Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 12.39
Torsdag 28. juli 2016
Kvinner har en betydelige lavere interesse for nyheter enn menn og vet minst om nyhetsbildet. Funnet forbauser forskere.
Onsdag 27. juli 2016
Volden på skjermen blir stadig drøyere. Men regissør Eva Sørhaug og film­forsker Anne Gjelsvik er trygge på at seerne fint klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet.
Tirsdag 26. juli 2016
Norsk Lektorlag mener arbeidet med en endring av operapensjons­loven er dårlig håndtert av regjeringen. De hevder operasolistene har blitt oversett.
Mandag 25. juli 2016
Det er en viktig demokratisk oppgave å sørge for at folk får avisa si på lørdager, mener sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen. Han er usikker på Kvikkas’ leveringssikkerhet.
Lørdag 23. juli 2016
Bibliotekforeningen og Kulturrådet er skeptiske til at Hege Storhaugs islamkritiske bok spres til landets bibliotek av anonyme givere. Men Bergen offentlige bibliotek tar gjerne imot gratis bøker.
Fredag 22. juli 2016
22. juli- terroristen var aktiv i flere høyreradikale nettfora før angrepene. Fem år etter ser forskere en økning i slike fora.. juli
Torsdag 21. juli 2016
Samferdselsdepartementet avviser klagen fra Posten og opprettholder kontrakten for lørdagsombæring av aviser med det ukjente logistikk-firmaet Kvikkas.
Onsdag 20. juli 2016
– Det er nesten umogleg å vere uavhengig journalist i Tyrkia, og vanskelegare blir det, seier ytringsfridomsforkjemparen Sanar Yurdatapan.
Tirsdag 19. juli 2016
Litteraturkritikere er avhengige av «uniformer, gasskammer og hakekors for å stemple noe som nazistisk», mener kritiker Bjørn Gabrielsen.
Mandag 18. juli 2016
Kulturhusene slipper gigantregning på mange hundre millioner kroner Men momskampen fortsetter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk