Lørdag 5. april 2014
VIL STEMME NED: Per Olaf Lundteigen (Sp) håper å få Høyre med seg på å stemme ned Grunnlovens nye paragraf 115, som åpner for at Stortinget kan vedta lover som begrenser Grunnlovens rekkevidde. Arkivfoto: Linda Bournane Engelberth
Full strid om Grunnloven
Undersak:

Mener Smith har misforstått

Jusprofessor Eivind Smith, som i går rettet skarp kritikk mot deler av det nye grunnlovsforslaget, får liten støtte fra sine juridiske kolleger.

Smith frykter at den foreslåtte paragraf 114, som handler om domstolenes rett til å overprøve Stortingets lover, vil føre til at Stortinget overfører makt til domstolene.

Men Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, mener Smith tar feil når han hevder at Stortinget vil innføre en helt ny rettspraksis ved å ta inn denne paragrafen.

– Poenget med dette forslaget er at den grunnlovsfester det som allerede er gjeldende rett i Norge. Siden 1860-tallet har Høyesterett gjennom rettspraksis bestemt hvordan Grunnloven er å forstå, om den kommer i konflikt med andre lover. Denne praksisen har aldri vært grunnlovfestet. Nå har Stortinget mulighet til å gjøre dette, sier Kierulf.

Jusprofessor Fredrik Sejersted gir Kierulf støtte. Han mener at det å grunnlovsfeste prøvingsretten vil gi de folkevalgte en unik mulighet til selv å være med på å utforme premissene for denne retten.

Heller ikke i kritikken av paragraf 115 finner Smith meningsfeller i Kierulf og Sejersted. Paragraf 115 vil gi Stortinget adgang til å vedta lover som begrenser grunnlovsfestede rettigheter, forutsatt at det er nødvendig for å ivareta «tungtveiende allmenne interesser». Smith mener denne paragrafen skaper usikkerhet om hvor langt rettighetene i Grunnloven kan trekkes. Sejersted mener det motsatte.

– Den nye paragraf 115 vil tvert imot skape økt klarhet og forutsigbarhet, sier han.

Etter flere års forberedelser fram mot ny grunnlov til 200-årsjubileet 17. mai er det full uenighet om innholdet i Grunnloven.

Kultur

– At det er splid og uenighet om de nye grunnlovsforslagene er en naturlig del av folkestyret. Men at vi ikke klarer å skape flertall for helt opplagte områder for endringer er leit, sier Per Olaf Lundteigen, Senterpartiets representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fram mot 17. mai skal Stortinget stemme over forslaget til ny Grunnlov i flere omganger, men mye tyder på Stortinget ikke vil greie å samle seg om det foreliggende grunnlovsforslaget. Allerede er det kjent at den planlagte moderniseringen av den gamle språkformen i Grunnloven ikke får flertall. SV har på sin side signalisert at de vil kjempe mot at Grunnloven skal ha en kristen formålsparagraf. Og i dag kommer Per Olaf Lundteigen på banen, og varsler sterk skepsis mot den nye paragraf 115 i Grunnloven.

Dette er en paragraf som vil åpne for at Stortinget kan vedta lover som begrenser Grunnlovens rekkevidde. Forutsetningen må være at det foreligger tungtveiende samfunnshensyn.

– Vi må være forsiktige med å utvide grunnlovens virkeområde, fordi det vil kunne føre til en avpolitisering og en svekkelse av folkestyret, sier Lundteigen.

Fakta

Grunnloven:

• 17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble signert på Eidsvoll.

• I anledningen jubileet vil Stortinget modernisere Grunnloven.

• Torsdag ble det kjent at det trolig ikke er flertall for å endre den gamle språkformen, etter at Høyre har bestemt seg for å gå imot en språklig modernisering.

• I går varslet Høyre at de er skeptiske til paragraf 114 og 115, som omhandler rekkevidden av Stortingets innflytelse på Grunnloven.

• Forslaget om språkendringer skal behandles på Stortinget 6. mai. Uka etter, bare noen dager før 17. mai, skal Stortinget votere over forslag om å nedfelle en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter i Grunnloven.

Kilder: stortinget.no/NTB

Får trolig Høyre med seg

Lundteigens uttalelse er et svar til jusprofessor Eivind Smith, som i gårsdagens Klassekampen kom med en kraftig advarsel til de folkevalgte på Stortinget. Han frykter at forslaget til ny Grunnlov vil overføre mer makt fra Stortinget til Høyesterett og domstolen i Strasbourg. I går sa Michael Tetzschner til Klassekampen at han hadde lagt forslaget i skuffen for «Kan ikke vedtas», i hvert fall ikke uten endringer.

Per Olaf Lundteigen er ikke i tvil om hva de vil gjøre når saken kommer opp for avstemning i Stortinget rett før 17. mai.

– Denne bestemmelsen er vi helt klart imot. Den gir domstolene altfor stort handlingsrom og mulighet for å utøve skjønn i forhold til Stortingets rolle, og vil forskyve maktfordelingen mellom de to, sier Per Olaf Lundteigen.

Med Høyres 48 stemmer og Senterpartiets 10 stemmer, vil de to partiene ha nok stemmer til å blokkere et to tredjedels flertall på Stortinget. Lundteigen påpeker at det uansett for seint å endre den foreslåtte lovteksten, og vil bli svært overrasket om han ikke får Høyre med på å stemme ned forslaget.

– Vil føre til utglidning

– Høyre har jo vist at de er skeptiske til de fleste endringene i Grunnloven, fordi de ser på dette først og fremst som et kulturhistorisk dokument som er viktig å bevare. Så jeg regner med at dette forslaget faller, sier Lundteigen.

For Lundteigen er hensynet til de folkevalgtes innflytelse det viktigste i denne saken. Eller for å si med den norske parlamentarismens far, Johan Sverdrup, «All makt skal samles i denne sal».

– Jeg gjør gjerne hans ord til mine. Sverdrup er Venstres klippe, som Senterpartiet har stor tillit til også i dag. Vår grunnholdning er at alle store stridsspørsmål må løses gjennom politisk debatt og avklaringer, sier Lundteigen.

Arbeiderpartiet har på sin side ennå ikke bestemt seg, sier partiets saksordfører Jette F. Christensen.

– Spørsmålet om maktfordeling mellom Stortinget og domstolene er svært viktig. Dette er problemstillinger som vi tar på fullt alvor og som vi nå diskuterer i vår stortingsgruppe. Fordelen med å ta unntaksregelen inn i Grunnloven, er at Stortinget kan gi føringer for hvordan bestemmelsen skal fortolkes gjennom våre merknader og politiske forarbeider, sier Christensen.

Hun mener en av de store fordelene med endringene i Grunnloven, er at alle lover som berører menneskerettigheter nå blir samlet på ett sted. Dermed blitt det lettere for folk flest å få oversikt over lovverket.

– Vi har underskrevet en del internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Nå tar vi disse lovene hjem og gir dagens folkevalgte ansvaret å klargjøre rammene for rettslig fortolking. Det er et viktig bidrag for å sikre borgernes rettigheter for framtida, sier Jette F. Christensen.

– Mer aktpågivende

Lundteigen mener det er et grunnleggende dilemma om Høyesterett skal ha adgang til å overprøve Stortingets lover gjennom den såkalte prøvingsretten. Gjennom rettspraksis har Høyesterett siden 1860-tallet bestemt hvor grensene skal gå, uten at det har vært lovfestet. I forslaget til ny Grunnlov er det foreslått en ny paragraf 114 som vil lovfeste denne prøvingsretten.

– Prøvingsretten er mer allment anerkjent, så denne har vi ikke noen problemer med, sier Lundteigen.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. april 2014 kl. 10.06
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk