Tirsdag 29. april 2014
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
Grunnlovsdrama
VEDTAK: Bare uker gjenstår før Stortinget skal gå til vedtak.

FOKUS

Debatten om en omfattende revisjon av Grunnloven går nå inn i sine avgjørende uker i Stortinget. Fremdeles er svært mye uklart. Det kan ende med en full revisjon i tråd med Lønning-utvalgets forslag fra 2012 (der en full katalog med menneskerettigheter skrives inn i Grunnloven), en begrenset innskriving, eller rett og slett en utsettelse. I går skrev tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet i Aftenposten at grunnlovsendringer må være veloverveide. De folkevalgte må ha rikelig tid til å tenke over forslagene og vurdere om de er riktige. Han skriver at ingen vil klandre Stortinget hvis de nå velger å være forsiktige og lar være å endre Grunnloven i den skala det er lagt opp til.

På et møte i regi av Norske Pen i forrige uke sa Michael Tetzschner (H) at han i tida som gjensto vil arbeide for å renske ut det han karakteriserte som «slagget» i de foreliggende grunnlovsforslagene. Med det mente han uforpliktende politiske ambisjoner, som i realiteten ikke gir noen rettigheter. Disse delene karakteriserte han som «Disney-regler». Allerede Carl I. Hagen hadde liknende innvendinger som medlem av Lønning-utvalget. I en dissens skrev han at han lenge hadde vært usikker på om det var fornuftig og hensiktsmessig med en blandingsgrunnlov, der klare rettsregler blandes sammen med uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger. «Hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger, så kan det medføre at også de sentrale rettighetene svekkes, både i omdømme og reell rettsvirkning», mente Hagen. Nå har Tetzschner tatt opp denne tråden, og det skal bli interessant å se om han kommer noen vei med dette i de to ukene som gjenstår. For det er tvilsomt om Ap har noe å gi her. Uansett har Tetzschner stilt krav om breie og velbegrunnede merknader til noen av de mest omstridte paragrafene som betingelse for å akseptere dem. Spørsmålet er bare om Stortinget har tid til å gå gjennom dette så grundig som Tetzschner ønsker.

Det som er det mest alvorlige nå er ikke politisk uenighet, men at det hersker så stor forvirring om hva endringene egentlig vil bety. Arne Fliflet sier for eksempel at det aktuelle forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten, som tidligere er framstilt som en rein kodifisering av dagens praksis, åpner for at domstolene kan agere som «overhus» og erklære en lov ugyldig i sin helhet. Han viser til Sverige, som har en mer avdempet formulering på dette punktet. Det er også påpekt at det er Høyesterett selv som har innført prøvingsretten, og at de folkevalgte nå har en unik mulighet til selv å drøfte hvordan den skal praktiseres. Finland har for eksempel en annen ordning, der parlamentet selv nedsetter et grunnlovsutvalg som vurderer om påtenkte lover er i overensstemmelse med grunnloven.

Selv har jeg vært i tvil om det er riktig å ta inn menneskerettighetskatalogen i Grunnloven, men jeg har kommet til at det er riktig. Mange sier at det ikke spiller noen rolle, fordi vi uansett er forpliktet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Men Grunnloven bør inneholde de rettighetene og de forpliktelsene vi mener er riktige og nødvendige. Den må være en fullverdig konstitusjon, også i en situasjon der for eksempel det europeiske domstolssystemet bryter sammen, som følge av konflikter og krig. Da må Grunnloven fremdeles stå der. Men det vi skal ta inn, bør i størst mulig grad være forpliktende rettigheter. Ting vi virkelig er enige om skal gjelde som ufravikelige rammer, kjøreregler og begrensninger for det norske demokratiet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.31
Torsdag 18. januar 2018
• The Guardian hadde tirsdag en sak der det hevdes at Norge uoffisielt sender signaler til Brussel om at Storbritannia ikke bør få en avtale med EU som er bedre enn EØS-avtalen, der Norge som kjent er pålagt å ta inn alle EU-lover på...
Onsdag 17. januar 2018
• I Jeløya-plattformen åpner Høyre, Frp og Venstre for storstilt overføring av offentlig tjenesteproduksjon til private. Flere steder i erklæringen står det at det er viktig å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til...
Tirsdag 16. januar 2018
«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang...
Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk