Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Tirsdag 21. november 2017
• Lørdag skrev Klassekampen om Bent Arne Aasli som har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. «Jeg har ikke mye skole å skryte av, fikk bare tatt ungdomsskolen før jeg begynte å jobbe. Men jeg skaffet meg fagbrev og har jobbet med...
Mandag 20. november 2017
• Var russiske internettroboter med på å sikre flertall for britisk utmelding av EU i fjor sommer? Spørsmålet har dukket opp i forbindelse med «Russiagate», granskingen av forholdet mellom president Donald Trumps kampanje og russiske aktører...
Lørdag 18. november 2017
• Rettssaken der Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utvinningstillatelsene for olje og gass i 23. konsesjonsrunde går for fulle tilhørerbenker i Oslo tingrett. For den som er opptatt av klimaspørsmål, er det svært mye...
Fredag 17. november 2017
• Onsdag arrangerte en rekke fagforeninger i byggebransjen i Oslo-området politisk streik. De streikendes hovedkrav er et midlertidig forbud mot bemanningsbransjen på bygge- og anleggsområdet i hovedstadsregionen. Streiken er ledd i en...
Torsdag 16. november 2017
• Forhandlingene om britisk EU-utmelding er ganske fastlåst. EUs forhandlingsopplegg går ut på å avklare hva utmeldingen skal koste før man går videre til samtaler om de konkrete vilkårene for framtidig samarbeid: overgangsordninger og...
Onsdag 15. november 2017
• Regjeringen gikk i går på nederlag i Stortinget i striden om de såkalte oktoberbarna. Et stortingsflertall bestående av samtlige opposisjonspartier, inkludert Venstre og KrF, vedtok en midlertidig stans i returene av enslige mindreårige...
Tirsdag 14. november 2017
• Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har i flere sammenhenger uttalt at Siv Jensens inngripen mot hennes omorganisering av Statistisk sentralbyrå, har vært et anslag mot byråets uavhengighet, til tross for at departementet har vide...
Mandag 13. november 2017
• Etter de siste dagenes dramatiske strid om Statistisk sentralbyrå har mange mediekommentatorer problemer med å se forbi det faktum at finansminister Siv Jensen er Frp-leder og innvandringskritiker, mens avtroppende SSB-sjef Christine Meyer...
Lørdag 11. november 2017
• Regionreformen har vært en av de dårligst planlagte i norsk forvaltningshistorie. Et av de verste forslagene er Viken-regionen, som er en sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold. Den nye regionen vil bli landets desidert største, med...
Fredag 10. november 2017
• Leder av Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, har skrevet brev til LO i Oslo der han ber fagbevegelsen nekte Norges Kommunistiske Parti (NKP) plass i 1. mai-toget. Han ber samtidig vakter slå ned på bruk av symboler som «stjerner, hammer...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk