Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Torsdag 24. juli 2014
Berre ein av fire kunstnarar som får plass på dei viktigaste galleria våre er kvinner. Veldig trist, meiner Johanne Nordby Wernø i Unge Kunstneres Samfund.
Onsdag 23. juli 2014
Jan Eggum er en av flere som i høst bokdebuterer i sjangeren sosiale medier.
Tirsdag 22. juli 2014
AUF og støttegruppa etter 22. juli vil ikke ha minnekunst i Regjeringskvartalet før 2016. Derimot bør et informasjonssenter for terrorhandlingene stå klart om ett år, mener de.
Mandag 21. juli 2014
Amazon inntar nå strømmemarkedet for e-bøker og lydbøker. – Vi er klare til å ta opp kampen, sier Anders Storbråten i norskutviklede Ereadz.
Lørdag 19. juli 2014
Operasangere krever at Kulturdepartementet gjør noe med den fastsatte pensjonsalderen på 52 år. I dag hyrer Operaen pensjonister for å fylle roller.
Fredag 18. juli 2014
Amedia ville ikke selge mediehuset DittOslo til et selskap utenfor konsernet. Det til tross for at det kunne ha reddet flere aviser og arbeidsplasser.
Torsdag 17. juli 2014
Det er vanskelig å kombinere et miljøbudskap med å sponses av oljebransjen, mener Jonas Prangerød. Derfor vil ikke Øyafestivalen inngå samarbeid med oljeselskaper.
Onsdag 16. juli 2014
Minst 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper. Moldejazz er såkalt miljøfyrtårn, men har samtidig Shell som hovedsponsor.
Tirsdag 15. juli 2014
Sandefjords Blad har lyktes godt med å ta seg betalt for journalistikk på nettet. Nå må betalingsmuren dumpes når avisa skal dele nettdesk med fem andre Amedia-aviser.
Mandag 14. juli 2014
Frankrike har vedtatt en «anti-Amazon-lov», tyske bokhandlere krever selskapet gransket og EU sjekker skatteunndragelser. Nå vil Den europeiske bokføderasjonen stanse nettkjempens framferd i bokmarkedet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­