Fredag 4. april 2014
Vil droppe forslag: Jusprofessor Eivind Smith er svært kritisk til forslaget om å grunnlovsfeste domstolenes rett til å overprøve lover som kommer i konflikt med Grunnloven. Foto: Christopher Olssøn
Jusprofessor mener endring i Grunnloven kan få store følger for Stortingets makt som lovgiver:
Advarer mot lovforslag
Undersak:

Høyre vurderer å skrote forslaget

Høyre på Stortinget mener det er all grunn til å ta jusprofessor Eivind Smiths bekymringer på alvor. Michael Tetzschner bekrefter at partiet nå vil gjøre en grundig gjennomgang av de mest omstridte bestemmelsene i forslaget til ny grunnlov, ikke minst paragraf 115 som gir Stortinget rett til å begrense menneskerettighetene i Grunnloven.

– Jeg må si at jeg deler mange av Smiths bekymringer. Derfor har vi foreløpig lagt denne paragrafen i kategorien «Kan ikke vedtas». Det vil i hvert fall ikke kunne skje uten en grundig gjennomtenkning og med eventuelle modifikasjoner, sier Michael Tetzschner, som er saksordfører for Høyre i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Han trekker også fram den nye paragraf 116. Denne åpner for at viktige bestemmelser i Grunnloven kan settes til side ved såkalt konstitusjonell nødrett, for eksempel ved krig eller andre kriser.

– Hva må til for at vi befinner oss i en krise? I en tid som vår egen, med aviser som skriver at det er krise hver gang vi ikke kvalifiserer oss til fotball-VM, så er dette et begrep som formelig roper på ytterligere presisering, sier Tetzschner.

– Smith mener domstolene vil få for mye makt til å begrense menneskerettighetene?

– Det er faktisk mulig for Stortinget å gi føringer for hvor grensa skal trekkes, blant annet ved å avgi flertallsmerknader til loven. Det tilhører også unntakene at en grunnlovsparagraf er så godt utredet som denne, ikke minst gjennom det arbeidet som Ytringsfrihetskommisjonen la til grunn. Men om dette er nok til å redde denne unntaksbestemmelsen er svært usikkert, sier Tetzschner.

Jusprofessor Eivind Smith frykter Stortinget vil gi fra seg råderetten over Norges grunnlov til Høyesterett og Europadomstolen i Strasbourg.

I anledning grunnlovsjubileet er Stortinget i ferd med å legge siste hånd på en omfattende modernisering av både språk og innhold i Grunnloven. Blant annet skal en rekke sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter nedfelles i Grunnloven. Etter flere år med forarbeid, utredninger og høringer, kaster en av landets fremste juseksperter inn en brannfakkel:

– Hvis Stortinget vedtar forslaget om å grunnlovsfeste domstolskontrollen med lover, vil det ifølge ordlyden inntre en dramatisk omlegging av rettspraksis. Men dette har neppe vært hensikten, og har i alle fall ikke vært offentlig debattert sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Heldigvis har Stortinget ennå tid til å se at det er tale om en teknisk blunder og dermed å unngå den, sier han.

Fakta

Grunnloven:

• 17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble signert på Eidsvoll.

• I anledningen jubileet vil Stortinget modernisere Grunnloven.

• I går ble det kjent at det trolig ikke er flertall for å endre den gamle språkformen, etter at Høyre har bestemt seg for å gå imot en språklig modernisering. Forslaget om språkendringer skal behandles på Stortinget 6. mai.

• Uka etter, bare noen dager før 17. mai, skal Stortinget votere over forslag om å nedfelle en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter i Grunnloven.

Kilder: stortinget.no/NTB

Kan forkaste lover

Bakgrunnen for Smiths bekymring er å finne i to nye paragrafer i Grunnloven som Stortinget skal ta stilling til løpet av våren.

Den ene er paragraf 114, som slår fast at Høyesterett har rett til å sette en lov som Stortinget har vedtatt til side hvis den strider imot bestemmelser i Grunnloven.

Fram til i dag har Høyesterett avgjort slike saker uten at Stortinget har gitt formell adgang til det i lovverket. Ved å forankre den såkalte prøvelsesretten i Grunnloven på den måten som nå er foreslått, vil styrkeforholdet mellom Stortinget og domstolene på sikt kunne bli endret på en måte som åpenbart ikke har vært Stortingets intensjon, mener Eivind Smith.

– Det Høyesterett har gjort hittil med sin rettspraksis, er å vurdere i enkelttilfeller hvorvidt anvendelsen av en lov har vært grunnlovsstridig. Men i forslaget som foreligger nå vil Stortinget åpne for at Høyesterett kan sette hele lovbestemmelsen ut av spill. Men dette er jo en lovgiveroppgave, sier Eivind Smith.

Han mener dette skillet er helt vesentlig, fordi det vil medføre at vi med et pennestrøk innfører en grunnlovstradisjon som vi ikke har hatt i Norge tidligere.

– I andre land er det en tradisjon for konstitusjonsdomstoler. Også Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK åpner for at domstolen i Strasbourg kan sette medlemslandenes lover til side, påpeker Smith.

– Uheldig modell

Den andre bestemmelsen i den nye grunnloven som juristene strides om er å finne i paragraf 115. Denne vil gi Stortinget adgang til å vedta lover som begrenser grunnlovsfestede rettigheter. Forutsetningen er at det er nødvendig for å ivareta «tungtveiende allmenne interesser» eller «andres menneskerettigheter», som det heter i lovforslaget.

I en kronikk i Klassekampen tidligere denne uka tar også jusprofessor Fredrik Sejersted opp denne bestemmelsen, som han mener representerer den viktigste endringen i grunnloven, uten at det har vært noe særlig offentlig debatt:

«Dette er det de fleste store og omstridte rettssakene vil bli avgjort på i årene som kommer», skrev professor Sejersted, som er tilhenger av den nye unntaksregelen.

Men Smith mener at også denne paragrafen er dypt problematisk og bør forkastes. Dette fordi den vil skape usikkerhet om hvor langt rettighetene i Grunnloven kan trekkes.

– Forslaget innebærer at Stortinget bes om å vedta en lang rekke rettigheter i grunnloven som det strengt tatt ikke kan stå inne for. Dette er en uheldig modell for en grunnlov og kan i verste fall kan få urovekkende konsekvenser.

Unntaksregelen vil dessuten gjelde for så godt som hele Grunnloven, og ikke bare de nye bestemmelsene om menneskerettigheter.

– Et eksempel på grunnleggende rettigheter som Stortinget ifølge forslaget vil kunne gi unntak for, er forbudet mot forhåndssensur i paragraf hundre. Dette er en bestemmelse som var svært radikal da den ble innført i 1814, og har vært ufravikelig i 200 år. Vi bør ikke benytte grunnlovsjubileet til å gå tilbake til situasjonen før 1814, sier Eivind Smith.

Overlater til domstolene

Smith frykter at våre folkevalgte gir fra seg råderetten over grunnlovens rekkevidde. For hvem skal avgjøre hva som må til for å sette grunnloven til side? Hvem skal trekke grensen for «tungtveiende allmenne hensyn», som det står i lovforslaget? I første omgang vil det være opp til norske domstoler med Høyesterett i spissen å avgjøre dette spørsmålet.

– Men dette er en politisk funksjon som domstolene ikke uten videre bør ha. Og i siste instans kan det bli domstolen i Strasbourg som får siste ord i saken. Med all respekt, domstolene er ikke noe særlig smartere enn deg og meg. Vi trenger domstolene, men vi behøver ikke å lage evangelier ut av dem, sier Eivind Smith.

Norge er fortsatt en fredelig plett på kartet, og de færreste ser for seg at Grunnloven kan bli utfordret eller satt til side. Men hva om den politiske situasjonen endrer seg radikalt i en ikke alt for fjern framtid? Grunnloven vi vedtar i år, skal sikre de sivile rettighetene til borgerne i mange årtier framover, i fred så vel som i krig, påpeker Smith.

– I Norge blir ikke våre verdier utfordret på samme måte som vi ser andre steder i verden, som i Egypt eller Ukraina. Men det kan endre seg, og da er det avgjørende at de rettighetene som grunnloven skal verne om står fast, mener Eivind Smith.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk