Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta:
  • Grunnlovsendringer:

    • Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

    • § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

    • Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

    • Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

    Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Onsdag 22. oktober 2014
Antirasistisk Senter varsler demonstrasjon mot morgendagens møte i regi av islamkritiske Document.no. Arrangøren frykter for egen sikkerhet.
Tirsdag 21. oktober 2014
Omsetningen av utenlandsk skjønnlitteratur har falt med en tredel hittil i år. Det kan føre til at mindre kvalitetslitteratur blir oversatt.
Mandag 20. oktober 2014
Amatørteater, korps, kor og skolerevy får mindre å rutte med når regjeringen vil kutte 40 millioner kroner i studieforbundene.
Lørdag 18. oktober 2014
Nationaltheatret avlyser dramatiseringen av Karl Ove Knausgårds «Min Kamp». – Vi har hatt litt ulikt syn på hvordan det kunne løses, sier manusforfatter Harald Eia.
Fredag 17. oktober 2014
Norsk Teaterråd kvitter seg med styret for å blidgjøre kulturministeren. – Jeg har følt meg behandlet som en kriminell, sier avgått leder Ivar Christiansen.
Torsdag 16. oktober 2014
200 skuespillere nekter å dubbe tegnefilmer og barne-tv hvis ikke de store studioene skrur opp lønnen.
Onsdag 15. oktober 2014
Utenlandske statsborgere står for over en tredjedel av doktorgradene i Norge. Nå varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tiltak.
Tirsdag 14. oktober 2014
Kulturministerens varslede omlegging av støtten til ukeaviser lar vente på seg. Redaktør Dag Herbjørnsrud frykter Ny Tid må legges ned.
Mandag 13. oktober 2014
Samiske og minoritetsspråklige aviser får store kutt i forslaget til neste års statsbudsjett. – Det kan rasere samisk medietilbud, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Lørdag 11. oktober 2014
Det er full krangel om hva det vil koste å redde Norsk Ordbok. Resultatet kan bli at prestisjeverket forvitrer, frykter redaktøren.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide