Lørdag 10. mai 2014
SKuffet velgere: – Hva med dem som stemte på Høyre fordi partiet ville gå inn for flere nye menneskerettigheter, men som nå føler seg ført bak lyset? spør Anine Kierulf.
– Ført bak lyset
Folket er overkjørt i prosessen med å endre Grunnloven. Det mener jussekspert Anine Kierulf, som retter kritikk spesielt mot Høyre.

Før valget gikk Høyre inn for å grunnlovsfeste menneskerettigheter som partiet nå vil stemme ned i Stortinget.

– Reelt sett er folket blitt overkjørt, sier Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Til uka skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter i Grunnloven.

Dette er forslag som alle partier unntatt Frp stilte seg bak da Stortinget avga sin innstilling i 2012.

Men når saken kommer opp i Stortinget førstkommende tirsdag, vil også Høyre stemme imot å grunnlovsfeste såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Sammen med Frp vil Høyre sørge for at forslag om blant annet helse og levestandard blir nedstemt.

– Frp er faktisk det partiet som har opptrådt ryddigst, ved ikke å stille seg bak et forslag i 2012 som en opprinnelig var imot. Høyre kommer dårligst ut, fordi partiet først nå i seinere tid har begynt å omtale disse menneskerettighetene som «slagg» og «Disney-regler».

Fakta

Grunnlovsendringer:

• Grunnloven skal være vanskeligere å endre enn andre lover, og velgerne skal få anledning til å ta stilling til endringer i valg.

• § 112 i Grunnloven krever at endringer må bekreftes av tre påfølgende storting for å være gyldig.

• Forslag må først komme i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode.

• Dernest må det vedtas med to tredelers flertall i neste periode og bekreftes i en tredje periode.

Klassekampen 9. mai.


Velgerne ikke informert

Grunnlovens paragraf 112 slår fast at alle forslag om å endre Grunnloven må legges fram før et stortingsvalg, og at de først kan vedtas i neste periode.

– Formelt sett er hensynet til § 112 ivaretatt, ved at forslagene er fremmet i god tid før forrige stortingsvalg. Men velgerne har ikke fått anledning til å påvirke gjennom valg hvordan Grunnloven skal se ut, utdyper Anine Kierulf.

– Verken i partiprogrammet til Høyre eller de andre partiene står det noe som forteller velgerne om hvordan de stiller seg til endringene i Grunnloven, påpeker Anine Kierulf.


Tok forbehold

Under en debatt om Grunnloven som Klassekampen og Kulturhuset i Oslo arrangerte torsdag, viste Michael Tetzschner (H) til at alle partiene var med på å ta forbehold i 2012. «Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige paragrafer og/eller alternativer», sto det i innstillingen.

– Allerede før valget sa man altså til velgerne at dette kanskje var noe lureri, sa Tetzschner under debatten.

Anine Kierulf tror ikke velgerne hadde noen forutsetninger for å få med seg dette forbeholdet.

– Når man leser et slikt forslag, er det jo naturlig å tro at partiene i alle fall stiller seg bak hovedtrekkene i forslagene som de fremmer.


– Uhistorisk tilnærming

Tetzschner reagerer kraftig på beskyldningene om å ha ført velgerne bak lyset.

– Det er mulig Kierulf er jurist, men noen særlig innsikt i politiske prosesser har hun ikke, sier Tetzschner.

Han viser til at det ikke var påkrevd at partiene skulle innta et forpliktende standpunkt i 2012, fordi endringene som er foreslått ikke var ment å være annet enn kosmetiske:

– Vi har hatt som grunnleggende premiss at vi ikke skulle endre dagens rettstilstand.

Han tilbakeviser også påstanden om at partiene er forpliktet til å fortelle velgerne hvor de står i slike grunnlovsspørsmål, ut over det som allerede framkommer i partiprogrammet.

jonas.braekke@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 12.39
Lørdag 1. oktober 2016
Agnar Mykles bruk av levande modellar var ikkje tema i rettssaka mot han. Det kan likevel ha vore ein av grunnane til at statsadvokaten valde å gå til sak, meiner Mykle-biograf Anders Heger.
Fredag 30. september 2016
TV 2-nyhetene må kutte 23 nye ansatte og samler all nyhetsproduksjon i Nyhetskanalen. Dersom staten ikke betaler, blir trolig alt flyttet til Oslo.
Torsdag 29. september 2016
Forfatter Nikolaj Frobenius mener Aftenposten går for langt når avisa graver i Vigdis Hjorths privatliv for å belegge påstanden om at hennes siste roman må leses selvbiografisk.
Onsdag 28. september 2016
Kunstnerne Marius von der Fehr og Pia Maria Roll slår tilbake mot anklagene fra teater­sjefen ved Habima- teateret i Tel Aviv.
Onsdag 28. september 2016
Kulturledere tør ikke si hva de mener til sine offentlige eiere, viser ny forskning. – Vi må være modigere, fastslår teatersjef Tom Remlov.
Tirsdag 27. september 2016
Ilan Ronen ved det israelske Habima-teatret hevder han forsøkte å få Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta til å fjerne det norske videokunstverket «NationalApology».
Mandag 26. september 2016
Israels ambassadør i Norge kaller norsk kunstverk for anti-israelsk propaganda av verste sort. Kunstneren Pia Maria Roll krever at norske myndig­heter forsvarer ytringsfriheten.
Lørdag 24. september 2016
Sjefene for medie­konsernene Polaris og Amedia får utbetalt bonuser og ekstralønn samtidig som avisene må kutte.
Fredag 23. september 2016
Skup må på tiggerferd for å unngå konkurs, og gir tidligere med­arbeider skylden for den økonomiske miseren.
Torsdag 22. september 2016
Norge bør droppe minnestedet på Sørbråten, mener den tyske sosiologen og minnestedsforskeren Helena Flam.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk