Torsdag 15. mai 2014
Protest: Skuespillerne Marius Kolbenstvedt, Kristin Bjørn, Bernt Bjørn og Ivar Furre Aam mener Nationaltheatret bidrar til å legitimere ulovlige bosettinger i Palestina gjennom å samarbeide med Habima-teatret.
Skuespillere protesterer mot Nationaltheatrets samarbeid med Israels nasjonalteater Habima:
Krever boikott av teater
Undersak:

Tømta: Må ta diskusjonen i styret

Teatersjef ved Nationaltheatret Hanne Tømta sier at teatret ikke har tatt noen endelig beslutning om samarbeidet med Habima. Saken skal diskuteres på et styremøte i juni.

– Nationaltheatret finner det dypt problematisk at Habima spiller i de ulovlige bosettingene. Vi har verbalt og skriftlig kommunisert at dette kan få konsekvenser for Nationaltheatrets videre samarbeid. Men det er ikke alltid så enkelt at prinsipper er prinsipper. Jeg har i utgangspunktet stor tro på kunstnerisk utveksling på tvers av kulturer. Det åpner for både dialog og kritikk, sier teatersjefen.

Tømta går ikke med på argumentet om at Habima fungerer som et organ for den israelske stat.

– Habima er et liberalt og radikalt teater som i løpet av årene har hatt mange forestillinger med det palestinske perspektivet. Det jobber også flere palestinere der.

– Skuespillerne kritiserer at Habima spiller i ulovlige bosettinger. Bidrar ikke et samarbeid til å legitimere denne politikken?

– Jeg forstår den prinsipielle holdningen, men da ser man på akkurat det isolert sett og ikke alt det andre Habima gjør.

– Tillitsvalgt ved Nationaltheatret sier at de ansatte har fått vite at Nationaltheatret reserverer seg mot samarbeid så lenge Habima spiller i bosettingene?

– Det er en grei måte å si det vi i klare ordelag har kommunisert til Habima. Men vi skal ha en grundig diskusjon i styret først, og konklusjonen kommer etter det.

– Hvorfor innledet dere et samarbeid som inkluderte Habima i utgangspunktet?

– Først og fremst fordi «Terrorisms» er et kunstnerisk spennende prosjekt. Målet er å fordype seg i temaet terrorisme gjennom forestillinger og debatter.

En gruppe skuespillere krever at Nationaltheatret trekker seg fra et samarbeid med det israelske Habima-teatret, som spiller i ulovlige bosettinger i Palestina.

teater

– Nationaltheatret bidrar til å legitimere ulovlig politikk, slår Marius Kolbenstvedt fast.

Han er en av tolv skuespillere som nå har skrevet et åpent brev til ansatte og ledelsen ved Nationaltheatret med oppfordring om å boikotte det israelske nasjonalteatret Habima. I fjor innledet Nationaltheatret et samarbeid med seks andre teatre om prosjektet «Terrorisms». Et av dem er Habima-teatret, som får statsstøtte fra Israel, og er forpliktet til å spille forestillinger i ulovlige bosettinger i okkuperte palestinske områder.

– Vi må få opp bevisstheten om at teater inngår i en politisk kontekst. Å spille forestillinger i ulovlige bosettinger er en måte å normalisere Israels okkupasjon på. Nationaltheatret kan gjøre en forskjell ved å trekke seg fra samarbeidet og dermed bidra til å løfte fram denne problematikken, sier Kolbenstvedt.

Fakta

Oppfordrer til boikott:

• Nationaltheatret bør avslutte samarbeidet med det israelske Habima-teatret, mener en gruppe skuespillere fra organisasjonen Teatertanken.

• Habima-teatret får statsstøtte fra Israel og er forpliktet til å spille i ulovlige bosettinger på Vestbredden.

• Nationaltheatret samarbeider med Habima og fem andre teatre om det toårige prosjektet «Terrorisms».

De ansatte sier nei

«Terrorisms» er et toårig teaterprosjekt som skal utforske temaet terrorisme. Det vil inkludere flere forestillinger, utveksling av produksjoner, konferanser og en egen festival. Skuespiller og tillitsvalgt ved Nationaltheatret Birgitte Larsen er glad for kritikken som kommer.

– Dette er en utrolig viktig sak for ensemblet. Vi har fått vite at teatersjef Hanne Tømta har reservert seg mot samarbeid så lenge Habima ikke kan love at de lar være å spille i bosettingene. Sannsynligvis er dette noe Habima ikke kan love, og da vil Nationaltheatret trekke seg, slik jeg har forstått det.

– Saken skal diskuteres på Nationaltheatrets styremøte i juni. Hva hvis styret likevel ikke vil avslutte samarbeidet?

– Da må vi ta saken opp til en større diskusjon i fagforeningene våre, sier Larsen.

– Hvorfor vil dere ikke samarbeide med et teater som spiller i bosettingene?

– Fordi det er brudd på menneskerettighetene. Israel stjeler palestinernes land, og å samarbeide med noen som spiller i bosettingene vil være en legitimering av politikken. Det er viktig å si fra om at det vil vi ikke være med på.

Tør ikke la være å spille

Kolbenstvedt har nettopp vært i Palestina for å jobbe med teatergruppen Freedom Theatre. Sammen med skuespiller Marius von der Fehr møtte han også kolleger ved Habima-teatret. De fleste skuespillerne velger å spille i de ulovlige bosettingene, selv om de er kritiske til dem, sier Kolbenstvedt.

– Offisielt kan skuespillere og regissører si nei til å spille i ulovlige bosettinger, men i praksis utsettes de for sjikane og stans av oppdrag dersom de gjør det. Det virker som om presset for å spille der har blitt kraftigere.

Habima spiller mellom fire og fem forestillinger i bosettingen Ariel på Vestbredden hvert år, ifølge teatersjef Ilan Rohnen. Kolbenstvedt sier at ingen av skuespillerne ville gå offentlig ut med kritikk av Israels bosettingspolitikk, fordi det ville vært «profesjonelt selvmord».

– Kan ikke et samarbeid føre til at man får en dialog om disse spørsmålene?

– Vi er positive til alle mulige former for dialog og samproduksjoner, unntatt når de foregår med statlige teatre som spiller i ulovlige bosettinger. Det er viktig å se hvilken kontekst dialogen foregår i, sier han.

Protester i Storbritannia

Habima har vært i hardt vær tidligere. I 2012 ble Shakespeare’s Globe Theatre i London kraftig kritisert for å invitere det israelske teatret til å spille «Kjøpmannen i Venedig», blant annet av filmskaper Mike Leigh og skuespiller Emma Thompson. Tross protestene fikk Habima likevel lov til å spille.

– Det er viktig å presisere at den kulturelle boikotten ikke er rettet mot enkeltpersoner, men mot institusjoner som mottar statsstøtte og er forpliktet til å operere som ambassadører for staten Israel, sier Kolbenstvedt.

Også Akademisk og kulturell boikott av staten Israel har henvendt seg til Nationaltheatret med en oppfordringen om å avslutte samarbeidet med Habima.

– Hvilken effekt har det at teatermiljøet i Norge tar avstand fra Habima?

– Det vil bli lagt merke til som en oppmuntring til palestinerne og kan også få ringvirkninger. Dette kan sammenliknes med boikotten mot apartheidregimet, som hadde en effekt.

Det er den europeiske teaterunionen (UTE) som står bak Terrorisms-prosjektet. Nationaltheatret sluttet seg til unionen i fjor, og teatersjefen ved Habima er nåværende president.

– Bør Nationaltheatret også trekke seg fra teaterunionen?

– Dersom UTE insisterer på å gjennomføre samarbeidet med Habima i sin nåværende form, bør Nationaltheatret vurdere om det er rett tid å være medlem i organisasjonen. Ledelsen bør i det minste synliggjøre hva de gjør for å løfte debatten om bosettingspolitikken innad i unionen, sier Kolbenstvedt.

mari.vollan@klassekampen.no

Disse har skrevet under på brevet:

Bernt Bjørn

Camilla Eeg-Tverrbakk

Hadle Lavold Reisæther

Ingvild Holm

Ivar Furre Aam

Jo Adrian Haavind

Kristin Bjørn

Marius von der Fehr

Marius Kolbenstvedt

Pia Maria Roll

Tale Næss

Trond Peter Stamsø Munch

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk