Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Lørdag 30. mai 2015
Thorhild Widveys filmsatsing handler om produsenter og næring – lite om kreative krefter, mener norske regissører. – Og dokumentar er fraværende, sier regissøren bak «Drone».
Fredag 29. mai 2015
En knusende arbeidsmiljøundersøkelse var utløsende årsak til at operasjef Per Boye Hansen ikke fikk fornyet tillit. Daværende styreleder Ellen Horn stilte seg bak avgjørelsen.
Torsdag 28. mai 2015
Gyldendals nye toppsjef mener utvalget aldri har vært større i norske bokhandlere. Antallet solgte titler i Ark har økt med 20 prosent de siste ti åra, sier John Tørres Thuv.
Onsdag 27. mai 2015
Homofile trekker til islamkritiske partier i Europa. Nå beskyldes Regnbue­dagene i Bergen for å sette homofile og muslimer opp mot hverandre også i Norge.
Tirsdag 26. mai 2015
Tv-programmet «Skavlan» er dominert av menn, hevder medieforskere. Fredrik Skavlan slår tilbake og avslører talltull.
Lørdag 23. mai 2015
I Sverige anklages Karl Ove Knausgård for «litterær pedofili». – Vi må ikke diagnostisere forfattere som drøfter samfunnsfenomener i bøkene sine, sier Vigdis Hjort.
Fredag 22. mai 2015
Endringer i Facebooks algoritmer får dramatiske utslag for norske nettaviser. Rana Blad gikk fra å nå 125.000 til 15.000 brukere på under én uke.
Torsdag 21. mai 2015
Tross forsikringer fra regjeringen: Postens avisdistribusjon på lørdager ser ut til å rakne. Nationen kan miste 40 prosent av sitt lørdagsopplag.
Onsdag 20. mai 2015
Hver dag står Facebook for tre millioner besøk på norske nettsider. En femdel av besøkene på Aftenpostens nettutgave stammer fra nettgiganten.
Tirsdag 19. mai 2015
Færre eksperter, flere vanlige folk og mindre politisk spill. Slik vil norske lokalaviser ta opp kampen med sosiale medier.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­