Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Mandag 16. juli 2018
• Et bilde av havna i Bergen på en vindstille og vakker sommerdag har skapt debatt: Bildet, som først ble publisert i Bergens Tidende, viser et grått røykteppe som stiger opp fra en rekke cruiseskip og tåkelegger Bergen sentrum. Skyen...
Lørdag 14. juli 2018
• Det begynte ikke bra. Allerede på flyturen over Atlanterhavet startet president Donald Trump ordkrigen med sine europeiske Nato-allierte: «Nato-land må betale MER, USA må betale MINDRE. Veldig urettferdig!» tvitret presidenten i kjent...
Fredag 13. juli 2018
• I andre kvartal i år hadde flyselskapet Norwegian et resultat på 369,6 millioner kroner før skatt. Det er det beste i selskapets historie, og pilene peker oppover. Folk flyr mer, og flere velger å fly med Norwegian. I torsdagens utgave av...
Torsdag 12. juli 2018
• Medan feriefolk flest nyt den varmaste sommaren i manns minne over store delar av landet, opplever bøndene i Midt-Norge og i aust og sør den verste tørkesommaren sidan 1947. Det betyr at dei færraste i næringa har opplevd noko liknande.
Onsdag 11. juli 2018
• I oppstyret etter avgangen til den britiske ministeren David Davis mandag kveld, hadde BBC følgende glipp: Under en sending med overskriften «Brexit-minister går av», snek det seg inn nyheter fra redningsoperasjonen i Thailand der det ble...
Tirsdag 10. juli 2018
• Det har ulmet lenge i debatten om sykelønnsordningen. På høyresida har mange lenge ment at dagens ordning med full lønn fra dag én under sykdom er for «sjenerøs». I mange år har avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fungert som...
Mandag 9. juli 2018
• I høst skal Aps arbeidslivsutvalg, ledet av Arild Grande, legge fram sine forslag til en fornyet arbeidslivspolitikk for partiet. For mange på venstresida blir en blankpusset arbeidslivspolitikk sett på som en viktig del av strategien for...
Lørdag 7. juli 2018
• Da Donald Trump kastet seg inn i den republikanske primærvalgkampen, utløste det et gigantisk latterbrøl fra mange toneangivende kommentatorer i større medier. Alle så på kandidaturet som en vits, noe som kom til å krasjlande som en av de...
Fredag 6. juli 2018
• Høsten 2010 mottok daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) NOU-en «Tilpassing til eit klima i endring». Utredningen var krystallklar i sin oppsummering: Tempoet og omfanget av klimaendringene er «nytt og ukjend i historisk tid» og...
Torsdag 5. juli 2018
• Nettsida holderdeord.no legger jevnlig ut oversikt over hvordan partiene på Stortinget stemmer. Nå er oversikten over sesjonen 2017–2018 klar. Oversikten er basert på en rein opptelling av antall saker de ulike partiene har stemt sammen i,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk