Onsdag 16. april 2014
KAN SNU: Høyres Michael Tetzschner (H) åpner likevel for den omstridte endringen av Grunnloven, som kritikerne mener vil gå ut over Stortingets makt. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
Høyre og Frp vil likevel vurdere ny regel som kritikerne mener gir mer makt til domstolene:
Tetzschner i tenkeboksen
Høyre og Frp er i ferd med å skifte syn på en omstridt endring av Grunnloven. – Forutsetningen er at et bredt flertall på Stortinget blir enig om å gi føringer for paragrafen, sier Tetzschner.

Grunnloven

Forslaget om en ny paragraf 115 i Grunnloven har møtt motstand. Kritikerne mener at den i større grad lar domstolene gripe inn overfor Stortinget, dersom de folkevalgte vedtar lover som kommer på kant med Grunnloven.

Andre eksperter har forsvart bestemmelsen som kanskje den viktigste i hele den forestående grunnlovsreformen.

Fakta

Grunnloven:

• I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven har Stortinget forberedt en omfattende modernisering og revisjon av både innhold og språk.

• Flere nye sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter er foreslått, som retten til utdanning, kulturell identitet og deltakelse, tilfredsstillende levestandard og helse og et sunt miljø.

• Tre nye forslag til språkform ligger på bordet: Et moderne bokmål og nynorsk, og «gjeldende grunnlovsspråk».

• Endring av Grunnloven krever to tredelers flertall på Stortinget, som skal stemme over forslagene 6. og 13. mai.

Kilder: stortinget.no/NTB

Døra på gløtt

Tidligere har Høyres Michael Tetzschner ment at paragrafen ikke kan vedtas. Nå holder han døra på gløtt:

– Vi har merket oss argumentene som har kommet fra begge sider, og vil vurdere dette nærmere før vi tar stilling etter påske, sier Tetzschner.

Også Frp sier at debatten som har gått i mediene har gjort partiet mer vennligstilt:

– Debatten som har gått mellom jussprofessorer har i høyeste grad hatt betydning. Den har bidratt til å løfte fram en del problemstillinger som vi kanskje ikke har vurdert sterkt nok tidligere, sier Frps medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen Kenneth Svendsen.

Frp vurderer om partiet nå skal stemme ja, selv om partiet i utgangspunktet var imot.

– Vi har vært veldig skeptiske, men skal gjøre en ny vurdering når Stortingsgruppa skal ha fraksjonsmøte etter påsken, sier Svendsen.

Kan legge føringer

Høyres Michael Tetzschner, som er nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier at partiet skal behandle grunnlovsreformen på et internseminar rett etter påske. Han utelukker ikke at han vil anbefale den såkalte unntaksbestemmelsen for sine partifeller.

– Men vi ønsker ikke en regel som gir generell dispensasjon for Grunnlovens prinsipper. Da vil det jo ikke lenger være noe poeng med å grunnlovsfeste våre rettigheter, hvis de likevel kan settes ut av spill gjennom alminnelig lovgivning, sier Tetzschner.

I forslaget til ordlyd står det: «Enhver begrensning av rettigheter i denne grunnlov må være fastsatt ved lov og respektere kjernen i rettighetene. Begrensningen må være forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter.»

– Hvis vi skal gå inn for denne bestemmelsen, må Stortinget gjennom et bredt flertall legge føringer for hvordan paragrafen skal fortolkes av domstolene. Dette kan vi blant annet gjøre gjennom merknader i komiteen, som da vil fungere som en viktig rettskilde for domstolene. Dette er en helt vanlig framgangsmåte for Stortinget som lovgiver. Men til forskjell fra andre lover, blir ikke forslag om endringer i Grunnloven fremmet i form av en proposisjon. Det medfører at Stortinget må gi utførlige flertallsmerknader for å påvirke domstolenes tolkning, forteller Tetzschner.

«Krise» kan gi unntak

Paragraf 115 åpner for at Stortinget kan vedta lover som innskrenker Grunnlovens rettigheter såframt det er nødvendig ut fra viktige samfunnsinteresser. Jussprofessor Eivind Smith har i Klassekampen også advart mot en ny paragraf 114, som vil formalisere Høyesteretts adgang til å overprøve lover som kan være i strid med Grunnloven.

Andre eksperter på forfatningsrett, som professor Fredrik Sejersted i Oslo og førsteamanuensis Eirik Holmøyvik i Bergen, mener denne paragrafen er selve grunnsteinen i hele den kommende Grunnlovsreformen. Dette fordi Stortinget gjennom forarbeider til paragraf 115 kan gi mer detaljerte føringer for hvordan paragrafen skal fortolkes – i stedet for å overlate hele ansvaret til domstolene gjennom sedvane som i dag.

«Hvis denne paragrafen faller er det vanskelig å se hvordan resten av rettighetene kan vedtas uten å skape stor rettslig usikkerhet og forvirring», skrev Fredrik Sejersted i en kronikk i VG sist fredag.

Om Tetzschner er kommet på glid med tanke på paragraf 115, er han langt mer skeptisk til forslaget om en ny paragraf 116. Den går enda lenger ved å åpne for at Grunnloven ikke bare kan begrenses såframt det foreligger «tungtveiende allmenne hensyn»:

Paragrafen åpner også for at sentrale menneskerettigheter kan settes helt til side hvis landet befinner seg i krigs- eller krisesituasjoner.

Eller som det heter i forslaget til vedtak, i bokmåls­versjonen:

«Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes, med mindre det treffes beslutning om midlertidige unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, rettsstaten eller rikets eksistens.»

– Det er flere sider ved denne bestemmelsen vi er skeptiske til. For det første er det en risiko for at dette blir en katalog over hvilke grunnlovsbestemmelser som automatisk settes ut av spill i tilfelle krig eller krise, og dermed vil den virke mot sin hensikt. Alternativet er den sedvanerettslige nødretten som vil fungere ved behov i krigstid. Dernest er det et stort problem at vi ikke har noen lovmessig definisjon av begrepet «krise». I dagens mediesamfunn, hvor det er gått inflasjon bruken av ordet «krise», blir det et høyst uklart kriterium for å sjalte ut Grunnloven, mener Michael Tetzschner.

– Ikke menneskerettigheter

Selv om det skulle bli flertall for både paragraf 115 og 116, spøker det for mange av de andre forslagene til reform av Grunnloven. Før 17. mai skal Stortinget ta stilling til om den skal utvides med en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter, som retten til lønnet arbeid og et sunt miljø. Stortinget skal også stemme over forslag til språklig modernisering av loven, med versjoner på både nynorsk og bokmål.

I går gikk Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Martin Kolberg ut i Klassekampen og anklaget Høyre for å blokkere for en språklig så vel som innholdsmessig fornying av loven. Den tidligere partisekretæren mente at Michael Tetzschner hadde inntatt en elitistisk holdning til Grunnloven, med tråder helt tilbake til embetsmannstiden.

Tetzschner slår tilbake mot kritikken.

– Når det gjelder disse sekundære menneskerettighetene som Ap vil innføre, er Høyres syn at dette ikke dreier seg om menneskerettigheter i ordets rette forstand. Grunnloven skal regulere og begrense myndighetenes maktutøvelse på en slik måte at individene ikke lider overlast. Dette er godt forankret i de sivile og politiske menneskerettighetene i Grunnloven, som Høyre vil utbygge og til en viss grad modernisere.

– De andre rettighetene, som retten til lønnet arbeid og retten til tilfredsstillende helse, er knyttet til hvilke krav man kan stille til en utviklet stat. Etter min mening hører kun de universelle og fundamentale rettighetene naturlig med i en grunnlov. I motsatt fall risikerer vi at det blir juristene som skal avgjøre fordelingen av ressurser i samfunnet. Men dette er en oppgave som hører hjemme hos Stortinget gjennom vedtak om løpende bevilgninger og vanlige lover, sier Tetzschner.

Han forsvarer også partigruppas avgjørelse om å beholde språket i Grunnloven mest mulig intakt.

– Språket vi har i Grunnloven i dag, og som bygger på den omarbeidete versjonen fra 1903, er ikke så vanskelig å forstå som det noen vil ha det til. Dessuten går vi inn for forslag som innebærer stor språklig fornying av mange bestemmelser, påpeker Tetzschner.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. april 2014 kl. 09.44
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk