Tirsdag 15. april 2014
BEKLAGER: Martin Kolberg anklager Høyre for å videreføre tradisjonene fra den autoritære embetsmannsstaten. Det er duket for kamp om modernisering av Grunnloven.
Martin Kolberg (Ap) frykter at vi får en ny grunnlov som de færreste vil forstå og bare eliten vil ha bruk for:
– Dette er en klassekamp
Martin Kolberg (Ap) frykter at hele den omfattende moderniseringen av Grunnloven skal smuldre bort som følge av høyresidas motstand.

GRUNNLOVEN

Det er travle dager for lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Før 17. mai skal våre folkevalgte på Stortinget ta stilling til den største reformen av Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. Allerede om tre uker, tirsdag 6. mai, står det første slaget. Da skal spørsmålet om en språklig fornyelse behandles. Men mye tyder på at den gamle språkformen blir stående uforandret.

Høyre, Venstre og KrF har varslet sin skepsis, noe som vil være tilstrekkelig for å legge hele forslaget dødt. Alle endringer av Grunnloven krever nemlig to tredelers flertall. Det samme gjelder forslagene om å oppdatere Grunnloven med en rekke sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter, som kan bli nedstemt i Stortinget.

En fallitterklæring, mener arbeiderpartiveteranen, som nå ber Stortinget om å «ta seg sammen» i innspurten til grunnlovsjubileet.

– Jeg vil si at dette er en form for klassekamp og et av de viktigste demokratiske spørsmål i vår tid. Det handler om Grunnloven, som definerer grunnlaget for samfunnet og den statsformen vi har i dag. Grunnloven er så viktig at det burde være en selvfølge at den også er tilgjengelig og forståelig for folk flest. En moderne grunnlov bør også reflektere sentrale verdier i det norske velferdssamfunnet, sier Kolberg.

Fakta

Grunnloven:

• I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven har Stortinget forberedt en omfattende modernisering og revisjon av både innhold og språk.

• Flere nye sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter er foreslått, som retten til utdanning, kulturell identitet og deltakelse, tilfredsstillende levestandard og helse og et sunt miljø.

• Tre nye forslag til språkform ligger på bordet: Et moderne bokmål og nynorsk, og «gjeldende grunnlovsspråk».

• En ny paragraf 115 er omstridt. Denne åpner for at Stortinget i gitte tilfeller kan vedta lover som begrenser rekkevidden av Grunnloven.

• Endring av Grunnloven krever to tredelers flertall på Stortinget, som skal stemme over forslagene 6. og 13. mai.

Kilder: stortinget.no/NTB

Vanskelig å forstå

Kolberg hevder den realpolitiske betydningen av de språklige endringene i Grunnloven er grovt undervurdert i den offentlige debatten.

– Men er den så vanskelig å forstå, selv om språkformen er gammeldags?

– Ja. Grunnloven ble skrevet på det språket som var tilgjengelig på den tida, en fornorsket utgave av det danske embetsmannsspråket. Men selv om dette var en forholdsvis radikal og folkelig språkform på denne tida, er det vanskelig tilgjengelig for de fleste av oss som lever 200 år seinere.

– Har du selv problemer med å forstå hva som står i Grunnloven?

– Ja, hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg ikke klart å forstå hva som menes med en rekke av disse paragrafene. Man må huske at både ordbruk og samfunnsforståelse var helt annerledes enn i dag. Det er også bakgrunnen for at Stortinget over flere år har forberedt en modernisering, som etter planen skulle vedtas i jubileumsåret som vi nå er inne i. Men det ser det altså ikke ut til at vi får, fordi noen av de andre partiene har en helt annen tilnærming til Grunnloven som rettskilde, sier Kolberg.

Tirsdag 13. mai, mens hele landet forbereder seg på en storstilt feiring av 200-årsjubileet 17. mai, er det duket for kampvotering om menneskerettighetene.

Martin Kolberg frykter at denne dagen vil gå inn i historiebøkene som en politisk fadese, hvor mange års arbeid fram mot en omfattende grunnlovsreform munner ut i nær sagt ingenting.

– Vi mener en ny grunnlov, i tillegg til å være et levende rettsdokument, må speile det samfunnet vi har i dag og som vi ønsker å bevare for kommende generasjoner. Den viktigste endringen fra 1814 og fram til i dag, er at Norge har utviklet seg til å bli en moderne velferdsstat. Men dette kan vi ikke lese ut av dagens Grunnlov, sier Martin Kolberg.

– Skaper avstand

Dagens kamp om Grunnloven viser at de politiske skillelinjene som fantes i 1814 er høyst levende også i dag, hevder Kolberg. Særlig angriper han Høyre for å videreføre en autoritær tankegang med røtter tilbake til embetsmannsstaten. Han viser blant annet til uttalelser fra nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Michael Tetzschner (H). Til Dagsnytt 18 uttalte Tetzschner så seint som 19. mars at Grunnloven «ikke er en bruksanvisning for Hvermannsen», men primært ment som et retningsgivende dokument for lovgiverne på Stortinget og for den utøvende myndighet i departementene.

– Jeg må si det er overraskende at et parti som Høyre, som ellers forsøker å framstå som moderne, inntar et ståsted med klare paralleller til embetsmannsstaten, hvor det var om å gjøre å skape mest mulig avstand mellom den utøvende myndighet og folket, sier Kolberg.

– Høyre legger også til grunn at Grunnloven er et kulturhistorisk dokument med en iboende verdighet som må bevares for enhver pris. Det er et perspektiv som jeg stiller meg helt uforstående til. For hva er det som er så verdig ved at store deler av befolkningen ikke forstår hva som står i vår egen grunnlov?

– Jeg beklager

Da Eidsvollsforsamlingen stemte over Grunnloven i 1814, tok den med ytringsfrihet og andre grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Men i nyere tid har en rekke andre menneskerettigheter blitt internasjonalt anerkjent i konvensjoner og avtaler. Disse er i dag forankret i blant annet Menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og de blir ofte omtalt som økonomiske, kulturelle og sosiale. Eksempler på slike sekundære rettigheter er retten til utdanning, kulturell identitet og til lønnet arbeid. Alle disse er med i forslaget som Stortinget skal ta stilling til.

Forslaget om nye menneskerettigheter bygger på Lønning-utvalgets arbeid fra 2011, ledet av tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H). Utvalget mente det var viktig ut fra et demokratisk perspektiv å samle de mest sentrale menneskerettighetene Norge allerede har forpliktet seg til på ett sted. Hvis de var forankret i Grunnloven, ville disse rettighetene også bli bedre sikret mot omskiftelige politiske flertall i Stortinget.

Forslagene til endringer i Grunnloven diskuteres fortsatt internt i partigruppene på Stortinget. Arbeiderpartiet vil stemme for en språklig modernisering, men er ennå ikke ferdig med behandlingen av menneskerettighetene. Kolberg understreker derfor at dette kun er hans egne meninger, ikke partiets. Som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har han til oppgave å forsøke å skape grunnlag for breiest mulig flertallsløsninger. Det ser det nå ut til at kan bli svært vanskelig.

– Nei, det virker ikke som det vil bli enkelt å samle et tilstrekkelig stort flertall. De får i så fall bære det, de som har ansvaret. Og det vil jeg i så fall beklage.

– Jeg beklager, jeg beklager, jeg beklager, gjentar Kolberg.

Han mener valget Stortinget gjør nå i år, kan få stor betydning for kommende generasjoner.

– Dette handler ikke om dagen i dag, men om hvordan menneskerettighetene skal være forankret i et langt perspektiv. Vi lever i en gullalder når det gjelder respekten menneskerettigheter og velferdsstaten. La oss forankre dette i Grunnloven slik at framtidige myndighetsutøvere er forpliktet til å følge den samme hovednormen. Ikke på vegne av Arbeiderpartiet og vår politiske tenkning, men på vegne av det enkelte menneske.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. april 2014 kl. 09.52
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk