Lørdag 5. april 2014
VIL STEMME NED: Per Olaf Lundteigen (Sp) håper å få Høyre med seg på å stemme ned Grunnlovens nye paragraf 115, som åpner for at Stortinget kan vedta lover som begrenser Grunnlovens rekkevidde. Arkivfoto: Linda Bournane Engelberth
Full strid om Grunnloven
Undersak:

Mener Smith har misforstått

Jusprofessor Eivind Smith, som i går rettet skarp kritikk mot deler av det nye grunnlovsforslaget, får liten støtte fra sine juridiske kolleger.

Smith frykter at den foreslåtte paragraf 114, som handler om domstolenes rett til å overprøve Stortingets lover, vil føre til at Stortinget overfører makt til domstolene.

Men Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, mener Smith tar feil når han hevder at Stortinget vil innføre en helt ny rettspraksis ved å ta inn denne paragrafen.

– Poenget med dette forslaget er at den grunnlovsfester det som allerede er gjeldende rett i Norge. Siden 1860-tallet har Høyesterett gjennom rettspraksis bestemt hvordan Grunnloven er å forstå, om den kommer i konflikt med andre lover. Denne praksisen har aldri vært grunnlovfestet. Nå har Stortinget mulighet til å gjøre dette, sier Kierulf.

Jusprofessor Fredrik Sejersted gir Kierulf støtte. Han mener at det å grunnlovsfeste prøvingsretten vil gi de folkevalgte en unik mulighet til selv å være med på å utforme premissene for denne retten.

Heller ikke i kritikken av paragraf 115 finner Smith meningsfeller i Kierulf og Sejersted. Paragraf 115 vil gi Stortinget adgang til å vedta lover som begrenser grunnlovsfestede rettigheter, forutsatt at det er nødvendig for å ivareta «tungtveiende allmenne interesser». Smith mener denne paragrafen skaper usikkerhet om hvor langt rettighetene i Grunnloven kan trekkes. Sejersted mener det motsatte.

– Den nye paragraf 115 vil tvert imot skape økt klarhet og forutsigbarhet, sier han.

Etter flere års forberedelser fram mot ny grunnlov til 200-årsjubileet 17. mai er det full uenighet om innholdet i Grunnloven.

Kultur

– At det er splid og uenighet om de nye grunnlovsforslagene er en naturlig del av folkestyret. Men at vi ikke klarer å skape flertall for helt opplagte områder for endringer er leit, sier Per Olaf Lundteigen, Senterpartiets representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fram mot 17. mai skal Stortinget stemme over forslaget til ny Grunnlov i flere omganger, men mye tyder på Stortinget ikke vil greie å samle seg om det foreliggende grunnlovsforslaget. Allerede er det kjent at den planlagte moderniseringen av den gamle språkformen i Grunnloven ikke får flertall. SV har på sin side signalisert at de vil kjempe mot at Grunnloven skal ha en kristen formålsparagraf. Og i dag kommer Per Olaf Lundteigen på banen, og varsler sterk skepsis mot den nye paragraf 115 i Grunnloven.

Dette er en paragraf som vil åpne for at Stortinget kan vedta lover som begrenser Grunnlovens rekkevidde. Forutsetningen må være at det foreligger tungtveiende samfunnshensyn.

– Vi må være forsiktige med å utvide grunnlovens virkeområde, fordi det vil kunne føre til en avpolitisering og en svekkelse av folkestyret, sier Lundteigen.

Fakta

Grunnloven:

• 17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble signert på Eidsvoll.

• I anledningen jubileet vil Stortinget modernisere Grunnloven.

• Torsdag ble det kjent at det trolig ikke er flertall for å endre den gamle språkformen, etter at Høyre har bestemt seg for å gå imot en språklig modernisering.

• I går varslet Høyre at de er skeptiske til paragraf 114 og 115, som omhandler rekkevidden av Stortingets innflytelse på Grunnloven.

• Forslaget om språkendringer skal behandles på Stortinget 6. mai. Uka etter, bare noen dager før 17. mai, skal Stortinget votere over forslag om å nedfelle en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter i Grunnloven.

Kilder: stortinget.no/NTB

Får trolig Høyre med seg

Lundteigens uttalelse er et svar til jusprofessor Eivind Smith, som i gårsdagens Klassekampen kom med en kraftig advarsel til de folkevalgte på Stortinget. Han frykter at forslaget til ny Grunnlov vil overføre mer makt fra Stortinget til Høyesterett og domstolen i Strasbourg. I går sa Michael Tetzschner til Klassekampen at han hadde lagt forslaget i skuffen for «Kan ikke vedtas», i hvert fall ikke uten endringer.

Per Olaf Lundteigen er ikke i tvil om hva de vil gjøre når saken kommer opp for avstemning i Stortinget rett før 17. mai.

– Denne bestemmelsen er vi helt klart imot. Den gir domstolene altfor stort handlingsrom og mulighet for å utøve skjønn i forhold til Stortingets rolle, og vil forskyve maktfordelingen mellom de to, sier Per Olaf Lundteigen.

Med Høyres 48 stemmer og Senterpartiets 10 stemmer, vil de to partiene ha nok stemmer til å blokkere et to tredjedels flertall på Stortinget. Lundteigen påpeker at det uansett for seint å endre den foreslåtte lovteksten, og vil bli svært overrasket om han ikke får Høyre med på å stemme ned forslaget.

– Vil føre til utglidning

– Høyre har jo vist at de er skeptiske til de fleste endringene i Grunnloven, fordi de ser på dette først og fremst som et kulturhistorisk dokument som er viktig å bevare. Så jeg regner med at dette forslaget faller, sier Lundteigen.

For Lundteigen er hensynet til de folkevalgtes innflytelse det viktigste i denne saken. Eller for å si med den norske parlamentarismens far, Johan Sverdrup, «All makt skal samles i denne sal».

– Jeg gjør gjerne hans ord til mine. Sverdrup er Venstres klippe, som Senterpartiet har stor tillit til også i dag. Vår grunnholdning er at alle store stridsspørsmål må løses gjennom politisk debatt og avklaringer, sier Lundteigen.

Arbeiderpartiet har på sin side ennå ikke bestemt seg, sier partiets saksordfører Jette F. Christensen.

– Spørsmålet om maktfordeling mellom Stortinget og domstolene er svært viktig. Dette er problemstillinger som vi tar på fullt alvor og som vi nå diskuterer i vår stortingsgruppe. Fordelen med å ta unntaksregelen inn i Grunnloven, er at Stortinget kan gi føringer for hvordan bestemmelsen skal fortolkes gjennom våre merknader og politiske forarbeider, sier Christensen.

Hun mener en av de store fordelene med endringene i Grunnloven, er at alle lover som berører menneskerettigheter nå blir samlet på ett sted. Dermed blitt det lettere for folk flest å få oversikt over lovverket.

– Vi har underskrevet en del internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Nå tar vi disse lovene hjem og gir dagens folkevalgte ansvaret å klargjøre rammene for rettslig fortolking. Det er et viktig bidrag for å sikre borgernes rettigheter for framtida, sier Jette F. Christensen.

– Mer aktpågivende

Lundteigen mener det er et grunnleggende dilemma om Høyesterett skal ha adgang til å overprøve Stortingets lover gjennom den såkalte prøvingsretten. Gjennom rettspraksis har Høyesterett siden 1860-tallet bestemt hvor grensene skal gå, uten at det har vært lovfestet. I forslaget til ny Grunnlov er det foreslått en ny paragraf 114 som vil lovfeste denne prøvingsretten.

– Prøvingsretten er mer allment anerkjent, så denne har vi ikke noen problemer med, sier Lundteigen.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. april 2014 kl. 10.06
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk