Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Onsdag 10. februar 2016
Utlendingsmyndighetene hindrer medier i å dokumentere forholdene ved asylmottakene i nord, mener NRKs distriktsredaktør i Finnmark.
Tirsdag 9. februar 2016
Forrige måned ble en italiensk foto­journalist bortvist fra et asylmottak i Finnmark. – Behandlingen jeg fikk er et tydelig tegn på at Norge ikke takler flyktningkrisa, sier han.
Mandag 8. februar 2016
Facebook er på god vei til å bli synonymt med internett, mener flere eksperter på digitale medier. De maner norske mediehus til varsomhet i sin omgang med it-giganten.
Lørdag 6. februar 2016
Trusselen fra IT-giganter som Facebook og Google får norsk mediebransje til å søke sammen. I første omgang utredes en felles løsning for innlogging på nett.
Fredag 5. februar 2016
Sist uke inngikk britiske myndigheter et skatteforlik med Google. Norske parlamentarikere advarer regjeringen mot å gjøre det samme.
Torsdag 4. februar 2016
De norske medie­konsernene Schibsted og Amedia åpner for et teknologisk samarbeid for å møte konkurransen fra Facebook og ­Google.
Onsdag 3. februar 2016
Skolene har byttet ut aulaer og gymsaler med moderne allrom. Det er en av årsakene til at det er for få kulturarenaer i Oslo, mener Oslo musikkråd.
Tirsdag 2. februar 2016
På ti år har Norge gått fra å ha 13 til 2 søndagsaviser, når bergensavisene nå legger ned sine utgaver. Snart er Norge fri for søndagsavis, tror medie­forsker.
Mandag 1. februar 2016
Forfatteren Madame Nielsen har forsøkt å gripe vår tid som fortelling. Derfor gikk hun med flyktning­strømmen fra Hellas til Danmark.
Lørdag 30. januar 2016
Da Facebook først inviterte medier til å publisere artikler direkte på sin side, avviste Schibsted-topp Didrik Munch et samarbeid. Nå har pipa fått en annen lyd.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk