Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Torsdag 27. november 2014
Regjeringen har fått inn en trojansk hest i forhandlingene på Stortinget om nullmoms for norske medier. Eksperter på medie­rett mener det kan gjøre at nullmomsen ryker.
Onsdag 26. november 2014
Espen Søbye har ­skrive jubileumsbok om ein statistisk ­tabell – ei «coffee-tabell-bok».
Tirsdag 25. november 2014
Både de rødgrønne og blåblå lovet i fjor en satsing på bibliotekene. Men bibliotekene venter fortsatt på det store løftet.
Mandag 24. november 2014
Salg av enkeltsaker er allerede en suksess i Danmark. Gründerne bak Plot starter nå med liknede gravejournalistikk i Norge.
Lørdag 22. november 2014
Møre-Nytt er en av mange aviser som slipper unna millionregning når regjeringen går tilbake på sitt forslag om moms på papiraviser. Pressestøtten blir også reddet fra gigantkutt.
Fredag 21. november 2014
Kunstner Amina Sahan har irakisk far og ble provosert da maleriet hennes ble omtalt som «pakistansk». Hennes reaksjon kan ødelegge for andre flerkulturelle kunstnere, sier utstillingslederen.
Torsdag 20. november 2014
Minst 200 ganger det siste året har regjeringens statssekretærer svart journalister på e-post i stedet for å la seg intervjue. – Et forsøk på å skjerme seg mot kritiske spørsmål, mener leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.
Onsdag 19. november 2014
I januar løper opphavsretten på ­Edvard Munchs kunst ut, men Munch-museet får likevel trolig enerett på å utvikle Munch-produkter.
Tirsdag 18. november 2014
Regjeringen nekter å gi etter for krav fra Venstre og KrF om nullmoms på digitale medier. Men papiravisa kan få beholde momsfritaket på ubestemt tid.
Mandag 17. november 2014
Kunstnere bør ikke ukritisk ta imot penger fra private givere, sier musiker Synne Øverland Knudsen. Hun vil nå få på plass et etisk regelverk for kulturlivet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­