Onsdag 7. mai 2014
Etterspill: I går vedtok Stortinget en ny og modernisert utgave av Grunnloven. Kampen om hvem som skal ha æren i historiebøkene for det historiske vedtaket er allerede i gang. Her er Hans Fredrik Grøvan (KrF) i samtale med Michael Tetzschner (H).
• Språklig fornyelse av Grunnloven nå vedtatt • Neste uke står menneskerettighetene for tur
Avtale sikrer KrFs verdier
I går vedtok Stortinget en historisk endring av språket i Grunnloven. Avtalen som sikret flertall for reformen, baner nå vei for at visse menneskerettigheter skrives inn i loven. Dermed har KrF fått viljen sin.

Grunnloven

Et bredt flertall på Stortinget gikk i går inn for den største moderniseringen av Grunnloven siden den siste språkreformen i 1903.

En ny versjon med konservativt bokmål, den såkalte Vinje-versjonen – og en sidestilt versjon på moderne nynorsk, utformet av Graver-utvalget, fikk nærmest enstemmig oppslutning, takket være et kompromiss.

– Vi setter veldig stor pris på at de rødgrønne står fast på avtalen de har inngått med oss og Frp, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF), som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fra talerstolen i går bekreftet Aps Martin Kolberg at det ble oppnådd enighet allerede sist fredag mellom de rødgrønne og KrF og Frp.

Klassekampen har fått tilgang til avtalen som gjorde det mulig for de rødgrønne partiene å få gjennomslag for en språklig modernisering.

Avtalen kunne ha ført til at Høyre og Venstre ble satt på sidelinja som de eneste partiene som ikke var med på gårsdagens historiske vedtak. Men i siste liten snudde Høyres stortingsgruppe og bestemte seg likevel for å gå inn for det samme alternativet som de andre partiene.

Fakta

Språket i Grunnloven:

• I går vedtok Stortinget en gjennomgripende språkreform av Grunnloven, med to sidestilte versjoner på bokmål og nynorsk.

• En moderne versjon av Grunnloven på nynorsk fikk flest stemmer, 168 mot bare én stemme. Denne utarbeidet av et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver.

• En versjon på konservativt bokmål ble vedtatt med 165 mot fire stemmer. Denne tar utgangspunkt i et forslag fra språkprofessor Finn-Erik Vinje.

• Kommende tirsdag skal Stortinget behandle andre del av grunnlovsreformen, med forslag om å legge til en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter.

Kilder: stortinget.no/NTB

Holder avtalen

De rødgrønne har bestemt seg for å respektere avtalen, noe som vil få konsekvenser når Stortinget neste uke skal behandle forslagene om å ta en rekke nye menneskerettigheter inn i Grunnloven.

– Avtalen står fortsatt ved lag, bekrefter saksordfører for språksaken, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

I avtalen forplikter alle partiene unntatt Venstre og Høyre seg til å stemme for Vinjes konservative bokmålsversjon av Grunnloven – sammen med Gravers nynorskversjon.

I tillegg lover partiene at de skal opptre samlet og stemme for fire nye paragrafer om menneskerettigheter, og som er spesielt viktige for KrF:

• Barns rettigheter (§ 104).

• Forankring av Grunnloven i internasjonale traktater (§92)

Per Olaf Lundteigen mener det er helt uproblematisk at Sp og de andre rødgrønne partiene er med på å sikre at verdier som står sentralt i KrFs familiepolitikk nå blir grunnlovsfestet.

– Uten vårt innspill til en avtale ville ikke KrF støttet en språklig modernisering, selv om de egentlig hadde motsatt standpunkt i komitébehandlingen. Det var dette som i neste omgang utløste en helt ny dynamikk i saken. Disse familierettighetene som vi lover KrF å støtte til gjengjeld, er uansett noe vi i Sp kan gå inn for, og som sånn sett er helt uproblematiske, sier Lundteigen.

Vern om familien

I det nye forsalget til paragraf 103, som omhandler retten til å stifte familie står det:

«Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver som har oppnådd gifteferdig alder har rett til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie vilje.»

I paragraf 104, om barns rettigheter, står det at staten skal legge til rette for barns utvikling, men at det bør skje «fortrinnsvis i egen familie».

Selv om avtalen ikke er signert, regner Per Olaf Lundteigen med at alle de seks partiene unntatt Høyre og Venstre gir KrF sin støtte når menneskerettighetene kommer opp neste uke.

– Grunnen til at den ikke ble signert var at vi ble enige om at det ikke var naturlig å lage en skriftlig avtale som binder sammen forslagene om språklig revisjon og realitetsendringer i Grunnloven, forklarer Lundteigen.

Høyres Erik Skutle mener avtalen uansett er prinsipielt betenkelig.

– Dette er ikke drøftinger som vi har deltatt i. Uansett er det ikke aktuelt for Høyre å bli med på en slik hestehandel om Grunnloven, sier Skutle.

– Vi mener en paragraf som fastslår familiens rettigheter er ufarlig, men at den ikke hører hjemme i Grunnloven, sier Skutle.

Hans Fredrik Grøvan i KrF er glad for støtten fra de rødgrønne og Frp og ser fram til at Grunnloven også får en bestemmelse som verner om familieverdier som står KrFs hjerte nært.

– For oss var det viktig å grunnlovsfeste at familien er en grunnleggende enhet. Retten til liv regner vi med uansett ville fått bred oppslutning. Men fortsatt trenger vi én stemme for å få 113 stemmer og dermed to tredelers flertall. Trolig er vi sikret støtte også fra enkelte i Venstre, sier Grøvan.

Munnhoggeri

Veien fram til et kompromiss som kunne samle alle partiene, har vært intens og følelsesladd for mange av de involverte.

Gårsdagens historiske kompromiss endte i munnhoggeri fra Stortingets talerstol, da leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen Martin Kolberg (Ap) fyrte løs mot komiteens nestleder Michael Tetzschner (H).

– Jeg merker meg at uttrykket «verdig» blir brukt titt og ofte i denne debatten om Grunnloven. Men jeg må protestere mot Tetzschners framstilling, den er både uriktig og tendensiøs, sa Kolberg.

Stridens kjerne var at Kolberg mente Tetzschner på uriktig vis forsøkte å ta æren for kompromisset, selv om Ap allerede hadde sørget for en avtale med de andre partiene som sikret et tilstrekkelig stort flertall.

– Høyre har gjennom hele behandlingen vært motstander mot alle forslag til fornyelse av Grunnloven. Helt fram til i går, da Høyre oppdaget at det som eneste parti ville bli stående alene igjen i folden. Det burde Tetzschner vært ærlig nok til å innrømme, i stedet for å lage en historie som det ikke er grunnlag for. Dette er ikke en verdig opptreden, sa en amper Martin Kolberg.

– En tuskhandel

Som Klassekampen skrev mandag, var KrF først ute med å løsne på den fastlåste situasjonen: Komitémedlem Hans Fredrik Grøvan signaliserte at KrF var villig til å forlate sitt landsmøtevedtak om å ikke endre på originalspråket i Grunnloven.

Etter at Høyre oppdaget at det uansett hadde mistet flertallet for sitt forslag om å kun foreta mindre språklige justeringer, tok Michael Tetzschner et uventet grep. Mandag formiddag overleverte han et brev til Kolberg hvor det framgikk at Høyre likevel kunne tenke seg å stemme for en modernisering.

– Dette gjorde vi for å skjære gjennom og sørge for at språkdebatten ble holdt i samme korridor. Vi ga deretter beskjed til komiteens leder Kolberg at det var hans og Aps ansvar å sørge for den videre dynamikk i saken, sa Tetzschner i går under sitt innlegg.

Han mente videre at avtalen mellom de andre partiene ikke lenger kunne ha noen gyldighet.

– Jeg har ikke sett noen avtale, men papirer uten underskrift. Det er uansett ikke grunnlag for saken vi behandler her i dag. Det tilhører ikke Stortingets verdighet å blande inn grunnlovsendringer i en slik tuskhandel, repliserte Tetzschner.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk