I essayet «Et eget rom», skriver forfatteren Virginia Woolf at en kvinne må ha penger, et arbeidsværelse og aller helst en utdannelse, hvis hun skal skrive litteratur. Woolf hevder det ville vært umulig, totalt og fullstendig umulig, for noen kvinne å skrive William Shakespeares skuespill på Shakespeares tid. Woolf forestiller seg hva som ville ha skjedd hvis Shakespeare hadde hatt en søster ved navn Judith, som var like full av fantasi som sin bror. Sannsynligvis ble hun ikke sendt på skole og fikk ingen mulighet til å lære grammatikk og logikk. Hun ville gripe en bok iblant, kanskje en av brorens, og lese et par sider. Men så kunne hennes foreldre komme inn og be henne om å stoppe strømper i stedet. En natt pakker imidlertid Judith sammen sine ting og drar i hemmelighet til London for å prøve lykken på teatret. Hun får ingen jobb, men teatersjefen er barmhjertig nok til å vise sin medlidenhet med henne. Når Judith oppdager at hun skal ha barn med denne herren, tar hun livet av seg. Hun ligger begravet ved en korsvei der hvor bussene nå stanser utenfor Elephant and Castle.
Kutter vi kunstnerstipender, er det umulig å vite hva slags skatter vi går glipp av, skriver Malmfrid Hallum.