Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.

Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.

Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.

– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 12.39
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk