Onsdag 7. mai 2014
Etterspill: I går vedtok Stortinget en ny og modernisert utgave av Grunnloven. Kampen om hvem som skal ha æren i historiebøkene for det historiske vedtaket er allerede i gang. Her er Hans Fredrik Grøvan (KrF) i samtale med Michael Tetzschner (H).
• Språklig fornyelse av Grunnloven nå vedtatt • Neste uke står menneskerettighetene for tur
Avtale sikrer KrFs verdier
I går vedtok Stortinget en historisk endring av språket i Grunnloven. Avtalen som sikret flertall for reformen, baner nå vei for at visse menneskerettigheter skrives inn i loven. Dermed har KrF fått viljen sin.

Grunnloven

Et bredt flertall på Stortinget gikk i går inn for den største moderniseringen av Grunnloven siden den siste språkreformen i 1903.

En ny versjon med konservativt bokmål, den såkalte Vinje-versjonen – og en sidestilt versjon på moderne nynorsk, utformet av Graver-utvalget, fikk nærmest enstemmig oppslutning, takket være et kompromiss.

– Vi setter veldig stor pris på at de rødgrønne står fast på avtalen de har inngått med oss og Frp, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF), som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fra talerstolen i går bekreftet Aps Martin Kolberg at det ble oppnådd enighet allerede sist fredag mellom de rødgrønne og KrF og Frp.

Klassekampen har fått tilgang til avtalen som gjorde det mulig for de rødgrønne partiene å få gjennomslag for en språklig modernisering.

Avtalen kunne ha ført til at Høyre og Venstre ble satt på sidelinja som de eneste partiene som ikke var med på gårsdagens historiske vedtak. Men i siste liten snudde Høyres stortingsgruppe og bestemte seg likevel for å gå inn for det samme alternativet som de andre partiene.

Fakta

Språket i Grunnloven:

• I går vedtok Stortinget en gjennomgripende språkreform av Grunnloven, med to sidestilte versjoner på bokmål og nynorsk.

• En moderne versjon av Grunnloven på nynorsk fikk flest stemmer, 168 mot bare én stemme. Denne utarbeidet av et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver.

• En versjon på konservativt bokmål ble vedtatt med 165 mot fire stemmer. Denne tar utgangspunkt i et forslag fra språkprofessor Finn-Erik Vinje.

• Kommende tirsdag skal Stortinget behandle andre del av grunnlovsreformen, med forslag om å legge til en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter.

Kilder: stortinget.no/NTB

Holder avtalen

De rødgrønne har bestemt seg for å respektere avtalen, noe som vil få konsekvenser når Stortinget neste uke skal behandle forslagene om å ta en rekke nye menneskerettigheter inn i Grunnloven.

– Avtalen står fortsatt ved lag, bekrefter saksordfører for språksaken, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

I avtalen forplikter alle partiene unntatt Venstre og Høyre seg til å stemme for Vinjes konservative bokmålsversjon av Grunnloven – sammen med Gravers nynorskversjon.

I tillegg lover partiene at de skal opptre samlet og stemme for fire nye paragrafer om menneskerettigheter, og som er spesielt viktige for KrF:

• Barns rettigheter (§ 104).

• Forankring av Grunnloven i internasjonale traktater (§92)

Per Olaf Lundteigen mener det er helt uproblematisk at Sp og de andre rødgrønne partiene er med på å sikre at verdier som står sentralt i KrFs familiepolitikk nå blir grunnlovsfestet.

– Uten vårt innspill til en avtale ville ikke KrF støttet en språklig modernisering, selv om de egentlig hadde motsatt standpunkt i komitébehandlingen. Det var dette som i neste omgang utløste en helt ny dynamikk i saken. Disse familierettighetene som vi lover KrF å støtte til gjengjeld, er uansett noe vi i Sp kan gå inn for, og som sånn sett er helt uproblematiske, sier Lundteigen.

Vern om familien

I det nye forsalget til paragraf 103, som omhandler retten til å stifte familie står det:

«Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver som har oppnådd gifteferdig alder har rett til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie vilje.»

I paragraf 104, om barns rettigheter, står det at staten skal legge til rette for barns utvikling, men at det bør skje «fortrinnsvis i egen familie».

Selv om avtalen ikke er signert, regner Per Olaf Lundteigen med at alle de seks partiene unntatt Høyre og Venstre gir KrF sin støtte når menneskerettighetene kommer opp neste uke.

– Grunnen til at den ikke ble signert var at vi ble enige om at det ikke var naturlig å lage en skriftlig avtale som binder sammen forslagene om språklig revisjon og realitetsendringer i Grunnloven, forklarer Lundteigen.

Høyres Erik Skutle mener avtalen uansett er prinsipielt betenkelig.

– Dette er ikke drøftinger som vi har deltatt i. Uansett er det ikke aktuelt for Høyre å bli med på en slik hestehandel om Grunnloven, sier Skutle.

– Vi mener en paragraf som fastslår familiens rettigheter er ufarlig, men at den ikke hører hjemme i Grunnloven, sier Skutle.

Hans Fredrik Grøvan i KrF er glad for støtten fra de rødgrønne og Frp og ser fram til at Grunnloven også får en bestemmelse som verner om familieverdier som står KrFs hjerte nært.

– For oss var det viktig å grunnlovsfeste at familien er en grunnleggende enhet. Retten til liv regner vi med uansett ville fått bred oppslutning. Men fortsatt trenger vi én stemme for å få 113 stemmer og dermed to tredelers flertall. Trolig er vi sikret støtte også fra enkelte i Venstre, sier Grøvan.

Munnhoggeri

Veien fram til et kompromiss som kunne samle alle partiene, har vært intens og følelsesladd for mange av de involverte.

Gårsdagens historiske kompromiss endte i munnhoggeri fra Stortingets talerstol, da leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen Martin Kolberg (Ap) fyrte løs mot komiteens nestleder Michael Tetzschner (H).

– Jeg merker meg at uttrykket «verdig» blir brukt titt og ofte i denne debatten om Grunnloven. Men jeg må protestere mot Tetzschners framstilling, den er både uriktig og tendensiøs, sa Kolberg.

Stridens kjerne var at Kolberg mente Tetzschner på uriktig vis forsøkte å ta æren for kompromisset, selv om Ap allerede hadde sørget for en avtale med de andre partiene som sikret et tilstrekkelig stort flertall.

– Høyre har gjennom hele behandlingen vært motstander mot alle forslag til fornyelse av Grunnloven. Helt fram til i går, da Høyre oppdaget at det som eneste parti ville bli stående alene igjen i folden. Det burde Tetzschner vært ærlig nok til å innrømme, i stedet for å lage en historie som det ikke er grunnlag for. Dette er ikke en verdig opptreden, sa en amper Martin Kolberg.

– En tuskhandel

Som Klassekampen skrev mandag, var KrF først ute med å løsne på den fastlåste situasjonen: Komitémedlem Hans Fredrik Grøvan signaliserte at KrF var villig til å forlate sitt landsmøtevedtak om å ikke endre på originalspråket i Grunnloven.

Etter at Høyre oppdaget at det uansett hadde mistet flertallet for sitt forslag om å kun foreta mindre språklige justeringer, tok Michael Tetzschner et uventet grep. Mandag formiddag overleverte han et brev til Kolberg hvor det framgikk at Høyre likevel kunne tenke seg å stemme for en modernisering.

– Dette gjorde vi for å skjære gjennom og sørge for at språkdebatten ble holdt i samme korridor. Vi ga deretter beskjed til komiteens leder Kolberg at det var hans og Aps ansvar å sørge for den videre dynamikk i saken, sa Tetzschner i går under sitt innlegg.

Han mente videre at avtalen mellom de andre partiene ikke lenger kunne ha noen gyldighet.

– Jeg har ikke sett noen avtale, men papirer uten underskrift. Det er uansett ikke grunnlag for saken vi behandler her i dag. Det tilhører ikke Stortingets verdighet å blande inn grunnlovsendringer i en slik tuskhandel, repliserte Tetzschner.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.