Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 12.39
Mandag 5. desember 2016
Norges største universitet er topptungt og gir de ansatte for liten innflytelse, sier NTNU-ansatte i en rapport. Nå kan de miste enda en brikke i muligheten til å bestemme over egen arbeidsplass: fakultets- og instituttstyrene.
Lørdag 3. desember 2016
Avisene skylder Kvikkas 1,2 millioner kroner for de fire første ukene med lørdagsdistribusjon, men krangler på regningen. – Det er heller Kvikkas som burde betale oss, sier redaktøren i Firda.
Fredag 2. desember 2016
Arbeiderpartiet kan gå inn for forslaget til Frp om å stoppe overgangen fra FM til dab i 2017. I så fall blir det flertall for at FM-nettet opprettholdes.
Torsdag 1. desember 2016
Etter fire uker er det fortsatt fullt kaos i ombæringen av lørdagsaviser, ifølge flere redaktører. De krever at departementet sier opp avtalen med Kvikkas og gir oppdraget tilbake til Posten.
Onsdag 30. november 2016
Norske artister kan miste 6 millioner i inntekter når Radio Norge og P4 ikke lenger må spille norsk musikk, frykter rettighetsorganisasjon. Musikkbransjen vil lage et eget norskfond til radiokanalene.
Tirsdag 29. november 2016
Stortingsflertallet krever at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen rydder opp i problemene med levering av lørdagsaviser. – Vår tålmodighet er brukt opp, sier Geir Jørgen Bekkevold i KrF.
Mandag 28. november 2016
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen står fritt til å si opp avtalen med logistikkselskapet Kvikkas, mener anbudseksperter.
Lørdag 26. november 2016
Om to uker offentliggjøres den endelige Danmarkskanonen. Da får danskene vite hvilke verdier de skal ha med seg inn i framtida. Vår egen kulturminister synes prosjektet er «svært interessant».
Fredag 25. november 2016
To kommuner i Troms ber regjeringen om å utsette slukkingen av FM-nettet. Senter­partiet krever at dab-dekningen blir undersøkt på nytt.
Torsdag 24. november 2016
I sine egne avviksrapporter skryter avisdistributøren Kvikkas av høy leveringskvalitet. Mediebedriftenes Landsforening tror ikke på tallene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk