For noen år siden fikk jeg en telefon fra en kunstner som ville være anonym. Han syntes synd på meg, sa han, fordi jeg stadig dummet meg ut ved å stille spørsmålet om hva som var kunst. Det burde jeg slutte med, forklarte han, i hver fall om jeg ville tilhøre kunstverdenen. Ja, for det var år og dag siden spørsmålet om hva som var kunst hadde stått på dagsorden der i gården.
Kunsten kan noe virkeligheten ikke kan.