Torsdag 5. juni 2014
FEILGREP: – Et statisk tak for pressestøtte vil være et veldig stort feilgrep hvis man ønsker å bidra til meningsmangfoldet, sier Arild Grande, kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
• Ap i fjor: «Tak på pressestøtten vil sikre god fordeling» • Ap i dag: «Et veldig stort feilgrep»
Snur om støttetak
Undersak:

Høyre vil ha mer rettferdig fordeling

Høyre står fast på at det ønsker å begrense pressestøtten til 40 millioner kroner per mottaker.

– I regjeringsplattformen står det at vi vil legge om pressestøtten og på sikt redusere den. Å innføre et øvre tak vil også gi en mer rettferdig fordeling, mener Kårstein Eidem Løvaas, som sitter i kulturkomiteen på Stortinget.

Ifølge Løvaas går 75 prosent av produksjonsstøtte på 308 millioner kroner til de ti største avisene, mens de resterende 110 avisene får 25 prosent av potten. Et pressestøttetak vil frigjøre minst sju millioner kroner fra Dagsavisen og Vårt Land. Høyre foreslår at disse pengene kan gis til ukeaviser som i dag ikke omfattes av ordningen. Ukeaviser som Morgenbladet, Dag og Tid og Ukeavisen ledelse mottar i dag støtte fra Kulturrådet, men dette ansvaret skal snart overføres til Medietilsynet. Kulturrådet har allerede kuttet i støtten til disse avisene, men med overføring av midler fra Dagsavisen og Vårt Land vil Høyre sørge for at finansieringen er sikret.

– Det ville gitt mer stabile og forutsigbare rammevilkår for disse ukeavisene, sier Løvaas.

– Dagens pressestøtteordning virker mot sin hensikt. Vi ønsker å målrette mer av midlene inn mot journalistisk innholdsproduksjon, i stedet for at det gis som rein produksjonsstøtte til avisene. Dette er noe vi også oppfatter at de andre partiene på Stortinget er opptatt av, sier Kårstein Eidem Løvaas.

Han mener Dagsavisens satsing på lokale utgaver, som med Fremtiden i Drammen, ikke er i tråd med pressestøttens intensjon.

– Det er ingen som ønsker noen til livs. Men spørsmålet er om denne typen satsinger er med på å øke mangfoldet, sier Løvaas.

Arbeiderpartiet vil likevel ikke begrense pressestøtten til 40 millioner kroner per avis. Dermed reddes Dagsavisen og Vårt Land fra millionkutt.

Medier

Så seint som i fjor foreslo den rødgrønne regjeringen å innføre en øvre grense på 40 millioner kroner for avisene som mottar pressestøtte.

Et tak ville i første omgang rammet Dagsavisen og Vårt Land, som eies av Mentor Medier. De to avisene er de eneste som har mer enn 40 millioner kroner hver i produksjonsstøtte. Et tak ville ha kostet dem inntil åtte millioner kroner årlig.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson på Stortinget, Arild Grande, forklarer partiets helomvending med den økonomiske krisa som har rammet avisene det siste halvåret.

– Fra hele bransjen meldes det om store utfordringer med sviktende opplagstall og stort fall i annonseinntekter. Det er derfor behov for å vurdere på nytt om virkemidlene for pressestøtten er treffsikre eller om det må justeringer til, sier Grande.

Fakta

Pressestøtte i endring

• 1. april la Kulturdepartementet fram en begrenset Stortingsmelding om pressestøtte.

• Et av forslagene i Stortingsmeldingen var å innføre en øvre grense på 40 millioner kroner for hver enkelt avis.

• Et annet forslag er et dynamisk tak på 40 prosent av avisens driftsutgifter.

• Andre endringer som er under behandling er en plattformnøytral pressestøtte og felles lavmoms på 8 prosent for papiraviser og digitale aviser.

• Stortinget har bevilget 308 millioner kroner i direkte pressestøtte på årets statsbudsjett.

KrF og Venstre imot

På et gruppemøte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i går ettermiddag gikk partiet derfor inn for å gå imot regjeringens forslag om et øvre tak på 40 millioner kroner. Når Kulturkomiteen neste uke skal avgi sin innstilling, vil det ikke være flertall for å innføre et kronetak for pressestøtte.

Derimot vil det blir flertall for et annet forslag om å innføre et såkalt dynamisk tak. Dette innebærer at ingen mottakere kan få mer enn 40 prosent av sine driftsutgifter i pressestøtte. Men i dag vil denne regelendringen ikke ramme andre aviser enn Bremanger Budstikke, med et opplag på 686 eksemplarer.

Nylig gjorde også Venstre og KrF det klart at de ikke kom til å følge regjeringens forslag om et kronetak som rammer de store meningsbærende avisene.

– Vi kan gå med på å diskutere et dynamisk tak, men ikke et kronetak, uttalte KrFs representant i Kulturkomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold, til Klassekampen 12. april.

Redd for mangfold

Arbeiderpartiets Arild Grande mener det er viktig for mediemangfoldet at aviser som Dagsavisen og Vårt Land ikke stanger hodet i et pressestøttetak som vil legge begrensninger på deres muligheter til å utvikle seg videre.

– Produksjonsstøtten har to formål: Det ene er å bidra til lokalt mangfold over hele landet. Det andre er å bidra til økt konkurranse og meningsmangfold også i de store byene. Vi er redd for at dagens press på mediebransjen vil føre til økt monopolisering og konsentrasjon også i de store byene. Et statisk tak ville vært et veldig stort feilgrep i så henseende, sier Arild Grande.

I fjor relanserte Dagsavisen den nedlagte A-presseavisen Fremtiden i Drammen, med lokale nyheter i kombinasjon med stoff fra hovedavisa. En satsing som de ikke ville fått uttelling for i form av pressestøtte hvis taket på 40 millioner kroner hadde blitt vedtatt.

– Et kronetak på pressestøtten vil oppleves som en straff for aviser som lykkes med å finne nye finansieringsmodeller og øke sine opplag. Det er et veldig dårlig signal å gi. Vi vil bidra til å øke meningsmangfoldet, ikke svekke det, sier Grande.

Lansert av Ap

Kulturminister Thorhild Widvey (H) hadde opprinnelig tenkt til å innføre taket uten å ta saken opp til behandling i Stortinget. Men etter protester fra KrF og Venstre, valgte Widvey i vår likevel å oversende en forenklet stortingsmelding om saken.

Regjeringen kunne med god grunn håpe på støtte fra Arbeiderpartiet. Forslaget om å innføre et pressestøttetak kom opprinnelig fra den rødgrønne regjeringen. Så seint som i fjor reiste Aps kulturminister Hadia Tajik til Brussel for å klarere planen om et støttetak i EØS’ overvåkingsorgan Esa. Ap ønsket å innføre 40 millioner kroner i første omgang, med mulighet for å heve taket til 50 millioner kroner.

«Vi mener det er riktig med en øvre grense for å bidra til god fordeling av støtten», sa Hadia Tajik i Dagsavisen i september i fjor.

Arild Grande påpeker at forslaget om en begrensning i pressestøtten hang nøye sammen med et annet forslag, nemlig å innlemme Dagbladet i ordningen. Men med et opplag på 80.000 eksemplarer ville Dagbladet tatt et stort jafs av potten, med mindre et øvre tak ble innført.

– Når dette forslaget ikke lenger var aktuelt, så forsvant også mye av begrunnelsen for å innføre et øvre tak, sier Arild Grande.

Han understreker at Arbeiderpartiet alltid er åpent for å vurdere tidligere standpunkter når situasjonen krever det:

– I en bransje som er utsatt for så voldsomme forandringer på kort tid som mediebransjen, vil vi alltid være åpne og nysgjerrige for å se på virkemidlene på nytt.

En gjennomgang som Klassekampen gjennomførte i forrige måned, viste at over 1000 ansatte i hele mediebransjen risikerer å miste jobbene sine i år som følge av svikt i annonseinntekter og opplagsfall.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 25. juni 2018
Stiftelsen Lovdata har doblet inntektene fra salg av proff-abonnement i løpet av ti år. Direktør Odd Storm-Paulsen mener betaltjenesten er nødvendig for å sikre publikum et godt gratistilbud.
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk