Mandag 5. mai 2014
STILLER KRAV: Ett av kravene som Hans Fredrik Grøvan og KrF stiller for å støtte en språklig modernisering, er at Grunnloven får en ny paragraf om menneskerettigheter. FOTO: Torstein øen
• KrF kan snu i striden om språket i Grunnloven • Forhandlinger til siste slutt på Stortinget
Åpner for hestehandel
KrF åpner for å snu og sikre en modernisering av språket i Grunnloven. I den dramatiske innspurten til morgendagens avstemming på Stortinget er fortsatt ingenting avgjort.

grunnloven

– Hvis vi får gjennomslag for formuleringer som er viktige for oss, vil vi kunne vurdere vårt primære standpunkt.

Det sier Kristelig Folkepartis representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder.

I forrige uke meldte NTB at KrF i likhet med Høyre går imot forslaget om en ny versjon av Grunnloven på både bokmål og nynorsk. De to partiene har til sammen nok stemmer til å blokkere forslaget, riktignok med bare to stemmers margin.

Nå åpner KrF for en overraskende helomvending, dagen før forslaget om språklig fornying av Grunnloven skal behandles i Stortinget.

Kravet som KrF stiller er at partiet får gjennomslag for sitt syn når Stortinget neste uke skal behandle den neste delen av grunnlovsreformen om nye sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Hans Fredrik Grøvan i KrF holder alle muligheter åpne.

– Vi vil sette oss ned med de andre partiene på Stortinget for å se om det er mulig å komme fram til en løsning.

Fakta

Grunnlovsreformen:

• I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven har Stortinget forberedt en omfattende modernisering og revisjon av både innhold og språk.

• I morgen skal Stortinget ta stilling til tre nye forslag til språkreform: En versjon på moderne bokmål og en på nynorsk (Graver-utvalget), og et mer konservativt bokmål (Vinje-utvalget).

• Neste uke skal Stortinget behandle neste del av grunnlovsreformen, med forslag om å legge til en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter.

• Blant disse er retten til utdanning, kulturell identitet og deltakelse, tilfredsstillende levestandard og helse og et sunt miljø.

• Grunnloven er endret 315 ganger siden den ble vedtatt i 1814. Endringer krever to tredelers flertall og må bekreftes i tre påfølgende stortingsperioder for å være gyldig.

Kilder: stortinget.no/NTB

Krever ny paragraf

Dermed kan den mest omfattende reformen av Grunnloven siden den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 ende i en storstilt politisk hestehandel på Løvebakken.

Hva som blir utfallet, er trolig ikke endelig avklart før hver og en av de 169 representantene blir ropt opp av Stortingspresidenten og høytidelig bedt om å avgi sin stemme. Alle grunnlovsendringer krever to tredelers flertall, det vil si at minst 113 må stemme for.

Ett av kravene som KrF stiller for å støtte en språklig modernisering, er at Grunnloven får en ny paragraf som fastslår Norges forpliktelser overfor internasjonale avtaler om menneskerettigheter.

– Forutsetningen for å få til en slik avtale er at KrF får tilstrekkelig støtte til de endringene vi ønsker å få inn. Dette gjelder paragrafene om menneskerettigheter. Hittil er ingenting avklart, men vi har signalisert at vi er åpne for å drøfte dette med de andre partiene, sier Grøvan og påpeker:

– En ny henvisning til internasjonale traktater vil bidra til å gi norske myndigheter større tyngde når vi tar opp menneskerettighetsspørsmål i møte med andre land.

Venstre på vippen

Også i de andre partigruppene hersker det stor usikkerhet om hva som blir utfallet.

Høyre ønsker minst mulig endring av det opprinnelige språket, som fortsatt i stor grad er basert på det dansk-norske embetsmannsspråket fra 1814. De rødgrønne partiene vil ha en fullstendig språklig modernisering og støtter innstillingen fra det såkalte Graver-utvalget.

Dette utvalget ble nedsatt av et bredt flertall på Stortinget i forrige periode og fikk i oppdrag å lage en modernisert og språklig oppdatert grunnlovstekst på både bokmål og nynorsk. Utvalget ble ledet av professor og dekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, Hans Petter Graver.

Frp ønsker i likhet med de rødgrønne at Grunnloven skal ha et mer moderne språk som folk flest forstår, men støtter i utgangspunktet et annet forslag: Den litt mer moderate versjonen utarbeidet av det såkalte Vinje-utvalget. Dette utvalget ble ledet av språkprofessor Finn-Erik Vinje sammen med Frps tidligere partiformann Carl I. Hagen, og det går inn et mer konservativt bokmål. I tillegg vil Frp at Grunnloven også skal ha en likestilt tekst på nynorsk og støtter derfor Graver-utvalgets nynorskversjon.

Men klarer Frp og de rødgrønne å enes om ett av de to forslagene til språklig fornying, samtidig som de får med seg KrFs ti stemmer, mangler det plutselig bare én stemme for at Grunnloven skal får en ny språkdrakt før 17. mai.

I så fall vil Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn mer enn gjerne bli tungen på vektskåla.

– Jeg kommer til å stemme for modernisering, sier Rotevatn.

Etter intens debatt de siste ukene har han latt seg overtale til å skifte standpunkt, og han støtter nå Graver-utvalget. Og han er ikke alene.

Etter det Klassekampen kjenner til har fem av Venstres ni representanter varslet at de vil stemme for en språklig fornying.

– Min viktigste innvending har tidligere vært at en grunnlov på to ulike målformer kan gi utfordringer for den juridiske fortolkingen. Men for min del, er jeg blitt overbevist av fagekspertisen, som mener dette vil være helt uproblematisk. Etter det jeg kjenner til, er det også bevegelse i andre partigrupper, sier Rotevatn.

Når avstemmingen går av stabelen i morgen, kan rekkefølgen vise seg å bli avgjørende. Først skal Stortinget stemme for Vinje-forslaget. Rotevatn mener det er lite sannsynlig at dette forslaget får andre enn Frps stemmer.

– Dette forslaget vil jeg sterkt advare mot. Vinjes form for riksmål og Gravers nynorsk er svært ulike, ikke bare i form men også i oppbygning. Det vil medføre at vi får to ulike grunnlover, med tilsvarende usikkerhet for den juridiske fortolkingen, sier Rotevatn.

Frp støtter fornying

Spørsmålet alle stiller seg på Stortinget, er hva Frp gjør hvis partiets eget forslag faller. Helge Thorheim (Frp), som også sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener Vinjes moderate bokmål er et kompromiss som har størst mulighet for å samle et bredt flertall, kanskje også med stemmer fra Høyre.

– Det er ingen tvil om at det er et ønske om språklig fornying i vår stortingsgruppe. Vår innstilling er at vi går for Vinje-forslaget. Stortinget har også så seint som i forrige stortingsperiode sagt at man ønsker en fornying, sier han.

Han er likevel enig i at det egentlig er lite som skiller de to forslagene reint språklig sett, og han vil ikke avvise at Frp kan komme til å stemme sekundært for andre forslag.

– Så himla stor forskjell er det ikke mellom Vinje og Graver. Men før vi bestemmer oss for andre alternativer, vil vi først forsøke å overbevise våre kolleger på Stortinget om å finne fornuftige kompromisser. Det blir helt sikkert kamp til siste slutt, lover Thorheim.

Saksordfører for forslaget om språklig reform av Grunnloven er Per Olaf Lundteigen (Sp). Han øyner nå håp om at det likevel skal bli flertall for en språklig modernisering.

– Nå er det snart bare Høyre og Michael Tetzschner som mener at Grunnloven bør være et historisk klenodium. Men Høyre var langt mer positivt i forrige stortingsperiode, og jeg har derfor tro på at det også er krefter i dette partiet som kan komme til å bryte ut av folden, håper Lundteigen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk