Tirsdag 1. april 2014
STYRKET FORHOLD: Tidsvinduet for det politiske Norge, her ved justisminister Anders Anundsen, til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. Foto: NTB SCANPIX
Rett og politikk i vår tid
RETT: Våre folkevalgte har de neste ukene en engangsmulighet til å påvirke forholdet mellom rett og politikk.

KRONIKK

I mai skal Stortinget i egenskap av grunnlovsgivende forsamling med to tredjedels flertall avgjøre om menneskerettighetsvernet i Grunnloven skal oppgraderes. Forslaget omfatter en lang rekke rettigheter, samlet i 27 paragrafer, hvorav noen gamle skal videreføres uendret, noen andre revideres kraftig, og en lang rekke nye tas inn.

Debatten så langt har mest handlet om de enkelte rettighetene. Skal det grunnlovsfestes rett til likebehandling, privatliv, arbeid, bolig, utdannelse, «tilfredsstillende levestandard», «nødvendig helsehjelp», «et miljø som sikrer helsen» og «kulturell identitet»? Skal Grunnloven verne om «iboende rett til liv» og om familien som «en grunnleggende enhet i samfunnet»? Og så videre. Listen er lang.

Dette er viktige spørsmål, og det er viktig at Stortinget tar stilling til hvert enkelt, og ikke bare ukritisk vedtar hele pakken. Mange vil mene at menneskerettighetene er iboende og ukrenkelige. Men hvilke rettigheter som skal vernes etter Grunnloven, og ikke minst hvor langt vernet skal rekke, er grunnleggende sett et politisk spørsmål, som Stortinget som grunnlovsgiver plikter å ha en begrunnet mening om.

Det er samtidig slående at de to viktigste paragrafene i hele forslaget så langt nesten ikke har vært diskutert i det offentlige rom. Det er de to generelle reglene som er foreslått i § 114 om domstolenes prøvelsesrett og i § 115 om Stortingets adgang til å gjøre unntak fra de fine nye rettighetene.

Etter norsk statsskikk har domstolene, med Høyesterett i spissen, rett og plikt til å sette lover gitt av Stortinget til side dersom de strider mot Grunnloven. Denne såkalte «prøvelsesretten» har ikke stått i Grunnloven, men er oppfunnet og utformet av Høyesterett selv, som konstitusjonell sedvanerett. Den oppsto første gang på 1800-tallet, men gikk ut av bruk i mellomkrigstiden, og ble først gjenopplivet i Kløfta-saken i 1976. Senere er læren videreutviklet i rettspraksis. De siste årene har et flertall i Høyesterett intensivert prøvingen ganske kraftig, og senket terskelen for overprøving av Stortingets lover. Det er en omstridt utvikling, som har skjedd under skarp dissens, og der Høyesterett selv er dypt splittet i synet på hvor langt man skal gå.

 

Slik prøvelsesrett er ikke noen selvfølge. I de fleste europeiske land oppsto den langt senere enn i Norge, og i noen gjelder den fortsatt ikke (Storbritannia, Nederland). Forholdet mellom juss og politikk varierer også mye. I Norden er Norge klart det land der domstolene går lengst i å etterprøve de folkevalgtes lovvedtak.

Så langt er det Høyesterett som har utformet prøvelsesretten, og dermed avgjort maktforholdet mellom seg selv og Stortinget. Men når dette nå skal inntas i en ny § 114 i Grunnloven, er situasjonen prinsipielt en helt annen. Nå har Stortinget som grunnlovsgiver en mulighet til å bestemme. Ordlyden i forslaget er kort og konsis, i tråd med vår grunnlovstradisjon. Men gjennom komiteinnstilling og debatt kan Stortinget før det treffer vedtak presisere sine forutsetninger, og legge tunge føringer på hvordan prøvelsesretten skal fungere i Norge i årene som kommer.

Hvilke kriterier mener Stortinget selv skal gjelde for overprøving? Er de folkevalgte enige i utviklingen de siste årene, mot stadig strengere etterprøving av deres lover? Vil de legitimere dagens tilstand, eller vil de selv være med på å legge føringer fremover?

Den nye unntaksregelen i § 115 vil i praksis være om mulig enda viktigere. Den nye rettighetskatalogen er utformet etter en mal som er ny i norsk statsrett, men kjent fra internasjonale traktater. Det er en totrinnsrakett. Først gis det en lang rekke rettigheter, som i utgangspunktet er svært vidtrekkende. Dernest har Stortinget i lovs form mulighet til å vedta begrensninger i rettighetene, så lenge man respekterer kjernen i dem. Kravet er at begrensningene «må være forholdsmessige og nødvendige for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter».

 

Dette er den magiske formelen. Dette er det de fleste store og omstridte rettssakene vil bli avgjort på i årene som kommer. Den nye § 115 er rettsteknisk et stort fremskritt, sammenlignet med den uklare rekkevidden av Grunnlovens nåværende rettigheter. Den gir en operativ mal, og er den ene bestemmelsen som hele reformen hviler på.

Samtidig reiser den spørsmål. Hvem står nærmest til å avgjøre hva som er «tungtveiende allmenne hensyn»? Politikerne eller juristene? Og hvem skal bestemme når en lov er «forholdsmessig og nødvendig» for å oppnå slike hensyn? Hvor langt bør Høyesterett gå i å overprøve Stortingets vurdering av dette? Skal Stortinget ha et handlingsrom, eller skal prøvelsen være total? Og skal dette fungere forskjellig fra rettighet til rettighet, eller gjelder samme terskel for alle?

Dette handler om å legge premissene for forholdet mellom juss og politikk i årene som kommer. Mellom demokrati og rettighetsvern. Mellom felles og individuelle interesser. Det kan og bør våre folkevalgte si noe om i forarbeidene til den nye § 115, før de vedtar den. Alternativet er å vedta den i blinde, og overlate veien videre til juristene.

 

Så langt i den politiske debatt er disse spørsmålene knapt nevnt. Dette er det fortsatt mulig å gjøre noe med. Men det haster. Partiene er nå inne i sin interne sluttbehandling av grunnlovsforslaget, og skal deretter forhandle bak lukkede dører. Komiteinnstillingen er ventet i begynnelsen av mai. Deretter er toget gått.

Tidsvinduet for det politiske Norge til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. I mai vil vi vite om våre folkevalgte har evne og vilje til det.

professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.12
Torsdag 18. januar 2018
• The Guardian hadde tirsdag en sak der det hevdes at Norge uoffisielt sender signaler til Brussel om at Storbritannia ikke bør få en avtale med EU som er bedre enn EØS-avtalen, der Norge som kjent er pålagt å ta inn alle EU-lover på...
Onsdag 17. januar 2018
• I Jeløya-plattformen åpner Høyre, Frp og Venstre for storstilt overføring av offentlig tjenesteproduksjon til private. Flere steder i erklæringen står det at det er viktig å hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til...
Tirsdag 16. januar 2018
«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang...
Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
Trond Giske trakk seg søndag kveld som nestleder og finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet; en beslutning som også satte tonen for gårsdagens sentralstyremøte i partiet. I det sentrale miljøet på Youngstorget...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk