Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Lørdag 22. september 2018
• Torsdag kveld var det bydd til fest i Folkets Hus i industribygda Sauda i Rogaland. Det tradisjonsrike huset, som salige Frank Aarebrot døypte «arbeiderbevegelsens stavkirke», har vorte pussa opp av...
Fredag 21. september 2018
• Nordmenn liker å se på landet sitt som et egalitært land med små forskjeller. Det har vi gjort så lenge at vi har vent oss til det, uavhengig av hva statistikken viser. Forestillingen har også blitt dyrket på høyresida i norsk politikk, som...
Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...
Tirsdag 18. september 2018
• Mer enn hvert fjerde barn i Norge, 27 prosent, er ikke med på organiserte fritidsaktiviteter. Det er en økning på 7 prosentpoeng på fem år, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført på vegne av DNB, gjengitt i blant annet Vårt Land i...
Mandag 17. september 2018
• Lørdag var det ti år siden den amerikanske banken Lehman Brothers gikk under i historiens største konkurs. Hendelsen har blitt selve symbolet på finanskrisa som rammet verden hardt i årene etter 2008. Krisa startet i de store...
Lørdag 15. september 2018
• «Dette betyr slutten for internettet slik vi kjenner det», tvitret Fredrick Federley, medlem av Europaparlamentet for det svenske Centerpartiet denne uka. Onsdag vedtok EU-parlamentet et direktiv om opphavsrett som skal sikre at...
Fredag 14. september 2018
• Tidligere SV-leder og nåværende direktør for FNs klimaprogram Erik Solheim opplever turbulens om dagen. FNs internrevisjon ber ham betale tilbake deler av pengene han har brukt på reiser de siste to årene. På 660 dager som FNs klimasjef...
Torsdag 13. september 2018
• Toppledere i Utdanningsetaten i Oslo har levert inn et varsel mot sittende byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen gjennom Oslo kommunes sentrale varslerordning. Det framgår i en artikkel i Aftenposten i går, hvor varslerne...
Onsdag 12. september 2018
• I morgen legger regjeringens Libya-utvalg fram sin rapport. Den skal være en gjennomgang av den norske sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya, som strakte seg fra 24. mars til 1. august 2011. Utvalget skal se på de norske...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk