Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Onsdag 23. mai 2018
• I dag blir det klart om de fagorganiserte i offentlig sektor sier ja til ny pensjonsavtale. Kritikerne hevder at den er usolidarisk fordi de eneste som vil tjene på den, er den fjerdeparten som greier å jobbe til de er 67 år eller lenger.
Tirsdag 22. mai 2018
• «Det jeg ikke makter i egenskap av menneske», skriver Karl Marx, «det makter jeg gjennom pengene». Det hjelper ikke å ha et kall, påpeker han, hvis du ikke også har økonomi til å realisere det: «Hvis jeg føler...
Lørdag 19. mai 2018
• Nord-Korea har reagert på militærøvelsen «Max Thunder» mellom USA og Sør-Korea. Pyongyang har også truet med å avlyse toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i juni. Trump har lagt stor personlig prestisje i møtet med den...
Fredag 18. mai 2018
• Mandag satte 92-årige Magna Enbusk fra Bugøynes i Sør-Varanger seg på en buss hyret inn av bygdelaget. Det gjorde hun sammen med en rekke andre eldre, som ikke hadde anledning til å stemme digitalt i folkeavstemningen om sammenslåingen av...
Onsdag 16. mai 2018
Det lå i byen Toronto,bortgjemt, en gammel fane.Hundrede år hadde gulnetdens barnetroskyldige duk;men slik som pressede blomsterbærer et gjenskjær av vårenlyste det blekt av den timenda fanen ble tatt i...
Tirsdag 15. mai 2018
• Nasjonalstatene har vært mer seiglivete enn mange kosmopolitter trodde. Kampen for demokrati, reformer til fordel for arbeiderklassen og framveksten av velferdsstaten har i stor grad skjedd innenfor nasjonalstatens rammer. Til tross for...
Mandag 14. mai 2018
• Når Israel i dag feirer 70 år som selvstendig stat, er det mot et mørkt bakteppe. Bare i helga har to unge palestinere blitt skutt og drept, mens 175 er skadet, ifølge ­palestinske helsearbeidere. Siden fredagsprotestene langs grensen til...
Lørdag 12. mai 2018
• Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Oslo ble i går intervjuet i Klassekampen om ungdomskriminaliteten i hovedstadens østlige bydeler, som vokser fordi politiet taper kampen mot gjengene. Han mener det er en åpenbar sammenheng mellom...
Fredag 11. mai 2018
• President Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra atomavtalen med Iran er et svært negativt uttrykk for landets manglende respekt for internasjonale avtaler og vilje til alenegang. Det gir et signal om at Washington vil støtte ethvert...
Onsdag 9. mai 2018
• Bransjebladet Bok og Samfunn melder at omsetningen av norske bøker sank med 8 prosent i årets første kvartal sammenliknet med samme periode i fjor. Det er særlig omsetningen av skjønnlitterære bøker som går ned – både norsk og oversatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk