Fredag 25. april 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Vær forsiktige med denne!
VARSOM: Stortinget bør være svært varsomme med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet.

Kronikk

Stortinget skal nå ta stilling til de omfattende forslagene om endringer i Grunnloven, basert på utredningen fra Menneskerettsutvalget. Men diskusjonen har skygget for det som er Grunnlovens viktigste funksjon: å organisere de høyeste statsorganer i Norge og regulere forholdet mellom dem.

Bestemmelsene om individrettigheter i 1814-grunnloven var preget av erfaringene fra eneveldet. Individrettighetene skulle sikre mot en tilstand som man ikke ville vende tilbake til. Med nåtidens øyne kan flere av dem fortjene en modernisering. De forslagene som foreligger, betyr en omfattende katalog av rettigheter som vil gripe inn i Stortingets lovgivende myndighet på en helt annen måte enn de eksisterende bestemmelsene gjør.

Forslagene er uttrykk for verdier som for det meste har bred oppslutning. Men når de nedfelles i kortfattede grunnlovbestemmelser i pakt med vår grunnlovtradisjon, kan det ofte bli usikkert hva de betyr i konkrete sammenhenger. Forslagene er fremmet uten noen analyse av konsekvensene for lovgivningen. Erfaringene med menneskerettsloven viser at vi her kan få overraskelser.

På strafferettens område er vi i gang med en generell reform der straff for over­tredelse av forvaltningslovgivningen kan bli erstattet med overtredelsesgebyr som forvaltningen fastsetter i første hånd, men som domstolene kan overprøve. Slike overtredelsesgebyrer har hittil ikke vært regnet som straff når det gjelder kravet i Grunnlovens paragraf 96 om at straff bare kan ilegges ved dom. Men vil det fortsatt gjelde om paragraf 96 får et tillegg for å hindre dobbelt strafforfølging, i tråd med forbudet mot dobbeltstraff etter den europeiske menneskerettskonvensjon? Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil nemlig slike over tredelses­gebyrer bli ansett som straff. Derfor blir det fare for at grunnlovstillegget kan slå beina under reformen om å erstatte straff med forvaltningssanksjoner.

Ved alvorlig kriminalitet som kan gi et betydelig utbytte, har straffeloven i over ti år gitt adgang til utvidet inndragning av hele lovovertrederens formue, hvis ikke overtrederen beviser at formuesgodene er ervervet lovlig. Denne ordningen med omvendt bevisbyrde har blant annet vært aktuell i store narkotikasaker. Men forslaget til paragraf 96 fjerde ledd vil reise tvil om den kan opprettholdes.

Uskyldspresumpsjonen etter EMK er en sentral garanti for at ingen skal bli dømt for en handling som han eller hun ikke har gjort. I praksis har regelen fått en stor slagvidde og brukes blant annet til å avgjøre om en siktet har plikt til å forklare seg. Blir regelen tatt inn i Grunnloven (forslaget paragraf 96 annet ledd), inviterer det til å gjøre straffeprosessuelle spørsmål til konstitusjonelle problemer, slik det er i amerikansk rett, i stedet for å løse dem etter en straffeprosesslov som kan gjøres klarere og mer presis.

Noen eksempler fra andre områder: Alle vil være enige om at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (forslaget til paragraf 98). Men Stortingets politiske prioriteringer innebærer typisk å gjøre forskjell på forskjellige situasjoner, og hvem skal avgjøre om en forskjells­behandling er «usaklig eller uforholdsmessig»? Omfatter retten til å «praktisere sin religion» (forslaget til paragraf 99) alle slags religiøse praksiser, og blir diskusjonen om omskjæring med dette et spørsmål om forståelsen av Grunnloven? Vil statens plikt til å sikre retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp (forslaget paragraf 111) kunne gi en minste sosial stønad og rett til medisinsk behandling uten hensyn til kostnadene?

Fordi mange av rettighetene er så generelle og omfattende, åpner det fremsatte forslaget til paragraf 115 for at lovgivningen kan gjøre begrensninger i dem. En slik begrensning må være «forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser» (eller andres menneskerettigheter). Hva som er «forholdsmessig», «nødvendig» og «tungtveiende» for å ivareta allmenne interesser, blir ikke opp til Stortinget, men kan prøves av domstolene. Noen rettigheter er etter forslaget helt absolutte, som på strafferettens område (paragraf 96) og ved eiendomsvernet mot ekspropriasjon (paragraf 105). Man kan spørre seg hva det vil bety for lovreglene om ekspropriasjonserstatning og innløsning av festetomter.

I tråd med sikker statsrettslig praksis blir det opp til domstolene å prøve om en lovbestemmelse strider mot de nye rettighetene i Grunnloven (forslaget paragraf 114). De fleste av dem er ganske skjønnsmessig utformet. Da blir det ikke Stortingets lovgivning, men til syvende og sist Høyesterett som avgjør hvor omfattende rettigheten er. At det betyr en maktforskyvning fra folkevalgte til jurister, er åpenbart.

Det har vært hevdet at dette er nødvendig for å sikre grunnleggende individ­rettigheter. Snakker vi her om kjernen i rettighetene, ser jeg et slikt synspunkt som uttrykk for en dyp mistillit til vårt folkevalgte system og Stortinget.

I rettighetenes randsone kan det lettere være delte meninger om hvor langt de bør gå. Høyesterett har de siste årene gått lenger i å sette Stortingets syn til side enn før. Tilhengere av grunnlovfesting viser da til at Grunnloven kan endres. Men å fastslå rettigheter og plikter for borgerne er en oppgave for den alminnelige lovgivning. Så raskt som utviklingen skjer i vår tid, kan mye ugagn være gjort om man må vente til over neste stortingsvalg med å få en ny regel på plass. Det er heller ikke sikkert at en endring for å utvide Stortingets frihet som et flertall står bak, kan mønstre det to tredels flertall som trengs for å endre Grunnloven. Kravet om to tredels flertall har gode grunner når det gjelder å avskaffe et prinsipp, men ikke nødvendigvis for å avgrense det.

Stortinget bør derfor vise varsomhet med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet. Det største som Grunnloven ga i 1814, var institueringen av Stortinget som et folkevalgt organ til å gi lover. Det vil være tragisk om det viktigste resultatet av 200-årsfeiringen blir en markert begrensning av Stortingets lovgivende myndighet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.33
Torsdag 18. januar 2018
• The Guardian hadde tirsdag en sak der det hevdes at Norge uoffisielt sender signaler til Brussel om at Storbritannia ikke bør få en avtale med EU som er bedre enn EØS-avtalen, der Norge som kjent er pålagt å ta inn alle EU-lover på...
Onsdag 17. januar 2018
• I Jeløya-plattformen åpner Høyre, Frp og Venstre for storstilt overføring av offentlig tjenesteproduksjon til private. Flere steder i erklæringen står det at det er viktig å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til...
Tirsdag 16. januar 2018
«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang...
Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk