«Angi slavene som møbler, og la dem som sådanne tre inn i samfunnet». Slik lyder artikkel 44 i Code Noir, loven for slavehold i de franske koloniene, undertegnet av Ludvig 14. i 1685. Parallelt med at opplysningsfilosofien og med den kimen til de moderne menneskerettighetene vokste fram, var de europeiske statene opptatt av å lovregulere en storstilt felles forretningsvirksomhet: den transatlantiske slavehandelen, også kalt «det afrikanske Holocaust». Mellom 1501 og 1867 hentet europeiske skip horder av mennesker – antall ofre er estimert til 12,5 millioner – fra Afrikas kyster. De ble satt i lenker, brakt til koloniene i Amerika og solgt som arbeidskraft til europeiske plantasjeeiere. Slavearbeidet sikret europeiske kongedømmer store inntekter og forsynte borgerne med nye og moderne luksusvarer som sukker, kaffe og kakao. Slavene ble fullstendig frarøvet sin frihet. De så aldri sine hjemland igjen.