Tirsdag 13. mai 2014
ADVARER: Sokneprest Grete Hauge advarer mot KrFs familiebegrep og mener det er for snevert. – Hva med dem som lever alene i en familie, familier med to menn eller to kvinner, eller enslige med barn, spør Hauge.
Sokneprest kritiserer KrFs forslag om endringer i Grunnloven som skal styrke familiens status:
Ut mot KrF-paragrafer
Undersak:

KrF forsvarer familieparagrafene

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) tilbakeviser at de to nye familieparagrafene som partiet har kjempet for svekker rettighetene for barn og foreldre som ikke lever i en tradisjonell kjernefamilie.

– Begge formuleringene som KrF har foreslått i disse paragrafene ble i sin tid foreslått av menneskerettighetsutvalget, og som ble ledet av Inge Lønning, sier Grøvan.

Han mener det heller ikke er noen fare for at Norge får et svakere vern enn det som er tilfellet i internasjonale traktater som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– KrF er selvsagt opptatt av at barns rettigheter skal ivaretas. Samtidig vil vi gjenspeile den samfunnsstrukturen vi har i dag, og hvor vi ønsker å støtte opp under familiens posisjon. Men det betyr selvsagt ikke at det skal gå på bekostning av barns rettigheter, sier Grøvan.

– Det er mange i Norge som ikke lever i en tradisjonell familie med mor, far og barn?

– Ja, og derfor har vi også i merknadene til lovteksten tatt med en mer utfyllende beskrivelse av hva som menes med familie.

– Inngår homofile og lesbiske foreldre i denne definisjonen?

– Ja, vi har ikke tatt noen forbehold. Vi legger ikke en normativ definisjon til grunn. Alle typer familieformer som vi kjenner i dag er inkludert.

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) tror heller ikke at KrFs familieparagrafer utgjør noen trussel mot rettighetene til likekjønnede par.

– Vårt utgangspunkt er at vi også stifter familier på lik linje med andre. Vi forutsetter at dette også må ligge til grunn i en ny Grunnlov, sier leder av LLH, Bård Nylund. Han viser til at lesbiske og homofile er sikret like rettigheter på en rekke områder innen familiepolitikken, som retten til å inngå ekteskap, adoptere og få hjelp til assistert befruktning.

– Tror du KrF har hatt homofile og lesbiske par i tankene da de foreslo disse nye familieparagrafene?

– Det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om. Jeg forholder meg til at vi i Norge har en lovgivning som muliggjør veldige mange ulike typer familier.

Sokneprest Grete Hauge frykter at to nye familieparagrafer som KrF har trumfet gjennom i Grunnloven vil gå på bekostning av homofile, enslige og barns rettigheter.

GRUNNLOVEN

I dag skal Stortinget ta stilling til en rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven. Sokneprest Grete Hauge i Paulus kirke i Oslo advarer mot å vedta forslaget til nye paragrafer om barn og familie, som KrF har fått trumfet gjennom.

– Jeg tror ikke så mange har skjønt hva som egentlig står på spill. For hva menes egentlig med at familien er en grunnleggende enhet, og hva betyr dette for alle andre som ikke faller inn under denne definisjonen? spør Grete Hauge.

Fakta

Grunnlovsreform:

• Stortinget har vedtatt å modernisere Grunnloven i anledning 200-årsjubileet.

• Forrige uke vedtok Stortinget en ny og moderne språkdrakt, med likestilte versjoner på både bokmål og nynorsk.

• I dag skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre flere menneskerettigheter i Grunnloven.

• Med unntak av FrP er det bred enighet om å innlemme flere sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter, som rett til utdanning og arbeid.

Utvidet familiebegrep

Som Klassekampen har omtalt tidligere, sørget KrF for gjennomslag for sine kjernesaker i en politisk hestehandel med de rødgrønne og Frp på Stortinget. Mot å stemme for en ny Grunnlov på moderne nynorsk og bokmål, er KrF sikret støtte for to tilleggsformuleringer i de nye paragrafene om barns og familiers rettigheter.

• § 103 handler om retten til å inngå ekteskap og til å skille seg, og at ekteskap kun kan inngås frivillig. Men KrF får nå med en setning til, som slår fast at «Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet.»

• § 104 slår fast at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd og sin integritet, og at de har rett til å bli hørt om ting som gjelder dem. I tillegg skal staten «sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet.»

Dette ville ha blitt ordlyden som ble vedtatt i dag, hvis det ikke var for at KrF fikk de andre partiene med på et lite tillegg:

« ... fortrinnsvis i egen familie».

– I stedet for å sikre individet, er det familien som institusjon som blir framhevet som løsning på alle utfordringer. Familien som far, mor og barn, sier sokneprest Grete Hauge, som tilhører den liberale fløyen i Den norske kirke.

Helt siden 1992 har hun åpnet dørene for homofile par som har ønsket kirkens velsignelse. Hauge føler seg ikke trygg på at formuleringen som nå blir vedtatt sikrer rettighetene til alle, uansett legning eller samlivsform.

– Hva med dem som lever alene i en familie, familier med to kvinner eller to menn, eller enslige med barn? spør Hauge.

– Jeg er også for å styrke familien, men i så fall må vi legge til grunn et utvidet familiebegrep. Å inkludere alle handler om selve kjernen i evangeliets budskap, og burde vært presisert i selve grunnlovsteksten, sier Grete Hauge.

Patriarkat på frammarsj

Soknepresten på Grünerløkka mener også at det er viktig å sette de nye familieparagrafene inn i en internasjonal kontekst, med framveksten av konservative religiøse krefter som vil styrke de klassiske familieverdiene.

Som fast utsending til FNs kvinnekommisjon Commission on the Status of Women (CSW), har Grete Hauge selv erfart hvordan disse kreftene er på frammarsj, ikke minst i en del afrikanske land. Og at dette skjer på bekostning av barns og kvinners vern mot vold og overgrep innenfor hjemmets fire vegger.

– Disse organisasjonene gjør alt for å trenere arbeidet for kvinners rettigheter, og står for et patriarkalsk syn hvor mannen er familiens ubestridte overhode. Dermed kan volden fortsette. Derfor er det så viktig at vi ikke her i Norge får en Grunnlov som sår tvil om individets rettslige vern i forhold til familien som overordnet enhet, mener Grete Hauge.

– Jeg tror virkelig ikke at de andre partiene som har vært med på denne hestehandelen på Stortinget vet hva de har vært med på å vedta, sier hun.

Også Redd Barna imot

Forslaget om at staten skal sikre barns trygghet, «fortrinnsvis innen familien», har også fått sterk motbør fra organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Både Unicef, Barneombudet og Redd Barna har forsøkt å få Stortingsflertallet til å snu.

– Det er en svært uheldig formulering som åpner for feiltolkinger, og som vi derfor har foreslått bør fjernes, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Hun påpeker at begrepet «familien» ikke blir definert i Grunnloven.

– Selv om det blir tolket til et utvidet familiebegrep i alle de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, er det lett å snevre det inn til bare «kjernefamilien» i praksis, sier Skybak.

Redd Barna viser til at barn som vokser opp i tradisjonelle familier også kan oppleve at det er deres egen familie som utgjør en trussel.

– For disse barna kan det være at de finner større trygghet hos andre, sier Skybak.

Skybak mener det er viktig at det er individets rettigheter som blir grunnlovsfestet, og at det alltid er hensynet til barnets beste som er overordnet.

– «Fortrinnsvis i egen familie» kan føre til uheldige føringer for hvordan familien skal vektlegges i enkeltsaker og i lovgivningen, sier Thale Skybak.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk