Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Torsdag 18. desember 2014
Protestfestivalen har falt ut av Kultur­rådets støtteordning. – Er vi uheldig kan vi gå konk, sier festivalsjef Svein Inge Olsen.
Onsdag 17. desember 2014
Arbeiderpartiet vil gjøre det vanskeligere å tyvtitte på NRK. – En lisens som følger husstander vil sikre NRK stabile inntekter, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 16. desember 2014
Søndag ble flere journalister arrestert i Tyrkia. Ytringsfrihetens kår i landet blir stadig dårligere, slår en fersk rapport fra Norsk PEN fast.
Mandag 15. desember 2014
15 aviser må dele på 3,5 millioner kroner. Det er resultatet etter den første tildelingen av digital pressestøtte fra Medietilsynet.
Lørdag 13. desember 2014
Regjeringen må kreve at kulturen holdes utenfor de nye frihandelsavtalene som er på vei, sier Fagforbundet. I verste fall kan norsk kulturliv miste statsstøtte.
Fredag 12. desember 2014
Europas kulturorganisasjoner frykter at nye frihandelsavtaler skal rive vekk økonomisk støtte og vern av nasjonalt kulturliv.
Torsdag 11. desember 2014
Antallet eldre kunstnere som søker støtte fra Bildende kunstneres hjelpefond, har økt kraftig. Kvinner er overrepresentert.
Onsdag 10. desember 2014
Kvinner i alderen 40–66 år dominerer utlånsstatistikken for e-bøker.
Tirsdag 9. desember 2014
Kulturrådet vil gjøre e-bøker til en permanent del av statens innkjøp til bibliotekene. Forlagene kan få dobbelt så mye betalt for e-bøkene som for papirbøker.
Mandag 8. desember 2014
I et halvt århundre har Pax satt sitt preg på Bok-Norge. At forlaget aldri gikk konkurs, er et under.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­