Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 12.39
Lørdag 25. juni 2016
Planen for det nye regjeringskvartalet vekker sterke reaksjoner. – Arkitektene reduseres til konditorer som skal pynte en ferdig kake, sier lederen for Oslo Arkitekt­forening.
Fredag 24. juni 2016
Stortingsflertallet sa blankt nei til kutt i pressestøtten, men potten er likevel blitt mindre. – Smålig av regjeringen, mener Arbeiderpartiets Arild Grande.
Torsdag 23. juni 2016
Ukeavisen Ledelse har skreddersydd en digitalavis som kan utløse flere millioner kroner i pressestøtte. Det kan i så fall sette hele ordningen i spill.
Onsdag 22. juni 2016
Stjerneakademikeren Toril Moi mener mange norske forskere skriver altfor innfløkt. Hun tror at formelle krav til tekstene har noe av skylda.
Tirsdag 21. juni 2016
Hver tredje bok trykket i Kina inneholder papir fra utrydningstruet regnskog i Indonesia.
Mandag 20. juni 2016
Norske filmer er kraftig underrepresentert på de viktige filmfestivalene sammenlignet med våre naboland.
Lørdag 18. juni 2016
Kulturministeren kommer ikke til å få flertall for forslaget om å fjerne retten til tidligpensjon ved operaen i Bjørvika, advarer Arbeiderpartiet.
Fredag 17. juni 2016
Kulturdepartementet går trolig inn for å erstatte dagens tidligpensjon ved Operaen med tre års etterlønn. Ballettdansere og operasangere kan miste millioner av kroner i pensjon.
Torsdag 16. juni 2016
Utbyggingen av dab-radio i landets veitunneler er ulovlig statsstøtte, ifølge en klage til overvåkingsorganet Esa. Nå krever Esa svar fra norske myndigheter.
Onsdag 15. juni 2016
17 av 22 filmer som har fått markedsstøtte av Norsk filminstitutt, er barne­filmer. Nå skal ordningen revurderes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk