Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Tirsdag 2. september 2014
Mediebedriftene burde aldri ha åpnet opp for moms på papir, mener redaktørforeningens styreleder Harald Stanghelle.
Mandag 1. september 2014
Den norske Forfatterforening ber Gyldendal om å opprette en egen pris for sakprosa, etter at Sultprisen for første gang gikk til en sakprosaforfatter.
Lørdag 30. august 2014
I fem år har de tre største forlagene i Norge nektet å levere e-bøker til tjenesten Ereadz, sier gründer Anders Storbråten. Nå krever han at Kulturdepartementet strammer opp regelverket.
Fredag 29. august 2014
I et brev til de ansatte varsler teatersjef Hanne Tømta at Nationaltheatret tar sikte på å fortsette samarbeidet med det israelske teatret Habima. – Klart jeg er skuffet, sier tillitsvalgt Birgitte Larsen.
Torsdag 28. august 2014
Regjeringens forslag om moms på papiraviser vil føre til at støtten til avishusene kuttes med over en halv milliard kroner innen 2020.
Onsdag 27. august 2014
Amedia legger ned sitt nest største ­trykkeri. 77 ansatte mister jobben og flere lokalaviser vil få tidligere leveringsfrister som følge av nedleggelsen.
Tirsdag 26. august 2014
Det ligg an til at både digital- og papiraviser får moms om fem år. – Det er ei god skisse for mediebransjen, meiner Høgres Svein Harberg.
Mandag 25. august 2014
Forfatter Morten Brasks unge liv var trygt og fint, helt til han forelsket seg i en jente som stilte et skjebnesvangert ultimatum.
Lørdag 23. august 2014
Redaktørene i landets største regionaviser vurderer felles anmeldelser. Norsk Kritikerlag frykter at avisene blir likere og at kritiske stemmer skal forsvinne.
Fredag 22. august 2014
Ett eller to av Amedias trykkerier i Larvik, Lillestrøm og Stokke står i fare for å bli lagt ned. Det vil gi dårligere lokalaviser, tror konserntillitsvalgt Marianne Østlie.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide