Tirsdag 1. april 2014
STYRKET FORHOLD: Tidsvinduet for det politiske Norge, her ved justisminister Anders Anundsen, til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. Foto: NTB SCANPIX
Rett og politikk i vår tid
RETT: Våre folkevalgte har de neste ukene en engangsmulighet til å påvirke forholdet mellom rett og politikk.

KRONIKK

I mai skal Stortinget i egenskap av grunnlovsgivende forsamling med to tredjedels flertall avgjøre om menneskerettighetsvernet i Grunnloven skal oppgraderes. Forslaget omfatter en lang rekke rettigheter, samlet i 27 paragrafer, hvorav noen gamle skal videreføres uendret, noen andre revideres kraftig, og en lang rekke nye tas inn.

Debatten så langt har mest handlet om de enkelte rettighetene. Skal det grunnlovsfestes rett til likebehandling, privatliv, arbeid, bolig, utdannelse, «tilfredsstillende levestandard», «nødvendig helsehjelp», «et miljø som sikrer helsen» og «kulturell identitet»? Skal Grunnloven verne om «iboende rett til liv» og om familien som «en grunnleggende enhet i samfunnet»? Og så videre. Listen er lang.

Dette er viktige spørsmål, og det er viktig at Stortinget tar stilling til hvert enkelt, og ikke bare ukritisk vedtar hele pakken. Mange vil mene at menneskerettighetene er iboende og ukrenkelige. Men hvilke rettigheter som skal vernes etter Grunnloven, og ikke minst hvor langt vernet skal rekke, er grunnleggende sett et politisk spørsmål, som Stortinget som grunnlovsgiver plikter å ha en begrunnet mening om.

Det er samtidig slående at de to viktigste paragrafene i hele forslaget så langt nesten ikke har vært diskutert i det offentlige rom. Det er de to generelle reglene som er foreslått i § 114 om domstolenes prøvelsesrett og i § 115 om Stortingets adgang til å gjøre unntak fra de fine nye rettighetene.

Etter norsk statsskikk har domstolene, med Høyesterett i spissen, rett og plikt til å sette lover gitt av Stortinget til side dersom de strider mot Grunnloven. Denne såkalte «prøvelsesretten» har ikke stått i Grunnloven, men er oppfunnet og utformet av Høyesterett selv, som konstitusjonell sedvanerett. Den oppsto første gang på 1800-tallet, men gikk ut av bruk i mellomkrigstiden, og ble først gjenopplivet i Kløfta-saken i 1976. Senere er læren videreutviklet i rettspraksis. De siste årene har et flertall i Høyesterett intensivert prøvingen ganske kraftig, og senket terskelen for overprøving av Stortingets lover. Det er en omstridt utvikling, som har skjedd under skarp dissens, og der Høyesterett selv er dypt splittet i synet på hvor langt man skal gå.

 

Slik prøvelsesrett er ikke noen selvfølge. I de fleste europeiske land oppsto den langt senere enn i Norge, og i noen gjelder den fortsatt ikke (Storbritannia, Nederland). Forholdet mellom juss og politikk varierer også mye. I Norden er Norge klart det land der domstolene går lengst i å etterprøve de folkevalgtes lovvedtak.

Så langt er det Høyesterett som har utformet prøvelsesretten, og dermed avgjort maktforholdet mellom seg selv og Stortinget. Men når dette nå skal inntas i en ny § 114 i Grunnloven, er situasjonen prinsipielt en helt annen. Nå har Stortinget som grunnlovsgiver en mulighet til å bestemme. Ordlyden i forslaget er kort og konsis, i tråd med vår grunnlovstradisjon. Men gjennom komiteinnstilling og debatt kan Stortinget før det treffer vedtak presisere sine forutsetninger, og legge tunge føringer på hvordan prøvelsesretten skal fungere i Norge i årene som kommer.

Hvilke kriterier mener Stortinget selv skal gjelde for overprøving? Er de folkevalgte enige i utviklingen de siste årene, mot stadig strengere etterprøving av deres lover? Vil de legitimere dagens tilstand, eller vil de selv være med på å legge føringer fremover?

Den nye unntaksregelen i § 115 vil i praksis være om mulig enda viktigere. Den nye rettighetskatalogen er utformet etter en mal som er ny i norsk statsrett, men kjent fra internasjonale traktater. Det er en totrinnsrakett. Først gis det en lang rekke rettigheter, som i utgangspunktet er svært vidtrekkende. Dernest har Stortinget i lovs form mulighet til å vedta begrensninger i rettighetene, så lenge man respekterer kjernen i dem. Kravet er at begrensningene «må være forholdsmessige og nødvendige for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter».

 

Dette er den magiske formelen. Dette er det de fleste store og omstridte rettssakene vil bli avgjort på i årene som kommer. Den nye § 115 er rettsteknisk et stort fremskritt, sammenlignet med den uklare rekkevidden av Grunnlovens nåværende rettigheter. Den gir en operativ mal, og er den ene bestemmelsen som hele reformen hviler på.

Samtidig reiser den spørsmål. Hvem står nærmest til å avgjøre hva som er «tungtveiende allmenne hensyn»? Politikerne eller juristene? Og hvem skal bestemme når en lov er «forholdsmessig og nødvendig» for å oppnå slike hensyn? Hvor langt bør Høyesterett gå i å overprøve Stortingets vurdering av dette? Skal Stortinget ha et handlingsrom, eller skal prøvelsen være total? Og skal dette fungere forskjellig fra rettighet til rettighet, eller gjelder samme terskel for alle?

Dette handler om å legge premissene for forholdet mellom juss og politikk i årene som kommer. Mellom demokrati og rettighetsvern. Mellom felles og individuelle interesser. Det kan og bør våre folkevalgte si noe om i forarbeidene til den nye § 115, før de vedtar den. Alternativet er å vedta den i blinde, og overlate veien videre til juristene.

 

Så langt i den politiske debatt er disse spørsmålene knapt nevnt. Dette er det fortsatt mulig å gjøre noe med. Men det haster. Partiene er nå inne i sin interne sluttbehandling av grunnlovsforslaget, og skal deretter forhandle bak lukkede dører. Komiteinnstillingen er ventet i begynnelsen av mai. Deretter er toget gått.

Tidsvinduet for det politiske Norge til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. I mai vil vi vite om våre folkevalgte har evne og vilje til det.

professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.12
Lørdag 23. juni 2018
• Torsdag ble det klart at regjeringen overkjører finnmarkingenes krav om stopp i sammenslåings­prosessen med Troms. I stedet setter kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) ned en fellesnemnd for Troms og Finnmark, der...
Torsdag 21. juni 2018
• «Når Mexico sender sine folk, sender de ikke de beste», sa Donald Trump da han for tre år siden lanserte seg som presidentkandidat i USA. «De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, antar jeg, er...
Onsdag 20. juni 2018
• Danskene er nå blant de mest EU-positive i Europa, så lenge de får beholde de særskilte forbeholdene overfor unionen. Danmark har tatt forbehold mot å delta i EUs forsvarssamarbeid, euroen, overstatlig rettspolitikk og mot at...
Tirsdag 19. juni 2018
• VG hadde et oppslag lørdag der avisa gjør en stor sak ut av at Aps Anniken Huitfeldt i et møte med amerikanske forsvarsfolk gjorde en morsomhet ut av at Nato-sjef Jens Stoltenberg kunne gjøre comeback som Ap-leder. Aps tidligere...
Mandag 18. juni 2018
• I forrige uke ble det klart at regjeringen åpner for å doble antallet amerikanske soldater som skal være utstasjonert på norsk jord de neste fem årene. En annen side av den stadig tettere tilknytningen til USA, er forventningene til at...
Lørdag 16. juni 2018
• Andelen innbyggere med høyere utdanning har aldri vært høyere i Norge, skriver Kommunal Rapport basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. 33,4 prosent av befolkningen over 16 år har nå minst treårig høyere utdanning fra universitet eller...
Fredag 15. juni 2018
• Mímir Kristjánsson skriver i boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» at Arbeiderpartiet tidligere så seg selv som en representant for «det store arbeidende folk». Ja, partiet kompromisset med storkapitalen, men kontrakten med velgerne var at...
Torsdag 14. juni 2018
• Topplederne i åtte store statlige selskap fikk til sammen nesten 100 millioner kroner i lønn i fjor. Seks ledere i statlig eide selskaper tjente over ti millioner kroner. Det kom fram i statens eierskapsmelding som ble presentert denne...
Onsdag 13. juni 2018
• Regjeringen går inn for mer enn en dobling av antallet US Marines i Norge, fra 330 til 700 soldater. De skal ikke bare være stasjonert på Værnes i Trøndelag, men også på Setermoen i Indre Troms. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og...
Tirsdag 12. juni 2018
• Det politiske landskapet endrer seg sterkt i flere land. I Sverige, som har riksdagsvalg til høsten, tegnes det nå et bilde av tre nærmest jevnstore partier, Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna. På forrige ukes...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk