Fredag 9. mai 2014
Reagerer: Jette Christensen (Ap) mener Høyre påtar seg et stort ansvar for framtidige generasjoner når de ikke vil sikre retten til et minimum levestandard i grunnloven.
Høyre og Frp vil ikke grunnlovsfeste barns rettigheter og retten til god levestandard og helse:
Strides om barn og helse
Undersak:

Utsetter omstridte paragrafer

Stortinget kommer ikke til å behandle forslaget om to nye paragrafer som åpner for unntak fra Grunnloven.

Dermed blir de to omstridte paragrafene, § 114 og 115, utsatt. Den første forankrer domstolenes rett til å overprøve lover som kommer i konflikt med grunnloven, mens den andre gir Stortinget adgang til å vedta lover som begrenser rettigheter i Grunnloven. Jussprofessor Eivind Smith er en av flere fagjurister som har vært kritiske til disse paragrafene, og har hevdet at det vil føre til at domstolene får mer makt på bekostning av folkevalgte politikere. «Hvis Stortinget vedtar forslaget om å grunnlovsfeste domstolskontrollen med lover, vil det ifølge ordlyden inntre en dramatisk omlegging av rettspraksis», uttalte Smith til Klassekampen 4. april.

En tredje unntaksbestemmelse som var foreslått av Menneskerettigetsutvalget, § 116, ser ut til å bli stanset av Frp og Høyre i Stortinget neste­ uke. Denne paragrafen åpner for å sette store deler av Grunnloven til side i tilfelle landet blir rammet av krig eller krise.

– Ved å liste opp 96 prosent av grunnlovsbestemmelsene som mulige å sette ut ved krig eller krise, var vi redd for at dette samtidig ble oppskriften på å sjalte nettopp disse paragrafene ut. Vi var altså redd for at vi totalt ville svekket grunnloven, i en tid hvor grunnloven kanskje er viktigere enn noen gang, sier Michael­ Tetzschner (H), som er nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han understreker at konstitusjonell nødrett likevel gir myndighetene adgang til å oppheve deler av Grunnloven i krise og krig.

Arbeiderpartiet mener Høyre og Frp stritter imot å skrive viktige sosiale menneskerettigheter i Grunnloven: Barns rettigheter og retten til helsetilbud.

I går ble det klart hvilke nye menneskerettigheter som med all sannsynlighet vil bli vedtatt når Stortinget møtes i plenum førstkommende tirsdag.

Retten til utdanning, miljø, arbeid og samers rettigheter vil alle komme inn i Grunnloven – med støtte fra regjeringspartiene Høyre og Frp.

Men de to regjeringspartiene ligger an til å blokkere to andre sentrale rettigheter, retten til kulturell identitet og til levestandard og helse.

At sistnevnte ikke ser ut til å bli noe av, provoserer de rødgrønne på Stortinget.

– Det er skandaløst at Høyre og Frp går imot at staten skal sikre retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp. Vi mener at framtidas politikere ikke skal ha anledning til å prioritere seg bort fra dette ansvaret. Det får de nå, takket være Høyre og Frp, sier Jette F. Christensen (Ap), som er saksordfører for de nye menneskerettighetene i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Høyres Michael Tetzschner mener det er Ap som lover mer enn de kan holde med sitt forslag om å grunnlovsfeste sosiale rettigheter.

– Vi ønsker at Grunnloven i størst mulig grad skal være en operativ lov som utløser mer konkrete rettigheter for den enkelte, i tillegg til at den skal begrense statens overmakt over borgerne. Ap vil gjerne ha med mange politiske programerklæringer, eller bare fine ord om hvilke ambisjoner staten bør ha.

Fakta

Grunnlovsreform:

• Stortinget har vedtatt å modernisere Grunnloven i anledning 200-årsjubileet.

• Tirsdag vedtok Stortinget en ny og moderne språkdrakt, med likestilte versjoner på både bokmål og nynorsk.

• 13. mai skal Stortinget ta stilling til forslag om å forankre flere menneskerettigheter i Grunnloven.

• Det er flertall på Stortinget for å innlemme flere sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter, som Norge allerede har forpliktet seg til i internasjonale traktater.

– Henger nøye sammen

Høyre og Frp har under hele behandlingen vært skeptiske til å innlemme andre menneskerettigheter enn de klassiske sivile og politiske menneskerettighetene, som ytringsfrihet og frie valg. Mens Arbeiderpartiet på den andre siden vil ha inn flere økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter, som forplikter staten til å yte tjenester på ulike områder.

– Alle menneskerettighetene henger nøye sammen, den ene kategorien er en forutsetning for den andre. Ytringsfriheten er verdiløs hvis man ikke evner å formulere seg skriftlig eller forstå det som blir skrevet. Det samme gjelder retten til å delta i frie og hemmelige valg, mener Jette F. Christensen.

Mens Arbeiderpartiet vil slå fast at staten har plikt til å tilby alle grunnleggende utdanning, går Høyre og Venstre inn for en mindre bindende formulering. Også dette får Ap til å reagere, ikke minst fordi partiet mener høyresidas forbehold er problematiske i et integreringsperspektiv.

– Noe av tanken bak vårt ønske om å synliggjøre opplæringsplikten er at vi vil unngå at noen påberoper seg retten til å holde egne eller andres barn borte fra utdanning. Men dette synes åpenbart ikke Høyre eller Venstre er viktig nok til å komme med i Grunnloven, sier Jette F. Christensen.

Trolig blir det likevel vedtatt en ny grunnlovsparagraf om utdanning, fordi de rødgrønne vil gå for Høyres forslag når deres ikke får flertall.

Vil gi barn bedre vern

Retten til kulturell identitet er en annen paragraf som blir værende igjen i skrivebordsskuffen på Stortinget. I utkastet til denne forplikter staten seg til å «legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Samtidig skal Statens myndigheter «respektere kunstens og forskningens frihet.»

– Dette er fra vår side ment som et vern mot at staten skal begrense hvilke felt som det blir forsket på i framtida, hvilke kulturuttrykk som skal komme fram og ikke minst, hvilke resultater av forskningen som skal publiseres og ikke, sier Jette F. Christensen.

Som Klassekampen omtalte mandag, sørget en tverrpolitisk hestehandel på Stortinget for at Grunnloven ble vedtatt i en ny og moderne språkform på både bokmål og nynorsk. For å få støtte for sitt forslag om Grunnloven i konservativ bokmål, lovet de andre partiene å støtte KrF når Stortinget skal behandle menneskerettigheter. På denne måten får KrF inn to paragrafer som sikrer barn og familiers rettigheter, samt grunnlovsfesting av retten til liv og forbud mot dødsstraff. Det er likevel ikke flertall for de rødgrønnes forslag om å gi barn et enda sterkere vern mot overgrep og mishandling, noe Jette F. Christensen sterkt beklager.

– Jeg klarer ikke å fatte og begripe hvorfor Frp og Høyre vil stemme imot disse rettighetene. Det å være grunnlovskonservativ er tydeligvis et moteord for å opptre statsmannsaktig og framstå som vidløftig. Men jeg blir bekymra når det går på bekostning av morgendagens borgere, sier Jette F. Christensen.

Michael Tetzschner (H) mener forslaget om vern mot overgrep mot barn hører hjemme i den detaljerte spesiallovgivningen, som straffeloven og lov om barnevern.

– Det er uansett der den reelle lovgivningen befinner seg, da Grunnloven ikke inneholder straffesanksjoner.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk