Lørdag 5. april 2014
ALL MAKT: En sentral bestemmelse i moderne grunnlover, er prøvingsretten. Stortinget har nå en gylden mulighet til å grunnlovsfeste denne i Norge, skriver Anine Kierulf. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix
Ja, Stortinget – grip sjansen!
I jubileumsåret for Grunnloven bør prøvingsretten bli grunnlovsfestet, skriver Anine Kierulf.

Kronikk

Grip sjansen, ber Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen på lederplass 2. april, i forlengelse av en kronikk av Fredrik Sejersted dagen før. Adressat er Stortinget, og temaet er sjansen til å diskutere domstolenes prøvingsrett.

Oppfordringen er lett å slutte seg til.

Prøvingsretten er norske domstolers rett og plikt til å påse at den makt Stortinget har fått ved Grunnloven ikke utøves i strid med den makt Stortinget har fått ved Grunnloven. Den har vært en del av norsk statsrett i 150 år, men er lite diskutert. Den fremgår ikke av Grunn­lovens tekst, men har utviklet seg i praksis, på samme måte som parlamentarismen.

Parlamentarismen har vært en del av vår statsskikk siden 1880-tallet, litt kortere enn prøvingsretten. Drøyt hundre år på overtid ble parlamentarismen inntatt i Grunn­loven i 2007. I 2013 foreslo flere partiers representanter at også domstolenes konstitusjonelle kompetanse skulle stå i Grunnloven, fremfor «bare» å finnes i praksis. Det er dette forslaget som diskuteres nå. Ingen «dramatisk endring» eller «teknisk blunder» slik Eivind Smith uforklarlig synes å mene i Klassekampen 4. april.

Det som ikke ligger til vurdering, er å endre eller oppheve prøvingsretten. Ettersom prøvingsretten er såkalt «konstitusjonell sedvanerett», kan den ikke oppheves uten ved grunnlovs­endring. Den kan heller ikke endres dersom Stortinget – slik Braanen ser ut til å ønske – vil begrense den. Vel er slike stortingsdiskusjoner – forarbeider til lovene – en sentral kilde for forståelsen av norsk rett. Men om utsagn i Stortinget nå, som motsier de forarbeidene som ligger til grunn for forslagene fra 2013, skulle bli utslagsgivende, ville det undergrave et hensyn Braanen ellers virker opptatt av: det direkte demokrati.

Grunnlovsendringer etter Grunnlovens paragraf 112 krever nemlig ikke bare to tredjedels flertall i Stortinget, men også et mellomliggende valg. Poenget med at forslag må fremsettes før et valg, og vedtas etterpå, er nettopp at folket, direkte, skal ha sjansen til å si sitt om hvordan Grunnloven bør se ut. Endres forutsetningene for et grunnlovsforslag fra før til etter valget, over­kjøres dette prinsippet. En slik bevisst forakt for den sentrale folkedeltakelsesbestemmelsen i paragraf 112 ville være en underlig måte å feire 200 års folke­suverenitet på.

Men Stortinget kan selvsagt oppheve prøvingsretten ved et nytt grunnlovsforslag, om domstolene skulle «løpe løpsk». Faren for dette synes ikke umiddelbart overhengende. Norske domstoler har utøvd prøvingsrett i 150 år på en måte som i internasjonal sammenligning fremstår sindig, og som godt integrert i det politiske system.

Den «kraftige intensiveringen» av over­prøving som Klassekampen mener har funnet sted, består i at Høyesterett i perioden 2000–2010 i snitt overprøvde lover i cirka 1,7 saker årlig, mot 0,8 i tiåret før. I denne perioden økte imidlertid også antall saker om Grunnloven totalt, fra 87 til 118. Av de rundt 500 sakene Høyesterett avgjør årlig, fremstår antallet overprøvingssaker ikke alarmerende.

Forslag om å oppheve prøvingsretten er blitt fremsatt, fra venstresiden, i mellomkrigstiden. Da sammen med forslag om også å oppheve de to virksomme rettighetene i Grunnloven, nemlig eiendomsbeskyttelsen i paragraf 105 og tilbakevirkningsforbudet i paragraf 97. I motsetning til årets hyllest til Grunnloven, er denne perioden altså preget av en motstand ikke primært mot prøvingsretten, men mot Grunnloven selv som individvern mot flertallsmakt.

For den egentlige kilden til flertallets grenser er det konstitusjonelle paradoks: Grunnloven både konstituerer og begrenser folkevalgt makt. At ikke-valgte dommere skal kunne overprøve folkeflertall med Grunnloven i hånd, gir grunn for uro i en demokratiforståelse som bare har rom for flertallsstyre. Men slik er altså ikke vårt demokrati. Helt sentralt i den grunnloven vi i år feirer, er at den i tillegg til å gi Stortinget den lovgivende makt, også begrenser denne makten. Den prøvingsrettslige uro ligger dermed i ordningens fullbyrdelse av det konstitusjonelle paradoks.

I år, frem mot 17. mai, vurderes Grunnloven oppdatert på flere måter. Én begrunnelse er at det skal være lettere for folket å orientere seg om vår statsskikk enn det hittil har vært: De prinsipper som gjelder, men som nå finnes spredt i lover, konvensjoner og dommer, kan etter mai 2014 bli å finne samlet i vår grunnlov. Slik vil Norges formelle konstitusjon komme mer i takt med den reelle. Som en av verdens ledende grunnlovsforskere, Tom Ginsburg, beskrev under et foredrag i Oslo forleden: Norge beskytter reelt alt moderne konstitusjoner beskytter, men formelt ligger den norske Grunnloven nå langt etter sammenlignbare land.

Det er ikke rart, Grunnlovens alder tatt i betraktning. Men i jubileumsåret kan våre folkevalgte altså gjøre noe med dette. En sentral bestemmelse i moderne grunnlover, er prøvingsretten. Det er den som gjør at de øvrige rettigheter kan håndheves, om et simpelt flertall skulle ønske å omgå rettighetene uten først selv å endre grunnloven.

Slik er forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten nærliggende i en reform foreslått for å styrke menneskerettsvernet i Grunnloven. Rettslig sett spiller det liten rolle om prøvingsretten grunnlovsfestes i Norge eller «bare» finnes i praksis. Om våre stortingspolitikere ønsker å samle våre konstitusjonelle regler i Grunnloven, bør de imidlertid gripe sjansen til å grunnlovsfeste også prøvingsretten nå.

Anine Kierulf er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

anine.kierulf@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.51
Lørdag 18. august 2018
• En hel verden jublet da atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen, som trådte i kraft i januar 2016, ga internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet i...
Fredag 17. august 2018
• Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen...
Torsdag 16. august 2018
• Tidligere Frp-nestleder og fiskeriminister Per Sandberg hentet tirsdag fram alle tilgjengelige retoriske virkemidler – inkludert hans sedvanlige, sleivete overdrivelser – i sitt angrep på norsk presses dekning av hans Iran-tur og forholdet...
Onsdag 15. august 2018
• USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot Nato-allierte Tyrkia som savner sidestykke i moderne historie. Først vedtok Washington sanksjoner mot landets innenriks- og justisminister, som førte til sterk svekkelse av den...
Tirsdag 14. august 2018
• Per Sandberg trakk seg i går både som fiskeriminister og som nest­leder i Fremskrittspartiet. Bakgrunnen for avgangen er manglende varsling av en ferietur til Iran og brudd på sikkerhetsrutinene. Sandberg har likevel ikke vært alene om å...
Mandag 13. august 2018
• På lørdag trykket vi en artikkel om svensker som forlater bylivet for å lære seg å dyrke mat og slakte dyr selv. De frykter klimaendringer og systemkollaps, og tar saken i egne hender. «Det er litt som å sitte på et tog som man vet er på...
Lørdag 11. august 2018
• Fylkestinget i Troms avholdt i går ekstraordinært møte der det slo fast at Troms ikke vil delta i fellesnemnda uten Finnmark. Dermed er tvangssammenslutningen av de to nordligste fylkene sendt tilbake til regjeringen. Juss­professor Eivind...
Fredag 10. august 2018
• Historikeren Yoav Fromer, som underviser ved Tel Aviv-universitetet i Israel, skrev i The Washington Post 31. mai i år at Midtøsten ikke mangler demokrati. Det er i stedet for mye av det. I land som Tyrkia og Iran er det den folkelige...
Torsdag 9. august 2018
• The New York Times skrev i juli i år om den nye danske politikken for utsatte og innvandringstette bydeler og boligområder under tittelen «Harde nye lover for immigrantgettoer». Et av tiltakene som det ble satt et kritisk søkelys på, var...
Onsdag 8. august 2018
• Donald Trumps tidligere sjef­strateg, Steve Bannon, har i et intervju med magasinet GQ beskrevet en ny akse av land som står mot «det kristne vest» – Kina, Iran og Tyrkia. Han tar til orde for at USA og dets allierte må konfrontere og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk