Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Lørdag 23. juni 2018
• Torsdag ble det klart at regjeringen overkjører finnmarkingenes krav om stopp i sammenslåings­prosessen med Troms. I stedet setter kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) ned en fellesnemnd for Troms og Finnmark, der...
Torsdag 21. juni 2018
• «Når Mexico sender sine folk, sender de ikke de beste», sa Donald Trump da han for tre år siden lanserte seg som presidentkandidat i USA. «De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er...
Onsdag 20. juni 2018
• Danskene er nå blant de mest EU-positive i Europa, så lenge de får beholde de særskilte forbeholdene overfor unionen. Danmark har tatt forbehold mot å delta i EUs forsvarssamarbeid, euroen, overstatlig rettspolitikk og mot at...
Tirsdag 19. juni 2018
• VG hadde et oppslag lørdag der avisa gjør en stor sak ut av at Aps Anniken Huitfeldt i et møte med amerikanske forsvarsfolk gjorde en morsomhet ut av at Nato-sjef Jens Stoltenberg kunne gjøre comeback som Ap-leder. Aps tidligere...
Mandag 18. juni 2018
• I forrige uke ble det klart at regjeringen åpner for å doble antallet amerikanske soldater som skal være utstasjonert på norsk jord de neste fem årene. En annen side av den stadig tettere tilknytningen til USA, er forventningene til at...
Lørdag 16. juni 2018
• Andelen innbyggere med høyere utdanning har aldri vært høyere i Norge, skriver Kommunal Rapport basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. 33,4 prosent av befolkningen over 16 år har nå minst treårig høyere utdanning fra universitet eller...
Fredag 15. juni 2018
• Mímir Kristjánsson skriver i boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» at Arbeiderpartiet tidligere så seg selv som en representant for «det store arbeidende folk». Ja, partiet kompromisset med storkapitalen, men kontrakten med velgerne var at...
Torsdag 14. juni 2018
• Topplederne i åtte store statlige selskap fikk til sammen nesten 100 millioner kroner i lønn i fjor. Seks ledere i statlig eide selskaper tjente over ti millioner kroner. Det kom fram i statens eierskapsmelding som ble presentert denne...
Onsdag 13. juni 2018
• Regjeringen går inn for mer enn en dobling av antallet US Marines i Norge, fra 330 til 700 soldater. De skal ikke bare være stasjonert på Værnes i Trøndelag, men også på Setermoen i Indre Troms. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og...
Tirsdag 12. juni 2018
• Det politiske landskapet endrer seg sterkt i flere land. I Sverige, som har riksdagsvalg til høsten, tegnes det nå et bilde av tre nærmest jevnstore partier, Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna. På forrige ukes...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk