og hotellkonge Petter Stordalen (Norges 9. rikeste). Foto: Scanpix
Hva har stjerneøkonomen Thomas Piketty funnet ut om norsk ulikhet? Vi snakker med Pikettys mann i Norge:
Vi er på vei tilbake til 1800-tallet
Undersak:

Mer lønnsomt å arve enn å jobbe

Helt sentralt i Thomas Pikettys verk står formelen r > g, som viser at avkastningen på kapital (r) er langt større enn avkastningen på lønnsarbeid (g). Dermed vil ulikhetene uten mottiltak fortsette å øke. Som en motvekt til økonomifagets modelltenkning baserer Piketty konklusjonen sin på historiske data helt tilbake til den franske revolusjon.

RETUR: De aller rikeste i Norge har nesten femdoblet inntektene sine de siste 20 årene. Fortsetter utviklingen blir ressursene like ulikt fordelt som på 1800-tallet.

De siste tiårene har vært en gullalder uten sidestykke for landets aller, aller rikeste. De rikeste 500 personene (0,01 prosent av befolkningen), tjente i 2011 i snitt 24 millioner kroner. I 1991 tjente den samme gruppa i snitt 4,3 millioner – i 2011-kroner vel å merke. Det gir en økning på 458 prosent.

Disse tallene har Klassekampen hentet fra databasen over verdens toppinntekter til den nye superstjernen innen økonomifaget, Thomas Piketty.

Franskmannens bok som på engelsk har fått tittelen «Capital in the 21st century» har blitt en internasjonal bestselger, og viser den historiske utviklingen i økonomisk ulikhet i verden helt tilbake til den franske revolusjon.

Pikettys hovedtese er at de små økonomiske forskjellene som preget tiårene etter andre verdenskrig var et historisk unntak, og at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av rikdom – det som etter hvert har blitt kjent som Pikettys U-formede kurve.

Tallene i den omfattende databasen til den franske «rockestjerneøkonomen» har han imidlertid ikke hentet inn alene.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de aller rikeste og påviser at små økonomiske forskjeller er et historisk unntak. Vi er nå på vei tilbake mot 1800-tallets enormt ulike fordeling av rikdom.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet, for mer enn 20 land. Disse dataene har Piketty og hans forskerkollegaer samlet primært fra skatteregistre, og samlet i databasen The World Top Incomes Database.

• Databasen dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne nye serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Verre enn i Frankrike

I en designersofa i Statistisk sentralbyrås nye lokaler i Oslo sitter Pikettys mann i Norge: Det er den litt mindre rockestjerneaktige SSB-forskeren Rolf Aaberge som sammen med Tony Atkinson fra universitetet i Oxford er avsender av de norske dataene til Piketty.

– I Norge har vi siden starten av 1990-tallet hatt en utvikling som er mer lik den i Storbritannia enn som den i Frankrike og Tyskland, sier han, bøyd over tabellene.

Det vil si at de rikestes andel av kaka her i Norge har økt mer på linje med utviklingen i adelssamfunnet Storbritannia enn i Sentral-Europa.

Et sentralt poeng for både Piketty og Aaberge er at dataene vi har basert våre økonomiske teorier og hele vår virkelighetsoppfattelse om ulikhet på, fokuserer altfor ensidig på arbeidsinntekt og lønnsstatistikk.

Ved å bruke dagens skatteregisterdata og ulike historiske datakilder for både arbeidsinntekter og kapitalinntekter har forskerne bak storverket vist en annen historie enn den om at forskjellene gjennom historien blir mindre.

Aaberges tall viser at det U-formede mønsteret er gyldig også her hjemme. De rikes inntektsandeler var høye på 1800-tallet og den første delen av 1900-tallet. Deretter gikk inntektsandelene ned og holdt seg stabilt lave fram til tidlig på 1990-tallet. Etter det har de rikestes inntekter og de rikestes andel av totale inntekter gått kraftig opp – slik at stadig færre mennesker igjen kontrollerer stadig større ressurser.

Den rikeste prosenten tjente i 1875-tallets Norge litt i overkant av 18 prosent av de totale inntektene. Fra århundreskiftet begynte denne gruppas andel å krympe fram til et bunnivå på fire prosent i 1989. Deretter har det gått oppover igjen, og er i dag nesten doblet til cirka åtte prosent.

Selvforsterkende ulikhet

Piketty advarer i sin bok om at nedarvet kapital vil bli viktigere og viktigere i tida som kommer.

I tiårene etter andre verdenskrig var den økonomiske veksten og veksten i lønningene svært høy. Gamle formuer og lukrative giftermål var ikke lenger den eneste veien til rikdom. I et langsiktig perspektiv vil imidlertid alltid avkastningen på kapital være større enn utbyttet fra lønnsarbeid, skriver Piketty. Og når vi nå opplever lavere vekst, samtidig som man skatter rikdom mindre, vil formuene vokse raskere enn inntektene.

Den rikeste tusendelen av verdens voksne befolkning vil om 30 år ha fordoblet formuene sine fra dagens nivå, og eie 40 prosent av verdens ressurser, er Pikettys dystre spådom.

Marianne Nordli Hansen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og hun er del av et forskningsprosjekt om den norske overklassen. Hun har lest Piketty, og også hun er opptatt av å stikke hull på den gjengse oppfattelsen av Norge som annerledeslandet.

– Norge ser ikke ut til å være noe unntak på noe vis, når det gjelder de rikeste. Nå har jo John Fredriksen emigrert, men han er rikere enn den rikeste i Storbritannia, sier hun.

Og også her hjemme blir nedarvede penger stadig viktigere, slik at rike foreldre gradvis får mer å si enn utdanningsvalg og arbeidsinntekt.

– Om du har foreldre som er velstående blir du også veldig velstående selv. Det er ikke et nytt fenomen, men når konsentrasjonen av formue øker, blir også arv stadig viktigere, sier hun.

Den store snuoperasjonen

Hvorfor snudde det så i Norge på slutten av 1980-tallet, slik at de rike begynte å ta til seg en stadig stigende del av den totale kaka?

Aaberge tegner opp følgende forklaring:

• På midten av 1980-tallet fikk vi en liberalisering av finansmarkedet, og det ble langt lettere å få lån for både å starte ny næringsvirksomhet og for kjøp av bolig.

• Skatteendringer på 1980-tallet som ble fullført med skattereformen i 1992, og som blant annet betød at kapitalinntekt fikk en skattesats på 28 prosent uansett beløpets størrelse. På 1950-, 1960- og 1970-tallet var beskatningen av både kapitalinntekt og lønnsinntekt progressiv og langt likere – og den høyeste skattesatsen var i en periode på hele 79,5 prosent.

• Utbyggingen av oljevirksomheten åpnet muligheter for å tjene store penger på virksomhet knyttet til oljebransjen.

En prosent eier 20 prosent

Etter finanskrisa har slagordet fra demonstrantene på Wall Street vært «We are the 99 prosent!».

Både Aaberge og Nordli Hansen er opptatt av å understreke at den ulikheten de beskriver, på samme måte som Piketty og demonstrantene, er fokusert på de aller rikeste – at forskjellen mellom dem og resten blir større.

– Ulikhet er ikke ensbetydende med stor fattigdom, sier Nordli Hansen.

– Vi ser her kun på den rikeste prosenten av befolkningen, ikke hva som skjer med resten, poengterer Aaberge.

Om man i tillegg til kapitalinntektene måler hvor store formuer de rikeste har, vil man se at den totale formuen i Norge er betydelig mer skjevt fordelt enn de årlige inntektene.

En SSB-studie (som ikke finnes i Pikettys database) viser at den mest formuende ene prosenten av befolkningen eide 20 prosent av formuen i 2009, og dermed er Norge også her helt på nivå med det generelle bildet Piketty tegner opp.

Utviklingen i formuene er det imidlertid svært vanskelig å få oversikt over, for utover at de kan være skjult i investeringsselskaper og skatteparadiser er dataene vi har i Norge mangelfulle.

– Nesten helt fram til i dag, til 2009, har kvaliteten av formuesdata vært lite tilfredsstillende, sier Aaberge. Det skyldes særlig mangelfulle opplysninger om markedsverdien av boliger.

Fremover skal Aaberge og hans kollegaer likevel gjøre et forsøk på å gjøre oss klokere. De har nemlig fått penger av Forskningsrådet for blant annet å kartlegge formuer i Norge tilbake til slutten av 1700-tallet. Det skal de blant annet bruke til å regne ut en norsk versjon av Pikettys sentrale poeng om at avkastningen på kapital på lang sikt ligger rundt fire til fem prosent i året, mens inntekten fra arbeid normalt sett bare vokser med rundt 1,5 prosent i året.

lines@klassekampen.no

emiliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2014 kl. 15.19
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk