Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Mandag 20. april 2015
Det er ingen grunn til å frykte at smarttelefonene skal sette papirbøkene ut av spill, mener Matthew Fuller.
Lørdag 18. april 2015
Premissen for det nye regjeringskvartalet er umogleg, meiner Mari Lending, men ho rosar Statsbygg for å opna for ein reell byplandebatt.
Fredag 17. april 2015
VGTV bryter regler om sponsing i flere av sine programmer. Det mener Medietilsynet, som varsler sanksjoner ved nye regelbrudd.
Torsdag 16. april 2015
De store mengdene data som hentes inn om norske forbrukere, kan bli brukt mot oss. I en kommende rapport uttrykker Forbrukerrådet bekymring.
Onsdag 15. april 2015
Stadig flere nordmenn hører på radio. – Jeg hører på radio hver dag på jobb, sier taxisjåfør Yusuf Khan Hassani.
Tirsdag 14. april 2015
Bymiljøet rundt det nye regjeringskvartalet kan drukne i høyhus. Det mener kunsthistoriker Espen Johnsen etter å ha sett arkitektenes utkast.
Mandag 13. april 2015
EUs nye filmforslag er forbrukertekking og knefall for store teknologiselskaper, mener regissør Elisabeth Sjaastad.
Lørdag 11. april 2015
Norske medieforskere karakteriserer Høyres idé om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider som pinlig, useriøs og kunnskapsløs.
Fredag 10. april 2015
300.000 elever risikerer utdaterte ordbøker under vårens eksamener. Universitetet i Oslo nekter å utlevere de digitale filene til Bokmålsordboka og Nynorskord­boka.
Torsdag 9. april 2015
13 lokalaviser får kutt i pressestøtten i år. Årsaken er at de har tjent «for mye» de tre siste årene.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide